Redigerer Margarete, erkehertuginne av Østerrike (avsnitt)

==Liv og virke==
I [[1483]] ble hun forlovet til ''dauphin'' (kronprins) av [[Frankrike]], den senere kong [[Karl VIII av Frankrike]], og brakte med seg en medgift bestående av landområdene [[Franche-Comté]] og [[Artois]] som ble lagt under formynderskapet til kong [[Ludvig XI av Frankrike]], se [[Traktaten av Arras (1482)]]. Etter at Karl opphevet traktaten og giftet seg med [[Anne av Bretagne]] dro Margarete tilbake til sin far i [[1493]].

I [[1497]] ble hun gift med [[Johan av Aragón og Castilla]], ''[[infante]]'' (kronprins) av [[Spania]] ([[1478]]–[[1497]]), sønn og arving av kong [[Ferdinand II av Aragón]] og dronning [[Isabella I av Castilla]], men han døde etter bare seks måneder. Johan etterlot henne gravid, men hun fødte senere et dødfødt barn.

I [[1501]] giftet hun seg med [[Philibert II, hertug av Savoia]] ([[1480]]–[[1504]]) som døde tre år senere. Dette ekteskapet var også barnløst. Hun ble utpekt for første gang som guvernør av det habsburgske [[Nederlandene]] ([[1507]]–[[1515]]) og ble formynder av sin unge nevø Karl, den framtidige [[Karl V av det tysk-romerske rike]].

Margarete fungerte som mellomledd mellom sin far og hans undersåtter i Nederlandene. Hun forhandlet fram en handelsavtale med [[England]] som favoriserte [[Flandern|flamske]] tekstilinteresser og hun spilte en rolle i dannelsen av [[Den hellige liga (Italia)|Forbundet av Cambrai]] ([[1508]]).

Etter at Karl V ble myndig i [[1515]] gjorde han opprør mot Margaretes påvirkning, men innså snart at hun var en av hans beste rådgivere, og hun ble igjen guvernør for Nederlandene ([[1519]]–[[1530]]) fram til hun døde. I 1529, sammen med [[Louise av Savoia]], forhandlet hun fram [[Cambrai-traktat av 1529]], den såkalte ''Kvinnenes fred''.

Margarete døde ved [[Mechelen]], et sted mellom [[Antwerpen]] og [[Brussel]], som var hennes bosted i Nederlandene. Hun hadde utpekt sin nevø Karl V som sin eneste arving. Hun ble gravlagt i [[Bourg-en-Bresse]], Franche-Comté.

Det er en statue av henne rett ved [[Mechelenkatedralen]]. Hennes regime var en periode som besto av stort sett fred og framgang for Nederlandene, skjønt den [[Protestantisme|protestantiske]] [[reformasjon]]en hadde så vidt begynt, spesielt i nordlige Nederlandene. De første protestantiske martyrer ble brent i [[1524]] og [[1525]]. Hun hadde noen problemer med å holde [[Karl, hertug av Guelders]], under kontroll. Hun fikk ham til å signere [[Gorinchemtraktaten]] i [[1528]], men problemet var ikke endelig avklart i hennes tid.