Redigerer Marichen Altenburg (avsnitt)

== Biografi ==
Marichen Cornelia Martine Altenburg var datter av kjøpmann og skipsreder i Skien [[Johan Andreas Altenburg]] og [[Hedevig Christine Paus]], og vokste opp i [[Altenburggården]] i [[Skien]]. Hun var oppkalt med navnet Marichen etter farmoren Marichen Barth (1719–1766) og med navnet Cornelia etter morfaren [[Cornelius Paus (1726–1799)|Cornelius Paus]], som døde i Altenburggården et knapt halvår etter at hun ble født.

Hennes jevngamle fetter [[Henrik Johan Paus]] vokste opp med henne som hennes «sammenbragte bror» eller pleiebror; Henrik Johan Paus var også halvbror og nær barndomsvenn av hennes senere ektefelle [[Knud Ibsen]], og var oppkalt etter Knuds biologiske far [[Henrich Ibsen|Henrich Johan Ibsen]]. Husstanden omfattet også hennes ett år eldre søster Christine Altenburg, hennes [[faster]] [[Kristine Cathrine Ploug]] med datteren Nicoline, og hennes syv år yngre kusine Marichen Bomhoff.<ref name=Haave/> I folketellingen i 1801 hadde familien to tjenestepiker.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058303000689 Mariken Altenborg] i folketellingen 1801</ref>

[[1. desember]] [[1825]] ble hun gift i Skien med kjøpmann [[Knud Ibsen]]. Knud var oppvokst på [[Rising]] som stesønn av Marichens onkel [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]]. Selv om Marichen og Knud ikke var i nær biologisk slekt ble de derfor ansett som fetter og kusine i sosial forstand. Forlovere var Ole Paus og kjøpmann [[Nicolai Plesner]], Knuds onkel. Ekteskapet mellom Marichen og Knud har blitt beskrevet som «et perfekt familiearrangement; Marichens mor og Knuds stefar var søster og bror, og bruden og brudgommen, som hadde vokst opp sammen, ble nærmest betraktet som søster og bror selv. Marichen Altenburg var et godt parti; datter av en av de rikeste kjøpmennene i Skien».<ref name="Templeton"/> Begge foreldrene tilhørte de mest fremtredende [[patrisier]]familiene i byen. Hennes far hadde eiendommer til en verdi av mellom tyve og tredve tusen riksdaler, og eide bl.a. et stort palé, et brennevinsbrenneri på Lundetangen, som var det nest største i fylket, samt en gård på landet i [[Århus (Skien)|Århus]] ved Skien og to skip som gikk i [[trelast]]fart. Etter hans død overlot enken store deler av disse verdiene til Marichen, og i tråd med datidens lover ble disse verdiene da hennes manns eiendom. Knud Ibsen etablerte seg i 1825 som selvstendig trelasthandler, og godt hjulpet av Marichens farsarv hadde han en stadig mer omfattende forretningsdrift som gjorde ham til byens sekstende største skatteyter i 1833.<ref name="Ferguson">[[Robert Ferguson (forfatter)|Robert Ferguson]], ''Henrik Ibsen; mellom evne og higen'', Cappelen, 2006, ISBN 978-82-02-23875-9, s. 16-17</ref> Etter brylluppet flyttet Marichen inn hos Knud og [[Christopher Blom Paus]] – Knuds lillebror og Marichens fetter – i [[Stockmanngården]].<ref name=Haave/>