Redigerer
Marie Michelet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Familie == Hun var datter av presten [[Johan Storjohann|Johan Cordt Harmens Storjohann]] (1832–1914) og [[Nanna Storjohann|Nanna f. Holmboe]] (1838–1898; se [[Holmboe]]-slekten) og vokste opp delvis i London og Tyskland. Faren var prest og den som startet [[Sjømannsmisjonen]], mens moren mest var opptatt av sedelighetssaker. Faren var en steil personlighet som var sterkt imot datidens kvinnesaksbevegelse, og Marie har beskrevet i sin biografiske artikkel om Nanna Storjohann hvordan farens stivsinn og pietisme kuet moren, som likevel var meget aktiv innen sosialt arbeid livet igjennom. Blant annet opprettet Nanna Storjohann et herberge i Kristiania for arbeidssøkende hjemløse kvinner, som først bar navnet «Hjemmet for enligstillede kvinder», men fra 1912 fikk navnet «[[Nanna Storjohanns Minde]]».<ref>{{Kilde www|url=http://industrimuseum.no/47_apoteket|tittel=Arbeidermuseet i Sagveien 28 {{!}} Industrimuseum - Norsk museumsnettverk for industrihistorie|besøksdato=2017-04-23|forfattere=|dato=|språk=no|verk=industrimuseum.no|forlag=|sitat=Fra 1924 til 1940 holdt Nanna Storjohanns Minde til her, et herberge for arbeidssøkende hjemløse kvinner. I lokalene fantes også avholdskafé. Drukkenskap var nemlig en lei uvane blant mange arbeidsfolk, ettersom brennevin stort sett var billigere enn melk!}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009070703007,%20http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070924001|tittel=Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914|etternavn=Mørck|fornavn=Fredrikke (red.)|etternavn2=Høgh|fornavn2=Marie (red.)|etternavn3=Michelet|fornavn3=Marie|dato=|utgiver=Berg & Høgh|år=1914|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=55-59|kapittel=Nanna Storjohann|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Nanna Storjohann – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Nanna_Storjohann|besøksdato=2017-04-23|språk=no}}</ref> Da Marie giftet seg i 1888 med teologiprofessor [[Simon Michelet|Simon Themstrup Michelet]] (1863–1942), fikk hun selv en ektemann som delte hennes eget syn på nødvendigheten av kvinnefrigjøring. Ekteparet fikk fire barn; en sønn som døde tidlig og tre døtre. Datteren Bolette (Bodhild) Christine giftet seg i 1912 med den tyske presten Theodor Eduard Burkhardt og flyttet til Tyskland. Datteren [[Nanna Michelet]] ble landets første kvinnelige [[landbrukskandidat]].<ref>''Hun gav husmorssaken kvalitetsstempel. 100 år siden Marie Michelet ble født'' på Familiesiden i Aftenposten den 10. mars 1966.</ref> Hun engasjerte seg i likhet med foreldrene i sosialt arbeid, deriblant i farens «Studentersettlement». I 1964 fikk Nanna Michelet Kongens fortjenstmedalje i gull for dette arbeidet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehusetsbarnesider.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=26959&q=Michelet,+Nanna&type=27125&aarstall=1964|tittel=Tildelinger av ordener og medaljer - Det norske kongehusets barnesider|besøksdato=2017-04-23|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.kongehusetsbarnesider.no|forlag=|sitat=01.07.1964 Michelet, Nanna: Settlementsleder Nanna Michelet, er tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull}}</ref> Den yngste datteren, [[Julie Michelet]], ble i 1925 ansatt ved [[The Art Institute of Chicago]]. I 1931 opplyste jubileumsskriftet som ble utgitt i anledning 50-årsjubileet for Simon Michelets studentkull, at Julie da hadde stillingen som «Keeper of [[Islamsk kunst|Muhammedan Art]]» ved museet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040708091|tittel=Studentene fra 1881: fest- og minneskrift ved 50-års studenterjubileet 1931|etternavn=|fornavn=|utgiver=Nationaltrykkeriet|år=1931|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=85|kapittel=Michelet, Simon|sitat=}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon