Redigerer Mariakirken i Stavanger (avsnitt)

== Kirkebygget ==
Det er usikkert hvorfor det ble valgt å bygge Mariakirken, og hvorfor den ble plassert så nær Domkirken. Det flere oppfatninger om når kirken ble påbegynt.

[[Jan Hendrich Lexow]] framsatte en teori om at Mariakirken ble oppført som en erstatningskirke etter den store bybrannen i [[1272]], da domkirken helt eller delvis ble ødelagt. Det tok lang tid å gjenreise domkirken, og i mellomtiden kan det ha vært nødvendig å ha et midlertidig gudshus mens byggearbeidene pågikk.<ref>Lexow, Jan Hendrich: ''Stavanger Rådhus. Stavanger Museums årbok, 1968''.</ref>

[[Knut Helle]] mente at Mariakirken var oppført som et eget selvstendig kirkebygg nært tilknyttet domkapitlet, for byen og de nærmeste distriktene omkring 1250-1280.<ref>Knut Helle: «Stavanger fra våg til by, Stavanger, 1975, side 115-117 og 122.</ref>

[[Fridtjov Birkeli]] mente at kirken ble bygd tidlig på 1100-tallet.<ref>Fridtjov Birkeli: Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge, Verbum forlag, 1995.</ref> Det samme mente Jan Brendalsmo og Frode Iversen.<ref>Jan Brendalsmo og Frode Iversen: Den tidlige kirkeorganisasjonen i Bergen bispedømme. Collegium Medievale, 2022, 35, side 123.</ref> 

[[Åslaug Ommundsen]] mente at det var forhold som kan tyde på at Mariakirken var en tidligere trekirke som ble gjenoppbygd i stein. Hun peker spesielt på funnet av en barnekiste. Slike knyttes gjerne til 1100-tallet. Ommundsen mente det ville være naturlig med en Mariakirke i Stavanger på 1100-tallet på samme måte som Nidaros, Bergen, Oslo og Tønsberg.<ref>Åslaug Ommundsen: «Mariakirken og drapet i 1525: ny viten om Stavangers middelalderhistorie», Frá haug ok heiðni, nummer 4, 2003.</ref> Det var likevel ikke vanlig å gravlegge noen under kirkegolvet i Norge før på 1200-tallet.<ref>Sæbjørg Walaker Nordeide og Steinar Gulliksen: First Generation Christians, Second Generation Radiocarbon Dates: The Cemetery at St. Clement's in Oslo. Norwegian Archaeological Review bind 40, hefte 1, 2007., side 18.</ref> <ref>Arne Kvitrud: Domkirkehøyden på 1000-tallet, Stavanger Museums årbok for 2020, side 109 - https://www.museumstavanger.no/uploads/arbok/2020/2020-ARNE-KVITRUD-Domkirkeh%C3%B8yden-p%C3%A5-1000-tallet.pdf.</ref>

Jan  Brendalsmo og Knut Paasche argumenterte for at barnekisten og fundamentene i kirkeskipet viste til 1100-tallet. Koret var opprinnelig mindre, men ble utvidet til om lag 30 kvadratmeter på 1200-tallet.<ref>Jan  Brendalsmo og Knut Paasche: Stavanger – før det ble en by, Historisk Tidsskrift, nr. 2, 2017, side 140.</ref>

Arne Kvitrud mente at domkapitlet segl fra første halvdel av 1200-tallet viser Mariakirken. Domkapitelet er omtalt første gang i 1236. En rimelig datering av Mariakirken er 1220-tallet eller 1230-tallet. Siden seglet viser Mariakirken med en rundbuet dørkarm kan veggene være fra 1100-tallet. Vinduskarmene i spissbuestil er satt inn i ettertid. Veggene kan opprinnelig være bygd som en del av befestningen rundt Domkirken. Det er ingen sikre spor etter en eldre Mariakirke i tre. Siden Stavanger ikke hadde en Mariakirke, er det mulig at Domkirken var en Mariakirke før den ble bispesete. Da kirken ble domkirke og Svithunkirke, ble prydgjenstandene tilknyttet Maria overlatt til et Mariaalter i Domkirken. Da klosteret ble oppløst, ble det igjen en Mariakirke mens Marialteret besto, med påfølgende strid om rettigheter.<ref>Arne Kvitrud: Var der en Mariakirke i Stavanger på 1100-tallet? Stavanger, 2023 -  https://kvitrud.no/2023-12-11%20Var%20der%20en%20Mariakirke%20p%C3%A5%201100-tallet.pdf</ref> <ref>Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, Stavanger, 2024 - https://kvitrud.no/Stavangers%20hjerte.pdf.</ref>