Redigerer Margarete Bonnevie (avsnitt)

==Politisk engasjement==
Som forfatter, aktiv debattant og en sentral leder i både [[Norges Venstrekvinnelag]] og [[Norsk Kvinnesaksforening]] bidro hun til å vekke nytt liv i kvinnesaksbevegelsen. I 1936 ble hun valgt til leder i Norsk Kvinnesaksforening, og innledet en fornyelse og revitalisering av foreningen, som hadde vært preget av lav aktivitet i flere år. Hun var NKF-leder til 1946. Bonnevie stod for en klart [[progressiv]] [[likestilling]]slinje. [[Andreas H. Hvidsten]] skriver at «Bonnevies liberale standpunkt kan oppsummeres som likestilling i rettigheter, friheter og muligheter – og en sterk tiltro til at en slik likestilling også vil føre til en større kulturendring hvor ‘meget som er skakt og vrangt [vil] bli rettet på, og at [...] mann og kvinne styrer samfund og hjem ''sammen''.’ Dette ble også i stor grad NKFs standpunkt.»<ref name=Hvidsten>{{ Kilde bok |forfatter= [[Andreas H. Hvidsten]] | utgivelsesår = 2022 | tittel =  Politiske ideer: norsk og vestlig tenkning fra enevelde til i dag | isbn = 9788245022919 | forlag = Fagbokforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000006486 | side = 376 }}</ref> Bonnevie erklærte at Norsk Kvinnesaksforening skal «være kapteinen som holder stø kurs» i likestillingskampen og «trekke opp hovedlinjene som skal følges og søke å få regjering, storting og kommunestyrer til å gjennomføre de reformer som er påkrevd».<ref name=morgenbladet1946>{{ Kilde bok | dato = 1946-03-25 | tittel = Morgenbladet| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19460325_128_71_1?page=9 | side = }}</ref><ref name=dagbladet1946>{{ Kilde bok | dato = 1946-03-25 | tittel = Dagbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19460325_77_71_2 | side = 4 }}</ref> Hun mente at en kvinnesaksorganisasjon gjerne kunne være en «elitetropp», bare den arbeider effektivt.<ref>[[Elisabeth Lønnå]] (1996). ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073000077 Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913]'' (s. 127 og s. 284), [[Gyldendal Norsk Forlag]], ISBN 8205244952</ref>

Fra 1910 publiserte hun artikler om norsk og fransk litteratur, og var en tid leder av [[Kristiania Læseforening for Kvinder]], og fra 1920-årene skrev hun også om kulturelle og politiske emner. I 1928 utga hun den første sitatsamling på norsk, ''Ord som lever''. Engasjementet for kvinnesak ble for alvor vekket da Oslo kommune i 1928 besluttet at gifte kvinner ikke lenger skulle ansettes i kommunen, og at kvinner som var gift med en mann som hadde arbeid skulle være de første til å bli sagt opp ved innskrenkninger. I 1932 utgav hun sin første og mest kjente bok, ''Ekteskap og arbeide''.

I resten av sitt liv kjempet hun, i skrift og tale, for kvinnesaken. Hun var tidlig ute med å se hvilke reformer som var nødvendige for at kvinner skulle kunne delta i yrkes- og samfunnslivet på lik linje med menn, slik som barnehager, daghjem og mulighet for deltidsarbeid. Den viktigste reformen hun foreslo var lønnsreformen, som ville innebære lik lønn for begge kjønn, og et eget forsørgertillegg etter antall barn, betalt av lønningsmassen. Hun fremmet sitt reformforslag gjennom sin mindretallsinnstilling som medlem av barnetrygdkomitéen (1934–1937). Etter vervet i barnetrygdkomitéen ble hun aldri siden oppnevnt i noen offentlig komité eller utvalg. I 1956 la hun frem et privat lovforslag som bygget på mindretallsinnstillingen sin fra 1937. Forslaget ble aldri behandlet i Stortinget.
 
Politisk var Margarete Bonnevie forankret i Venstre. Hun startet sitt engasjement i [[Norges Venstrekvinnelag|Venstrekvinnelaget]] og var medstifter og medlem av interimstyret i landsforbundet Norges Venstrekvinnelag fra 1927.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1948-06-02 | tittel = Porsgrunns Dagblad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19480602_35_124_1 | side = }}</ref> Hun var nestleder i Venstrekvinnelaget i Oslo og Aker fra 1934<ref>{{ Kilde avis | dato = 1934-03-21 | tittel = Den 17de Mai| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_den17demai_null_null_19340321_41_68_1 }}</ref> og leder fra 1936. Fra 1934 var hun vararepresentant for partiet til [[Oslo bystyre]]. Bonnevie var engasjert i [[humanetikk]], og uttalte at «jeg har prøvd å bygge mitt livssyn på rasjonell tenkning og på troen på en størst mulig utvikling av ekte menneskelige verdier».<ref>{{Kilde www  |url =https://tv.nrk.no/serie/tanker-om-tvil-og-tro/1967/FOLA67001367/avspiller |tittel =Tanker om tvil og tro – Margarete Bonnevie |besøksdato = 2023-10-01 |utgiver =[[NRK]] |dato = }}</ref> I 1956 var hun med på stiftelsen av [[Human-Etisk Forbund]], og satt i styret frem til 1958. Etter at NKF overtok [[Landskvindestemmeretsforeningen]]s medlemskap i [[International Alliance of Women]] (IAW) var Bonnevie medlem av IAWs internasjonale styre fra 1939 til 1949, da hun ble etterfulgt av [[Eva Kolstad]].<ref>[http://kvinnesak.no/nkf-ledere/margarete-bonnevie/ Margarete Bonnevie], NKF</ref>