Redigerer Marineholmen (avsnitt)

==Den spede begynnelse==
I 1818 ble kyrne som tilhørte den [[sicilia]]nske [[kjøpmann]]en Litorio Foberti<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000599127 Litorio Foberti, Domkirken prestegjeld]</ref> (1773–1827) på [[Møhlenpris]] gård flyttet for å gi plass til båter. Ved [[Kielfreden]] i 1814 var Norge blitt underlagt [[Sverige]], og ved juletider samme år ble alle de norske [[kanonbåt]]mannskaper permittert. En del av [[sjøforsvaret|Marinens]] gjenværende [[fartøy]]er lå i Bergen, og de to kanonbåtene ble midlertidig landsatt i [[Dokken]]. 3. april 1818 ble Rasmus Rosing Bull utnevnt til [[kapteinløytnant]] med ansvar for den bergenske flotilje. I november 1818 hadde han forhandlet seg til leie av et stykke av [[strandlinje]]n på Koholmen for 100 [[spesidaler]] [[sølv]] årlig, inkludert [[veirett]] over Møhlenpris gård. Kanonbåtene satte seil for [[Fredriksvern]], mens daglønnede arbeidere manøvrerte ni bergensjoller og to [[stavanger]]joller fra [[roflotiljen]] opp på Koholmen. Der stod de på rad på stranden mens Marinen fikk satt opp skur for dem. Området var opprinnelig på 144 x 36 [[alen]] (91 x 23 meter eller knapt to [[dekar]]). Skurene som stod ferdige sommeren 1819, var av billigste sort, uten grunnmur og av dårlig kvalitet – med takene frem i en spiss, så skulle båtene på vannet igjen, måtte skurene først rives. Rundt de 11 båtskurene som utgjorde Marineestablissementet i Bergen, ble der bygget et plankegjerde og et vakthus. I 1821 ble det bevilget penger til å innrede boder på skurenes loft til lagring av jollenes utstyr. Da oppdaget Bull at takene allerede var råtnet så mye at det dryppet vann ned på jollene. Pengene til loftsmagasiner ble derfor nyttet til 14 000 [[takstein]], og først i mai 1823 var skurene ferdige til lagring av utstyret.<ref>Jon Rustung Hegland: ''Marineholmens historie'' (s. 33)</ref>