Redigerer Marius’ militærreformer (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Fram til det siste tiåret av 2. århundre f.Kr. var de kravene for å bli en romersk soldat i republikkens tjeneste meget strenge:

* Han måtte være medlem av femte samfunnsklasse eller høyere; ''adsidui'', «skattebetaler».<ref> [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0060%3Aentry%3Dadsiduus «Adsiduus»] i: Charlton T. Lewis: ''An Elementary Latin Dictionary''</ref>
* Han måtte eie egen eiendom verdt 3500 [[Sestertius|sesterces]].
* Han måtte betale for egne våpen og utrustning.

I særdeleshet førte det til en divisjon blant de romerske samfunnsklasse, adskilt fra den vanlige [[plebeier]]/[[patrisier]]-inndelingen hvor fire standardiserte enhetstyper (basert på hvor mye penger soldaten kunne benytte på egne våpen og utrustning) som utgjorde hver legion:

* ''[[Velites]]'' – 5. klasse ''proletarii'', de fattigste og ofte de yngste borgerne som ikke hadde råd til et ''[[gladius]]'', et skjold, en hjelm eller rustning. De var spydkastende [[tiraljør]]er i kortvarige mobilisering som løp foran den romersk kamplinjen, kastet sine spyd for å avlede fienden mens ''hastati'' avanserte og de trakk seg deretter raskt tilbake gjennom linjene til bakerst av hæren. De var ikke forventet eller utstyrt for holde noen posisjon kamplinjen.
* ''[[Hastati]]'' – 4. klasses borgere som hadde råd til grunnleggende rustning, et lite skjold og en ''gladius''. Første rekke med tungt (teknisk medium) infanteri i den førmarianske legion, ''hastati'' var forventet å holde fronten av kamplinjen i midten av slaget, og var vanligvis unge og aggressive menn av midtre og lavere midtre klasse.<ref>Southern, Pat (2007): ''The Roman Army: A Social and Institutional History''. Oxford University Press, ISBN 0-19-532878-7, s. 92.</ref> Deres lettere rustning og posisjon i første rekke førte uunngåelig at de fikk størst skader, drepte og sårete, i et hvert slag, men god innsats (og overlevelse) betydde mulighet til å bli forfremmet til principes og sosial mobilitet oppover i fredstid.
* ''[[Principes]]'' – 3. klasses borgere som hadde råd til et fullt sett førsteklasses rustning, et stort skjold, og en bronsehjelm i tillegg til deres sverd.<ref>Southern, Pat (2007): ''The Roman Army: A Social and Institutional History''. Oxford University Press. ISBN 0-19-532878-7, s. 90.</ref> De ble betraktet som kjernen i den førmarianske legionen, og var den førmarianske enheten som mest lignet på den standariserte legionær som de marianske reformene til sist frambrakte. De sto rett bak ''hastati'' og avløste dem i frontlinjen om de ikke greide å bryte fiendens formasjon på egen hånd, noe som var vanlig. Ved å la fienden slite seg ut mot de lettere ''hastati'' før de møtte ''principes'' viste seg vanligvis å være en avgjørende vellykket strategi.
* ''[[Triarii]]'' – den siste infanterienhet var begrenset til erfarne veteraner fra principes og forankret hele den romerske kamplinjen. De kjempet med spyd på omtrentlig samme måte som de greske [[hoplitt]]er, om enn ikke med samme langtrekkende våpen, i enden av formasjonene. De ble betraktet eliteinfanteriet i den førmarianske legion og var vanligvis ikke nødvendig å sette i kamp, unntatt som siste utvei om ''hastati'' og ''principes'' ikke kunne bryte fiendens linjer, og ble tvunget til å trekke seg tilbake.<ref> Historia Civilis (2015): [https://www.youtube.com/watch?v=3iz1_UwD2Fw Roman Battle Tactics]</ref> Det faste romerske uttrykket ''ad triarios redisse'' («ikke fall tilbake til triarii») ble benyttet for å referere til et siste, kraftfullt forsøk på kjempe seg ut av en desperat situasjon.<ref>Smith, William (1859): [https://books.google.com/?id=HcMPAAAAYAAJ ''A Dictionary of Greek and Roman Antiquities'']. Little, Brown, and Co. ISBN 0-89341-166-3, s. 495</ref>
* ''[[Ridder (romersk)|Equites]]'' – rike borgere av rytterenhet som hadde råd til en [[hest]]. De var et lett [[kavaleri]] som bar en lett lanse eller spyd i en hånd. De utgjorde den nedre av to aristokratiske samfunnsklasser i antikkens Roma, rangert under [[Patrisier|patriserne]] (''patricii'').<ref>Brunt, P.A. (1983): «Princeps and Equites» i: ''The Journal of Roman Studies'' '''73''', s. 42–75. doi:[https://dx.doi.org/10.2307%2F300072 10.2307/300072]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/300072 300072].</ref> De avanserte langs flankene av infanterilinjen og hadde til hensikt å bryte opp fiendens enheter av [[tiraljør]]er og kastevåpen, og forfølge styrker som hadde blitt jagd av infanteriet. De var også legionens primære rekoniseringsenhet og speidere.<ref> [[Polybios]]: ''[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/e/roman/texts/polybius/6*.html ''Histories'', Book 6]'' Penelope.uchicago.edu. </ref>

I tider hvor krig truet ville de valgte [[Romersk konsul|konsuler]] bli gitt ansvaret å rekruttere en hær fra de tilgjengelige borgerne i republikken. Som en regel ville en av de to konsulene lede denne hovedsakelige frivillige hæren i kamp. Som man kan tenke seg var det ikke alle av de valgte konsulene som hadde den nødvendige dyktigheten i å lede en hær. Eksempelvis i 113 f.Kr. ble konsul Gnaeus Papirius Carbo beseiret i [[slaget ved Noreia]] av invaderende stammer av [[kimbrerne]] og [[teutonerne]]. Det ble fulgt av en langvarig krig i Nord-Afrika mot kong [[Jugurtha]] av [[Numidia]]. Konsul [[Quintus Caecilius Metellus Numidicus]] ble sendt for å beseire Jugurtha. Metellus tapte aldri noen hær og vant en del kamper, men etter to år hadde han heller ikke oppnådd noe avgjørende seire. Gaius Marius, en av hans [[Legatus|legater]], anmodnet om å bli løst fra sine plikter slik at han kunne vende tilbake til Roma og stille til valg som konsul mot slutten av 108 f.Kr.

Da Marius ble junior konsul i 107 f.Kr. og ble utnevnt til oppgaven med å fullføre krigen mot Jugurtha, hadde han ingen hær. Den hæren som Metellus hadde kommandert i Afrika ble gitt til senior konsul [[Lucius Cassius Longinus]] for å slå tilbake kimbrerne, som på nytt hadde angrepet den romerske provinsen [[Gallia Transalpina]] («Gallia på andre siden av Alpene»). Marius hadde ingen tropper å føre krig med i Afrika da egnete borgere fra hvor han kunne rekruttere en hær var hardt redusert og rammet av tidligere militære katastrofer og ekspansjonen av [[Latifundio|''latifundia'']] på kostnad av de små landeierne. For å overvinne dette problemet innførte Marius en rekke reformer.

=== Borgermilitsen ===

Før Gaius Marius' militærreformer, som startet i år 107 f.Kr, fungerte den romerske hæren som en borgermilits. Det vil si at utskrevne mannlige romerske borgere kjempet i hæren uten å ha fått profesjonell trening. I den tradisjonelle borgermilitsen ble borgere innkalt og rekruttert til hæren ved militære behov. Når kriger, eller direkte farer, var over ble hærene oppløst. Borgermilitsen var basert på klasseinndeling. Det vil si at borgere som hadde tilstrekkelig med eiendom ble kvalifisert til hæren. Blant annet måtte borgerne selv finansiere sitt eget utstyr og de ble rekruttert fra de forskjellige samfunnsklassene. Samfunnsklassene regulerte hvem som hadde råd til hva - og hvordan oppstillinger og formasjoner skulle være<ref>{{Kilde www|tittel = Polybius, Histories, book 6, Arms of the Other Soldiers|url = http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%253Atext%253A1999.01.0234%253Abook%253D6%253Achapter%253D23 |verk = www.perseus.tufts.edu |besøksdato = 2016-02-08}}</ref>. 
[[Fil:Phalanx roman manipul.png|thumb|Den tradisjonell slagformasjonen til borgermilitsen med soldater fra samfunnsklassene; ''Hastati'': unge og uerfarne borgere fra den lavere klassen, ''Principes'': erfarne borgere fra middelklassen, ''Triarii'': eldre borgere fra den rike klassen, ''Velites'': fattige borgere.]]

=== Borgermilitsens svakhet ===

Etter en periode med oversjøisk krigføring opplevde romerne et rekrutteringsproblem. Da romerriket ekspanderte rundt middelhavet økte det militære behovet. [[Garnison]]er og militærposter ble derfor en nødvendighet<ref>{{Kilde bok|tittel = Republican Rome; The Army and The Allies|etternavn = Gabba|fornavn = Emilio|utgiver = University of California Press|år = 1976|isbn = 9780520032590|utgivelsessted = Berkley and Los Angeles|sider = 23|kapittel = }}</ref>. Dette førte til at borgerne som var i militærtjeneste ble trukket geografisk lenger vekk fra sine eiendommer. Derfor ble det vanskelig å opprettholde drift av gård eller godsbruk. Det oppstod en framvekst av fattige og eiendomsløse borgere (capite censi/[[proletarii]]) som en konsekvens av dette. Spesielt i Italia dukket det opp storgods, eller plantasjer, (latifundium) som var en oppslutning av mange gårder<ref>{{Kilde bok|tittel = On The Wings of Eagles - The Reforms of Gaius Marius and the Creation of Rome's First Professional Soldiers|etternavn = Matthew|fornavn = Christopher Anthony|utgiver = Cambridge Scholars Publishing|år = 2010|isbn = 9781443817424|utgivelsessted = Cambridge|sider = 10|kapittel = }}</ref>. Disse gårdene ble sammensatt av eiendommene til borgerne som var i felttog. Romernes langvarige kriger førte ikke bare borgerne vekk fra sine eiendommer, men kanaliserte en tilstrømning av slaver til Italia. Slavene var billig arbeidskraft og sørget for opprettholdelsen av storgodsene<ref>{{Kilde www|tittel = Appian, The Civil Wars,THE CIVIL WARS, CHAPTER I, section 7|url = http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%253Atext%253A1999.01.0232%253Abook%253D1%253Achapter%253D1%253Asection%253D7|verk = www.perseus.tufts.edu|besøksdato = 2016-02-08}}</ref>. Dette bidro til økningen av fattige og eiendomsløse.

På bakgrunn av disse utviklingene mistet romerne evnen til å effektivt rekruttere soldater til hæren. Den tradisjonelle borgermilitsens rekrutteringssystem passet ikke inn i romernes nye rolle som dominerende makt i Middelhavet.<ref>{{Kilde bok|tittel = On The Wings of Eagles - The Reforms of Gaius Marius and the Creation of Rome's First Professional Soldiers|etternavn = Matthew|fornavn = Christopher Anthony|utgiver = Cambridge Scholars Publishing|år = 2010|isbn = 9781443817424|utgivelsessted = Cambridge|sider = 11-12|kapittel = }}</ref> Dette resulterte videre til Gaius Marius' reformer, som revolusjonert den romerske hæren fra en borgermilits til en profesjonell hær.