Redigerer
Marsipan
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == Ordet marsipan kommer fra italienske ''marzapane'', «godteriboks», igjen avledet fra [[middelalderlatin]] ''matapanus'', «liten boks», eldre hadde det betydningen «mynt som bar bildet av Kristus på tronen». På italiensk ble det endret via folkelig [[etymologi]] til (feilaktig og av usikker opphav) å komme fra latinske ''Marci panis'', «Markusbrød».<ref> [http://etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=Marzipan «marzipan (n.)»], ''Online Encymology Dictionary''</ref> Marsipan er kjent så tidlig som år [[900]]. Konfektmakere lagde en søt mandeldeig av mandler og sukker, noe som ble svært populært. I senere århundrer ble mandelmassen fremstilt av apotekere, særlig i den nordlige delen av Europa. På 1600-tallet er [[mandelmasse]] beskrevet i apotekernes bøker som et middel mot søvnløshet. Vidundermiddelet var kun tillatt å fremstille i små mengder, av kyndige apotekere. Marsipan ble etter hvert sett på som en luksusvare, og man begynte å gi hverandre små kaker av marsipan i gave for å vise sin velstand. De velstående visste godt hvilken delikatesse (og status) det ga, og serverte ofte marsipan som konfekt på sine fester. For å forhindre at den søte mandelmassen ble en «folkelig» godsak ble et forbud vedtatt mot å gi marsipan som dåpsgave i [[Leipzig]] i [[1661]]. I [[Nederland]] har marsipanen vært kjent siden [[1600-tallet]], og der knyttes den særlig til feiringen av [[Nikolas av Myra|Sint Niklaas]] den [[6. desember]], en stor festlighet i landet og som på en særlig måte er barnas fest. [[Fil:Catedral de Toledo - Réplica en mazapán.jpg|thumb|250px|left|Replika av katedralen i [[Toledo]], laget av spansk toledomarsipan.{{Foto|Johnbojaen}}]] I [[Andalucía]] i [[Spania]] var det meget tidlig marsipanfremstilling. Den spanske marsipan (mazapán) er langt hardere enn den tyske variant. De mest kjente spanske variantene er ''Mazapán de Toledo'' og ''Mazapán de Soto''. Toledomarsipanen er opphavsbeskyttet; den må komme fra [[Toledo (provins)|provinsen Toledo]]. I Skandinavia var lenge marsipan fra Lübeck den desidert best kjente utenlandske kvalitetsmarsipanen. I [[Lübeck]] var det fra lang tid tilbake en ledende marsipanproduksjon. I 1786 grunnla konditoren ''Johann Gerhard Maret'' sin bedrift der. Da han døde i 1804 etterlot han en svært ung sønn, slik at det ble en erfaren mangeårig lærling, ''Johann Georg Niederegger'', som en stund hadde ansvaret for driften av konditoriet. I 1822 overtok endelig ''Peter August Maret'' firmaet, og ''[[Niederegger]]'' grunnla sin egen bedrift. Niederegger-marsipanen ble snart velkjent både nasjonalt og internasjonalt. Også et dusin andre marsipanprodusenter slo seg opp, og befestet Lübeck som marsipanbyen fremfor noen. En annen (tidligere) tysk by med navngjeten marsipan var [[Königsberg]]. [[Königsberger Marzipan]] er fremdeles et begrep i Tyskland, men den fremstilles nå annetsteds; Königsberg er nå den russiske byen [[Kaliningrad]]. Mens Lübeckmarsipan er rettslig opphavsstedsbeskyttet er Königsbergmarsipanen kun typebeskyttet. I Tyskland skjelnes det mellom ulike kvaliteter av marsipan etter andelen mandler. Utgangspunktet er den såkalte "marsipanråmasse" (minst 65 prosent mandler og maks. 35 prosent sukker, eller forenklet sagt to deler mandler og en del sukker)<ref>{{Kilde www|url=https://www.test.de/Marzipan-Edler-als-erwartet-1069060-1069061/|tittel=Marzipanqualitäten - Je mehr Mandeln, desto hochwertiger - Stiftung Warentest|besøksdato=2021-01-10|fornavn=Stiftung|etternavn=Warentest|språk=de|verk=www.test.de}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://www.deutsche-lebensmittelbuch-kommission.de/fileadmin/Dokumente/leitsaetzeoelsamen.pdf|tittel=Leitsätze für Ölsamen und daraus hergestellte Massen und Süßwaren (Deutsche Lebensmittelbuch-Kommission)|besøksdato=10.01.2021|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|url-status=yes}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://www.niederegger.de/marzipan/handwerkskunst/|tittel=Marzipan Handwerkskunst - Niederegger Lübeck|besøksdato=2022-02-15|språk=de|verk=www.niederegger.de}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://lebensmittelpraxis.de/warenkunden/29658-warenverkaufskunde-marzipan.html|tittel=Warenverkaufskunde - Marzipan|besøksdato=2022-02-15|dato=2021-01-17|fornavn=Hedda|etternavn=Thielking|språk=de-de|verk=Lebensmittelpraxis.de}}</ref>. Marsipanråmassen kan blandes med opp til den samme mengden sukker. Marsipan som inneholder minst 70 prosent marsipanråmasse, kalles ''Edelmarzipan''. Edelmarsipanen fra Lübeck (Lübecker Edelmarzipan) inneholder minst 90 prosent marsipanråmasse, dvs. mandelandelen i 100 g marsipan (= 90 g marsipanråmasse og 10 g sukker) er da 58,5 prosent. [[Danmark]]s mest kjente marsipan, [[Odense Marcipan]], kom fra et firma som ble grunnlagt i [[1909]]. Denne marsipanprodusenten, som siden 1961 har vært «kongelig hofleverandør», ble oppkjøpt av det norskeide konsernet [[Orkla ASA|Orkla]] i 1991. De største produsentene av marsipan i Norge er [[Nidar]], [[Freia]] og [[Hval sjokoladefabrikk|Hval]]. Foruten disse, har man i butikkene et stort utvalg av produkter fra utenlandske produsenter også; deriblant [[Anthon Berg]], [[Göteborgs marsipanfabrik]], [[Horst Schluckwerder]] og Lübecker Katzenzungen fra [[Carstens]].<ref>{{Kilde www|utgiver=DinSide.no|forfatter=Karoline Brubæk|utgivelsesdato=3. desember 2004|tittel=Marsipansjokket|url=http://www.dinside.no/php/art.php?id=112986|besøksdato=7. november 2007|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20050831211035/http://www.dinside.no/php/art.php?id=112986|arkivdato=2005-08-31|url-status=død}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon