Redigerer
Marmorøyen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[Fil:Marmor 1.webp|miniatyr|Marmorøyen.]] [[Fil:Berg 12 0.jpg|miniatyr|«Hope Marmor Værk». [[Akvarell]] av [[Johan F. L. Dreier|J.F.L Dreier]] i 1827.]] Øyen hørte i flere [[generasjon]]er til familien Lilienskiold, og i 1704 drev den danske [[oberstløytnant]]en Peder Montagne Lilienskjold (1667-1725)<ref>[http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Lilienskjold/Lilienskiold.htm Lilienskjold i anetavle]</ref> marmorbruddet i [[Mosterhamn]] med [[enerett]] til marmordrift i en omkrets på tolv mil derfra. Marmorårene på [[Hop (Fana)|Hop]] og [[Paradis (Bergen)|Paradis]] lå innenfor, og Lilienskjold drev derfor også disse, i konflikt med eierne av Hop og [[Storetveit]] som ønsket å drive bruddene selv og derfor protesterte mot Lillienskjolds [[privilegium|privilegier]]. To marmorsager i Hopsfossen like ved tok også imot marmor fra åren inne ved det nåværende [[Paradis (Bergen)|Paradiskrysset]]. Fra Hop ble marmoren fraktet i småbåter over Nordåsvannet til Straume, og derfra med skip videre, først og fremst til [[København]], til [[Christiansborg Slot|Christiansborg slott]] i 1730-årene, og i 1740-årene til byggingen av [[Marmorkirken]]. Driften ble lagt ned i 1750-årene og fram til [[Werner Christie (1746–1822)|Werner Hosewinkel Christie]] kjøpte øyen og driften i 1775. Da Christie kjøpte Hop i 1784, kom marmoruttakene i gang igjen, både på Hopsholmen og i Korsdalen på Paradis med fire ansatte. De to marmorsagene på Hop var i drift frem til Christies død i 1822.<ref>[https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/kulturminner-i-bergen/skriftserie-og-publikasjoner/kulturminnegrunnlag/kulturminnegrunnlag-kommunedelplan-for-ny-paradis-hop-nesttun-og-nesttun-vest] ''Kulturminnegrunnlag: Kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest'' (s. 40)</ref> Etter 1816 ble det hentet ut lite marmor, og driften ble nedlagt for godt i 1850-årene.<ref name="BergenFriluftsråd2018-12">[https://friluftsforvaltning.avinet.no/WebServices/generic/Media.asmx/Download?uuid=a2ba515e-f8d5-4e09-aee5-69c5c1b2d3ef «Årsrapport 2018: Bergen og Omlands Friluftsråd»], s. 12</ref> Rundt 1900-tallet ble det bygget 2 broer mellom Marmorøyen og Flatøyen gjennom øyen Lille Flatøyen mellom dem. Disse broene ble ødelagt i 1970-årene av ukjente årsaker. Mellom 1980 og 2005 ble broen fra Flatøyen til Lille Flatøyen rekonstruert, og i 2018<ref name="BergenFriluftsråd2018-12"/> ble broen fra Lille Flatøyen til Marmorøyen også rekonstruert.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon