Redigerer Marcus Tuscher (avsnitt)

== Utdannelse ==
Tuscher ble født av fattige foreldre. Moren Ursula Negelin var enslig, mens faren skal ha vært [[possement]]makersvenn Ferdinand Tuscher. 

Fem år gammel ble han tatt opp i byens oppfostringshus og oppdratt der. Etter at han viste evner for kunst og tegning ble han i voksen alder satt i lære hos maleren [[Johan Daniel Preisler]] som var direktør for Nürnbergs kunstakademi. Preisler var far til kobberstikkeren [[Johan Martin Preisler]] og V.D. Preisler, som Tuscher senere kom til å møte i Danmark. 

Da læretiden var omme i 1728 hadde han gjort så store fremskritt og ble ansett som så lovende at byen ga han reisestipendium til [[Roma]], hvor han ble henvist til sin lærers tredje sønn, [[Johan Justin Preisler]], som levde som utøvende kunstner i Roma. 

Ved siden av malerkunsten la han seg etter bygningskunsten og gjorde tegninger til flere kirker og palasser, samt etter medaljørfaget og kunsten å skjære i edelstener. Han utførte blant annet en medalje til Berninis ære og skar to ganger sitt eget [[portrett]] fordypet i edle stener. Heller ikke kobberstikkerkunsten forsømte han; han dyrket raderingen og han er av ettertiden best kjent som kunstner gjennom sine raderinger. 

I [[Italia]] ble han påvirket av [[Pierleone Ghezzi]], som han tegnet og raderte lett karikerte portretter av, av den franske billedhugger og tegner [[Edmé Bouchardon]], samt av radereren, landskapsmaleren [[Marco Ricci]]s, av maleren [[Giovanni Paolo Panini]]s og av arkitekt [[Filippo Juvara]]s arbeider. Hans prosjekter til kirkebygninger innbrakte ham et pavelig ridderkors.

I Roma kom han i forbindelse med de estetisk betonede kretsene rundt [[kardinal]] [[Melchior de Polinac]] og antikvitetssamleren [[baron]] [[Philipp von Stosch]]. Tuscher tegnet sistnevntes samling av utskårne [[edelsten]]er fra [[oldtiden]]. Tuschers arbeid på dette feltet fikk senere ros fra den antikkbegeistrede [[Johann Joachim Winckelmann]].

Stosch var også engelsk spion og måtte av politiske grunner flykte til [[Firenze]]. Tuscher fulgte med han i 1734. Her levde han i flere år, stadig beskjeftiget hos Stosch. Samtidig fikk han oppgaver for det storhertuglige hoffet og utførte blant annet et forslag til fasaden på kirken Sankt Lorenzo, utarbeidet en fremstilling av hertug [[Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike|Frans I]]s inntog og en tegning til den monumentale æresporten. Under et opphold i [[Livorno]] malte han portretter av medlemmer av den engelske kolonien, samt tegnet villaen Jackson i 1736. Andre av Tuschers prosjekter til bygninger ble oppført i [[Cortona]]. 

Etter å ha besøkt [[Napoli]] reiste han i 1741 over [[Frankrike]] og [[Holland]] til [[England]], selv om han ved mottakelsen av sitt stipendium egentlig hadde forpliktet seg til å vende hjem til Nürnberg etter endt utdannelse.