Redigerer Marshallplanen (avsnitt)

== Historie ==
Planen ble lansert av Marshall i en tale ved [[Harvard University]] 5. juni 1947.<ref name="SSB1998" /> Den ble vedtatt av kongressen i 1948 og sanksjonert av president [[Harry S. Truman]] 3. april 1948.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/event/Marshall-Plan|tittel=Marshall Plan {{!}} Summary & Significance {{!}} Britannica|besøksdato=2022-04-03|dato=2021-08-17|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2021-08-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210817141443/https://www.britannica.com/event/Marshall-Plan|url-status=unfit}}</ref> Hjelpeprogrammet ble snart omtalt som Marshallplanen. Hele Europa&nbsp;&ndash; i tillegg til [[Sovjetunionen]]&nbsp;&ndash; fikk tilbud om hjelpen, som innebar at USA aktivt skulle gå inn med økonomisk støtte for å få landene på fote mot at de åpnet for mer frihandel. Med unntak av [[Spania]] og [[Finland]] takket alle de vestlige landene ja til støtten, mens [[Sovjetunionen]] sa nei. I tillegg nektet alle de [[Øst-Europa|østeuropeiske landene]] å motta støtten.{{Sfn|Ellingsen|1997|s=25}}

Det var totalt 16 land som sluttet seg til Marshallplanen: [[Storbritannia]], [[Frankrike]], [[Tyskland]] ([[Vest-Tyskland]]), [[Italia]], [[Territorio libero di Trieste|Trieste]], [[Nederland]], [[Belgia]], [[Luxembourg]], [[Østerrike]], [[Danmark]], [[Norge]], [[Hellas]], [[Sverige]], [[Sveits]], [[Tyrkia]], [[Irland]], [[Portugal]] og [[Island]].<ref name=":0" />

I løpet av de fire neste årene (1948–1952) utbetalte USA omtrent 13 milliarder dollar,<ref name="SSB1998" /> hvor Frankrike og Storbritannia fikk til sammen fem milliarder.{{sfn|Schain|2001}} Det var [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling|«Organisasjonen for økonomisk samarbeid i Europa»]] (OEEC) som bestemte hvor mye hvert enkelt land skulle få.<ref name="SSB1998" /> Utbetalingen skjedde i form av både lån og gaver.<ref name="SSB1998" /> Gavene var hovedsakelig ren kapital, men også mye industri- og landbruksutstyr som kunne fremskynde den økonomiske veksten.{{Trenger referanse}}

USA selv tjente også godt på dette, da de europeiske landene etter hvert ble betalingsdyktige og kunne kjøpe mer utstyr fra USA. Norge mottok i denne fireårsperioden 439&nbsp;millioner&nbsp;dollar ifølge [[Statistisk sentralbyrå]] – av disse var 11&nbsp;% lån og resten gaver.<ref name="SSB1998" /> I dagens pengeverdi (2022) tilsvarer dette omkring 70 milliarder kroner.<ref>[https://www.smartepenger.no/kalkulatorer/939-inflasjonskalkulator Smarte Penger - ''Inflasjonsberegning''] (beregnet fra 1950 til 2022), besøkt 3. april 2022.</ref>