Redigerer Marki (avsnitt)

== Etymologi og historie ==
[[Fil:Gero.png|thumb|left|upright=0.7|Gero den store (død 965), tysk adelsmann som styrte innledningsvis et beskjedent grenseområde i sør for Sachsen-Anhalt som han ekspanderte til et stort område som fikk navn etter ham, ''marca Geronis''.<ref>Thompson, James Westfall (1928): ''Feudal Germany'', bind II. New York: Frederick Ungar Publishing Co., s. 639–640.</ref> Tittelen markgreve ble gjeninnført som en ærestittel etter ham.]]
Ordet marki fra fransk fra [[fransk]] ''marquis'', av [[gammelfransk]] ''marchis'',<ref name="naob"/> sistnevnte i betydningen «hersker over et grenseområde», på slutten av 1200- eller begynnelsen av 1300-tallet. Det franske ordet ble avledet fra ''marche'' («grense»), selv stammet fra det [[middelalderlatin]]ske ''marc''a («grense»), som det moderne engelske ordet ''march'' også stammer fra.<ref>[https://www.etymonline.com/word/march «march (n.2)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Mark, fra [[norrønt]] ''mǫrk'', fra [[gammelhøytysk]] ''marka'', «grense, grenseland», av [[germansk]] ''*markō'', «rand, grense», var en betegnelse for et grenseområde eller et grenseland,<ref name="Caprona_markgreve"/> gjerne ved topografiske trekk som mark, utmark, og skog,<ref>[https://naob.no/ordbok/mark_1 «mark»], ''NAOB''</ref> eksempelvis [[Danmark]] med [[Den dansk-tyske grense|den historiske grensen]] mot [[Tyskland]].<ref>[https://kum.dk/kulturomraader/kultursamarbejde-og-aftaler/sydslesvigudvalget/historie «Det dansk-tyske grænseland: Sydslesvig og tilknytningen til Danmark år 800-1920»], ''Kulturministeriet'' (Danmark)</ref> Markien var da en grenseguvernør.<ref name="Caprona_markgreve"/>

Grenseområdet mellom England og Wales heter ''Welsh March'' (på middelalderlatin ''Marchia Walliae'')<ref name="Welsh">Hull, Lisa (1995): [https://www.castlewales.com/march.html «The Welsh Marches»], ''Castlewales.com''</ref> og var ofte urolig med angrep begge veier. [[Offas dike]] var et  forsvarsverk i dette området som ble bygget allerede på [[700-tallet]]. Den engelske kongen hadde behov for en sterk adelsmann i grenseområdet som kunne fungere både som en buffer og slå tilbake angrep.<ref name="Welsh"/> Tilsvarende for ''Scottish Marches'' hvor kontrollen var gitt til en ''Earl of March''.<ref>McNeill, Ronald John (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/March,_Earls_of «March, Earls of § II Scottish Marches»], ''Encyclopædia Britannica''. Bind. 17 (11. utg.); s. 687–688.</ref> Skillet mellom guvernører av grenseområder og indre territorier ble gjort allerede ved grunnleggelsen av [[Romerriket]] da noen provinser ble satt til side for administrasjon av [[det romerske senatet]] og mer upasifiserte eller sårbare provinser ble administrert av keiseren. Titlene «hertug» og «greve» ble på samme måte skilt ut som adelsranger i [[Østromerriket|Det bysantinske riket]], med ''dux'' (bokstavelig talt «leder») som ble brukt for en provinsiell militærguvernør og rangen av kommer (bokstavelig talt «ledsager», det vil si av keiseren) gitt til lederen av en aktiv hær langs grensen.<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/dux «dux»], ''Merriam-Webster''</ref>

En kvinne som er tittelinnehaver eller er gift med en marki kalles formelt for en ''markise'', men ettersom markise er mer kjent som skjerm over vindu eller veranda<ref>[https://naob.no/ordbok/markise_2 «markise»], ''NAOB''</ref> er det lite benyttet i Norge (som heller ikke har adel) grunnet åpenbar forveksling.<ref>[https://ordbokene.no/bm/search?q=markise&scope=ei «markise»], ''Ordbøkene''. Sitat: 1) «kone eller datter til en marki»; 2; «solseil, skjerm over vindu, dør eller veranda». Formen «markisinne» som noen ganger brukes på norsk er feilaktig, men forekommer på svensk og nederlandsk.</ref>