Redigerer Mariakirken i Bergen (avsnitt)

==Historie==
[[File:MARIAKIRKEN - an10071205040033 (cropped).jpg|thumb|left|Horisontalsnitt, blyanttegning, [[Georg Andreas Bull]], 1855.]]Tidlig i middelalderen (slutten av [[vikingtiden]]) gikk [[Vågen (Bergen)|Vågens]] strandlinje minst 100 meter lenger inn, noen steder nesten til Øvregaten. Kjøpmannsgårdene på Bryggen ble stadig bygget lenger ut i Vågen slik at bryggekanten ble stadig lenger unna Øvregaten.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013020106052|tittel=Bryggen i Bergen|forfatter=Herteig, Asbjørn E.|forlag=[s.n.]|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1961}}</ref> Bryggekanten har med tiden blitt flyttet stadig lenger ut i [[Vågen (Bergen)|Vågen]] slik at området mellom gaten og sjøen var smalere i middelalderen enn i dag.<ref name=":02">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308015|tittel=Øvregatens krønike|forfatter=Kloster, Robert|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1957}}</ref> Mariakirken ble reist på en morenebanke knapt 45 meter fra sjøen og kirkegården gikk nesten til fjæren omtrent der [[Bryggens Museum]] slutter mot øst.<ref name=":2" /> Mariakirken raget i middelalderen trolig høyt over den lave trehusbebyggelsen og handelsbodene langs Øvregaten og dannet det visuelle endepunktet for byens hovedgate.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060803012|tittel=Bryggen i Bergen|forfatter=Trebbi, Marco (1941-)|forlag=ARFO|isbn=8291399042|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1997}}</ref>{{Sfn|Liden|1980|s=9}} 

Hans-Emil Lidén antar at Korskirken og Mariakirken var byens opprinnelige hovedkirker. Begge ble etter normen orientert øst-vest, de ble bygget på et frittliggende, fremskutt og flatt område ved Vågen. De hadde store kirkegårder og øvrig bebyggelse og ferdsel innrettet seg etter kirkebyggene. Til sammenligning var Peterskirken liten, med liten kirkegård, tilpasset bebyggelse, eiendomsgrenser og gaten, og ikke orientert øst-vest. [[Bernt Lorentzen]] antok at byens kjerneområde var ved Mariakirken og at byen ekspanderte mot [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]] med [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]], mens forskning av [[Narve Bjørgo]] og [[Knut Helle]] tyder på byen vokste frem på disse to stedene samtidig.{{Sfn|Liden|1990|s=19-20}} [[Øystein Ekroll]] skriver at Mariakirken og Korskirken er jevngamle.<ref name="Ekroll20002">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107545|tittel=Middelalder i stein|forfatter=Ekroll, Øystein|forlag=ARFO|isbn=8291399093|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2000}}</ref> [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]] nevnes første gang i [[Heimskringla]] (Snorres kongesagaer) i forbindelse omkring 1160 og er den første Bergens-kirken som nevnes i sagaene.<ref name="Bergenskartet">[http://www.histos.no/bergen/vis.php?kat=1&id=26 Bergenskartet] lest 4. mai 2013.</ref><ref name=":12">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810001|tittel=Kongssete og kjøpstad|forfatter=Helle, Knut|forlag=Alma mater|isbn=8241901879|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1995}}</ref><ref name=":23">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker. 3 Bergen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref> Byloven tyder på at Nikolaikirken hadde et offisielt preg og den kan ha vært en hovedkirke i Bergens tidlig historie.<ref name=":24">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker. 3 Bergen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref><ref name=":13">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810001|tittel=Kongssete og kjøpstad|forfatter=Helle, Knut|forlag=Alma mater|isbn=8241901879|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> Like vest for Mariakirken var den lille Lavranskirken (10 x 8,4 meter, en av byens minste) og 60 meter sør for Mariakirken var Peterskirken (rester utgravd ved Schøtstuene).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112948504|tittel=Håndbok i middelaldersk kulturhistorie|forlag=Bryggens Museum|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1976}}</ref> De fleste middelalderkirkene i Bergen hadde enkelt rektangulært grunnplan uten særskilt utbygg for koret. Mariakirken og trolig Kristkirken var de eneste med basilikaform. I middelalderen var trolig korskirken størst (40 meter lang etter utvidelsen av kore), mens Korskirken var 39 meter lang. Mikaelskirken kan vært omkring 35 meter. Domkirken (Olavskirken i Vågsbunnen, da en fransiskanerkirke) er over 60 meter etter utvidelse.{{Sfn|Liden|1990|s=42-45}}

På slutten av 1100-tallet var det nesten sammenhengende bebyggelse mellom Holmen og Vetrlidsallmenningen. Rundt år 1300 strakk tettbebyggelsen seg til Domkirken.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010408029|tittel=Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000|forfatter=Nielsen, Mona|forlag=Bryggens museum|isbn=8290289618|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> Mariakirkens sogn er omtalt i kildene første gang i 1390.{{Sfn|Liden|1990|s=9}} Kirken ble overført til kongen etter at den siste tyske handelsstue var avviklet. Det ble holdt gudstjenester på tysk til 1868. St. Marias sogn opprettet i 1874 omfattet nordlige del av Øvregaten og sidegater.{{Sfn|Liden|1990|s=11}}

Utgravinger i 1974 under kirkegulvet avdekket spor av et eldre bygg, trolig en kirke.{{Sfn|Liden|1990|s=11}} 

Studier av byggematerialer og utførelse har påvist tre byggetrinn i primærbygget: (1) eldste del av koret og sideskipsmurene til portalen på sørsiden. (2) bygging av tårnpilarene og arbeid på vestfronten. (3) fullføring med bygging av midtskipets øvre deler og tårnene.{{Sfn|Liden|1990|s=12-13}}

=== Opprinnelse og middelalder ===
Mariakirken regnes som den eldste intakte bygningen i Bergen.<ref name="Heldal" />{{rp|20}}<ref name="Mariakirken i Bergen" /> [[Øystein Ekroll]] omtaler Mariakirken og [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] som jevngamle.<ref name="Ekroll2000" /><ref name=":0" /> Begge kirkebyggene regnes å være ferdige før begivenhetene omtalt i [[Sverres saga]] i 1181. Korskirken på sin side har vært skadet av branner flere ganger og lite av det opprinnelige er bevart. Mariakirken derimot har unngått de fleste branner siden [[middelalderen]] og har således vært lite endret siden 1270.<ref name="Ekroll2000">{{ Kilde bok | forfatter = Ekroll, Øystein | utgivelsesår = 2000 | tittel = Middelalder i stein | isbn = 8291399093 | utgivelsessted = Oslo | forlag = ARFO | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107545 | side = }}</ref><ref name="Heldal" /> Bygget ble skadet ved brannen i 1198 og brannen i 1248.{{Sfn|Liden|1980|s=9}} 

Ifølge arkitekturhistoriker Ole Egil Eide ble Mariakirken antagelig påbegynt noe etter Korskirken. Oppføring av Mariakirken ble innledet omkring 1140, mens [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] ifølge Eide trolig ble påbegynt i 1120 og var ferdig i 1150.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/dette-kan-vaere-bergens-eldste-bevarte-bygning-1.13824036|tittel=Dette kan være Bergens eldste bevarte bygning|besøksdato=2020-01-05|forfattere=|dato=2017-12-13|fornavn=Mette|etternavn=Anthun|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Arkitekturhistoriker knuser myten om at Mariakirken ble oppført tidligere enn Korskirken. – Den er best bevart, men ikke eldst. … Ifølge arkitekturhistorikeren ble Korskirken påbegynt sent på 1120-tallet eller tidlig på 1130-tallet, og stod ferdig rundt 1150. Mariakirken ble ifølge Eide påbegynt i 1140-årene, og stod ferdig slik vi kjenner den i dag rundt 1270.}}</ref> Utgravinger under Mariakirken har påvist grunnmur fra det som trolig var et tidligere kirkebygg<ref name="Heldal" /> eller et påbegynt, uferdig bygg av stein. Kvadersteinene rundt portalen i nordre sideskip er av ujevn størrelse og form, og Hans-Emil Lidén tror at disse steinene er gjenbrukt fra et eldre bygg. Det er påvist store mengder kleberfliser på tomten noe som tyder på at kvadersteinene ble finhugget på byggeplassen.<ref name="Liden" />

Det er ikke kjent hvem som bygget Mariakirken. Stilistiske elementer tyder på inspirasjon fra [[Nord-Italia]] eller [[Rhinen|Rhinens]] omland via [[Lund domkirke]] der stenhoggere fra kontinentet har kommet. Andre ornamenter er typiske for engelske bygg på 1100-tallet. Dette kan bety kirken er oppført i to perioder eller det kan bety at arbeidere fra forskjellige områder har arbeidet sammen.<ref name=":1" />

Etter brannen i 1198 fikk skipet trolig krysshvelv og korets hvelv ble trolig bygget opp på nytt i endret form. Veggene ble delvis revet og bygget opp igjen etter brannen. Det sørlige tårnet ble trolig bygget etter brannen i 1198 og forhøyet etter brannen i 1248 (begge tårnene ble da 27 meter høye målt til gesimsen).{{Sfn|Liden|1990|s=20-23}}

Den ligger ved nordenden av [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]] som er like gammel som byen og var byens ''Strete'' i middelalderen. I middelalderen var Mariakirken skilt fra kongsgården på [[Holmen (Bergen)|Holmen]] av det fuktige området Veisan som senere ble gjenfylt.<ref name="Ekroll2000" /> De første kirkebyggene i Norge, trolig også i Bergen, var av tre. Bergens første steinkirke var [[Kristkirken på Holmen i Bergen|Kristkirken på Holmen]]. I alt ble 18 steinkirker reist i middelalderen i Bergen (hovedsakelig i perioden 1120-1180) og bare 3 av disse eksisterer (Mariakirken, Korskirken og [[Bergen domkirke|Domkirken]]).<ref name="Heldal">{{ Kilde bok | forfatter = Heldal, Tom  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd | isbn = 8273260593 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Nord 4 | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022648037 | side = }}</ref> I tillegg er tårnfoten fra [[Nonneseter kloster (Bergen)|Nonneseter klosterkirke]] bevart, klosteret lå utenfor byen.<ref name="Liden" /> Mariakirkegården var i byens første tingsted (frem til 1300-tallet) og Maria gildeskåle (forsamlingslokale) lå like ved.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060604016|tittel=Norges kulturhistorie|etternavn=Semmingsen|fornavn=Ingrid|forlag=Aschehoug|isbn=8203098193|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1979}}</ref>{{Sfn|Liden|1980|s=9}} Byloven av 1276 nevner Maria gildeskåle som sete for lagretten.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112948504|tittel=Håndbok i middelaldersk kulturhistorie|forlag=Bryggens Museum|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1976}}</ref>

Arkitekturhistoriker [[Hans-Emil Lidén]] skriver at Mariakirken må ha vært et ambisiøst prosjekt med basilikaform (tre skip) og to tårn i vestfronten. En slik utforming var vanlig bare for domkirker og store klosterkirker andre steder i Europa. Kirken var plassert sentralt i den daværende byen og med en storslått utforming, Lidén antar derfor at den var planlagt tidlig i byens historie og tenkt som byens hovedkirke. Vestfront med to tårn med forhall i mellom var vanlige i kongelige bygg, der kunne kongen ha en opphøyd plass på et galleri over forhallen. I muren over arkadebuene ble det lagt inn ganger i murverket med åpninger («triforieåpninger») mot midtskipet.<ref name="Liden">{{ Kilde bok | forfatter = Lidén, Hans-Emil | utgivelsesår = 2000 | tittel = Mariakirken i Bergen | isbn = 8291948062 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Mangschou | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011083006002 | side = }}</ref> [[Kristkirkene på Holmen i Bergen|Kristkirken]] kan også ha hatt basilikaform.{{Sfn|Liden|1990|s=44}}

=== Hansatid ===
Kirken var sognekirke for de tyske kjøpmennene i Bergen mellom 1408 og 1766. Da ble den overdradd kongen etter at de siste [[Bryggen|bryggegårdene]] var blitt solgt. Etter den tid var den kirke for den tyske menigheten i Bergen til den i 1874 ble ordinær sognekirke.<ref name="Mariakirken i Bergen"/><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112304023|tittel=Mariakirken i Bergen|etternavn=Liden|fornavn=Hans Emil|forlag=Fortidsminneforeningen og Kirkevergen i Bergen|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1991}}</ref> På kart fra 1757 kalles den ''Tydske Kirke'', og på kart fra [[1864]] er den angitt som ''St. Mariæ Kirke''.<ref>[https://www.bergenskart.no/portal/apps/sites/#/bergenskart/app/6a2f21465d86402ca3fc326eaf884f8a ''«Historiske kart»'' — Bergenskart.no]</ref> Martinskirken var på 1400-tallet sognekirke for sørlige del av Bryggen/Øvregaten. Menighetene var for en stor del inndelt etter grupper: tyske og norske, og de tyske var inndelt etter kjøpmenn og håndverkere. Nikolaikirken kan ha vært sognekirke for nordmenn som fortsatt bodde i området. Da tyske kjøpmenn etterhvert ble enerådende på Bryggen falt dette sammen med geografisk inndeling. [[Aslak Bolt]] lot i 1408 de tyske kjøpmennene overta forvaltningen av Mariakirken (med gods og inntekter) og fikk forslagsrett ved ansettelse av prester.{{Sfn|Liden|1990|s=22-23}} Martinskirken ble ikke gjenreist etter brannen i 1702 og da ble Mariakirken sognekirke for alle tyske kjøpmenn.{{Sfn|Liden|1990|s=24}}

[[Hansaforbundet|Hansakjøpmennene]] tilegnet seg Mariakirken med makt i 1408, mens Bergens biskop hadde rett til å utpeke og avsette prester. Etter reformasjonen begynte tyskerne å velge prester selv, men underlagt norsk kirkelig og verdslig jurisdiksjon.{{Sfn|Liden|1980|s=11}} Flere av de tyske [[prest]]ene anerkjente hverken [[lensherre]] eller [[biskop]] som styresmakt. [[Lojalitet]]en deres lå hos det hanseatiske kontoret. Presten Wolfgang Siegfried ved Mariakirken ble avsatt av kongen i 1587 på grunn av «slet Levned  med Æden, Drikken, Skjænden og anden Letfærdighed», mens presten Johan Nyehoff til sist måtte bøye seg for [[Peder Jenssøn Schjelderup|biskop Schjelderup]].<ref>[[Jostein Fet]]: ''Stemmar frå ei fjern tid'' (s. 126), Samlaget, Oslo 2014, ISBN 978-82-521-8426-642-43</ref> Mariakirken eide i 1350 13 gårder på til sammen 72 månedsmatbol og senere kom inntekter fra gårder på Bryggen og jordeiendom ved Øvregaten.{{Sfn|Liden|1990|s=26}} I 1767 oppgis at Mariakirken eide 6 gårder eller gårdparer i Osterfjorden og i Sunnfjord samt grunn i Bergen.{{Sfn|Liden|1990|s=31}}

Presten Melkior Pillegrim ved [[Martinskirken (Bergen)|Martinskirken]] som tyskerne også brukte til sognekirke til 1702 da Martinskirken brant,<ref>https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/84400</ref> ble avsatt i 1559 og måtte dra hjem til Tyskland. En tredje kirke, Hallvardskirken, var fra 1321 sognekirke for de tyske [[skomaker]]ne, men den sørget [[Christoffer Valkendorf]] for å ta tilbake som sognekirke også for byens øvrige befolkning fra 1559.<ref>https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424681</ref>

Mot slutten av middelalderen gikk flere av kirkene i Bergen ut av bruk, trolig gjaldt det Lavranskirken, Peterskirken, Columbakirken (Steinkirken), [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]] og Mikaelskirken. På 1500-tallet, blant annet i forbindelse med [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]], ble mange kirker nedlagt og en del revet. På slutten av 1500-tallet var fire kirker i bruk i Bergen, to norske og to tyske. [[Nykirken (Bergen)|Nykirkens]] gjenreising i 1756 var det første vesentlige sognekirke oppført etter middelalderen.<ref name=":22">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker. 3 Bergen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref>

Mariakirken unngikk brannen i 1702 etter innsats av kommandanten på Bergenhus. Korskirken og Domkirken ble repartert etter omfattende skader.{{Sfn|Liden|1990|s=14}}

=== Nyere tid ===
I 1859 ble tårnet mot sør revet.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1407611 ''«Mariakirken»'' — Bergen byleksikon]</ref> Bygget ble restaurert under ledelse av [[Christian Christie]] 1863-1876.{{Sfn|Liden|1980|s=9}} Kirken stod med ett tårn frem til [[1876]] da det nye var på plass.<ref>[http://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-s-121.html ''«Utsikt fra Rosenkrantztårnet mot Dreggen og Mariakirken, før 1870.»'' — Marcus - Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen]</ref><ref>[http://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-kk-1318-0048a.html ''«Mariakirken med ett tårn. 1867, versjon a)»'' — Marcus - Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen]</ref><ref>[http://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-kk-1318-0048b.html ''«Mariakirken med ett tårn. 1867, versjon b)»'' — Marcus - Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen]</ref>

Mariakirken ligger bak den nordligste delen av Bryggen som [[Bybranner i Bergen|brant]] ned til grunnen i 1955.<ref name="Mariakirken i Bergen">[http://fuv.hivolda.no/prosjekt/cathrinesnipsoyr/mariakirken2.htm Mariakirken i Bergen] {{Wayback|url=http://fuv.hivolda.no/prosjekt/cathrinesnipsoyr/mariakirken2.htm |date=20090618122239 }}</ref>

Mellom 2010 og 2015 var kirken stengt for renovering. Arbeidet kostet omkring 120 millioner kroner.<ref>Bergensavisen:[http://www.ba.no/ny-prest-i-ny-kirke/s/5-8-97970 Ny prest i ny kirke], lest 25. juni 2015.</ref> Bakgrunnen for renoveringen var blant annet frykt for at det ene tårnet skulle rase sammen. Forvitringen av bygget skyldes blant annet [[forurensing]] og vibrasjoner fra [[trafikk]]en rundt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/mariakirken-kan-rase-sammen-1.210026|tittel=Mariakirken kan rase sammen|besøksdato=2020-01-12|forfattere=|dato=2006-02-16|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Kirkevergen mener skadene på kirken skyldes trafikken i området rundt Dræggen - [[forurensning]] og vibrasjoner i grunnen gjør at klebersteinen i det ene tårnet nå står i fare for å rase ut. - Det står og faller med at hele konstruksjonen er stabil. Det er så mye bevegelse i elementene rundt der på grunn av elde og slitasje på byggverket, sier Wik.}}</ref>

<gallery class="center" widths="150px" caption="Historie">
Fil:Utsikt fra Rosenkrantztårnet mot Dreggen og Mariakirken, før 1870. Rettighetshaver til fotoet er Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen. Fotograf Marcus Selmer - Skriftlig godkjent for opplasting på Wikipedia.jpg|Mariakirken med 1 tårn under rehabilitering på 1860-tallet, fasaderekken langs Øvregaten bak. {{Byline|[[Marcus Selmer]]}} <small>oppbevart ved [[Universitetsbiblioteket i Bergen|UiB]]</small>
Fil:Scoleus Mariakirken.jpg|Utsnitt av [[Scholeusstikket]], med (C) «''S. Marien, der Teutschen kaufleut kirch''».
Fil:Mariakirken. Tegnet av J.J. Reichborn i 1768.jpg|Mariakirken tegnet av [[J. J. Reichborn]] i 1768.
Fil:Mariakirken in Bergen Norway.jpg|Mariakirken, da kalt Tyskekirken, på et foto fra 1800-tallet.
Fil:Mariakirken renovering 2013.JPG|Restaurering av tårnene avsluttes våren 2013.
</gallery>