Redigerer Mariane Paus (avsnitt)

==Biografi==
Hun var en del av Henrik Ibsens nærmeste familiekrets i dikterens barndom, og er kjent som modell for figuren Juliane Tesman i skuespillet ''[[Hedda Gabler]]''. Figuren var i tidlige utkast til skuespillet kalt Mariane Rising, helt åpenbart etter tanten og gudmoren Mariane fra gården Rising, men i den endelige versjonen gjorde Ibsen navnet litt mindre åpenbart som Juliane Tesman.<ref name="Mosfjeld" /> [[Oskar Mosfjeld]] skriver at «karakteren hos den hjertensgode tante i ''Hedda Gabler'' kan også ligne Mariane Paus' etter de opplysninger vi har fått om henne. Hun bodde sammen med to andre ugifte søstrer og var et snilt og strevsomt menneske. I dramaets endelige form kom også navnet Rising igjen i litt endret skikkelse og i forbindelse med en annen av personene. Fru Elvsteds pikenavn opplyses nemlig å være Rysing».<ref name="Mosfjeld">[[Oskar Mosfjeld]], ''Henrik Ibsen og Skien: En biografisk og litteratur-psykologisk studie'' (s. 236, passim), Oslo, Gyldendal Norsk Forlag, 1949</ref> Mariane Paus var tyve år gammel da Henrik Ibsen ble født, 35 år gammel da Ibsen dro til Grimstad og 42 år gammel da Ibsen forlot Skien for siste gang, så han kjente henne nok først og fremst da hun var i 20- og 30-årene. Hun hadde vært død i 31 år da Ibsen gav henne et litterært minnesmerke i ''Hedda Gabler''. Ibsen hadde under sitt opphold i Roma et par år tidligere fått et lengre besøk av sin fillenevø [[Christopher Tostrup Paus]], som bragte nytt fra familien i Skien.

Mariane Paus vokste opp på gården [[Rising]] i Gjerpen, og var datter av [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] og [[Johanne Plesner]] (første gang gift Ibsen).<ref>[[Jørgen Haave]] (2017), «Familien på lystgården Rising», ''Familien Ibsen'' (s. 29–33), Museumsforlaget/[[Telemark Museum]]</ref> Dermed var hun både søster av [[Knud Ibsen]] gjennom deres felles mor, og kusine til [[Marichen Altenburg]]. Hennes faddere ved dåpen var Charl. Coucheron, fogden Bendix Plesner, Frederik Plesner, Christen Blom og Cornelius Blom.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012450671 Ministerialbok for Gjerpen prestegjeld 1796–1814]</ref> Hun var ugift og bodde med foreldrene på Rising frem til morens død i 1847, da husholdningen på Rising ble oppløst. Hun flyttet da med sine søstre til Christopher Bloms gård i Skien, der også faren bodde. [[Altenburggården]] lå rett ved siden av, og hennes bror, skipsreder i Skien [[Christopher Blom Paus]], bodde også i strøket. Hennes bror [[Christian Cornelius Paus]] ble byfogd i Skien i 1847 og overtok da Rising, og ble senere også [[amtmann]] i [[Bratsberg amt|Bratsberg]].

Da Henrik Ibsen ble døpt var hun gudmor, nevnt rett etter den første fadderen som var Henriks mor Marichen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Høgvoll, Arvid; Bærland, Ruth | utgivelsesår = 1996 | tittel = Henrik Ibsen : herregårder, kammerherrer, godseiere og proprietærer : brokker av en slektshistorie | isbn = 8291739005 | forlag = Nome antikvariat | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102508029 | side =84 }}</ref><ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061207040661 Ministerialbok for Skien nr. 5, 1814–1843, s. 45]</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schneider, J.A. | utgivelsesår = 1924 | tittel = Fra det gamle Skien | forlag = Erik St. Nilssens bokhandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060724020 | side = }}</ref> Ibsen oppkalte flere personer i sine skuespill etter familiemedlemmer og lot seg inspirere av familietradisjoner. I tillegg til at hun direkte var modell for Juliane Tesman i ''[[Hedda Gabler]]'' var episoder i flere av Ibsens andre dramaer, bl.a. ''[[Vildanden]]'' og ''[[Peer Gynt]]'', inspirert av hendelser på Rising i hennes barn- og ungdom og familiekretsen på Rising og Altenburggården tidlig på 1800-tallet generelt.<ref name="Mosfjeld" />