Redigerer Marcus Claudius Tacitus (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Tidlige liv ===
Tacitus ble født Interamna (dagens [[Terni]]) i [[Romersk Italia|Italia]].<ref>''Historia Augusta'', Vita Taciti, 15:1</ref> Han sirkulerte kopier av historikeren [[Tacitus|Gaius Cornelius Tacitus']] verker, som var knapt var lesbare på denne tiden, og det er mulig at ettertiden har Marcus Claudius Tacitus å takke for de delvis bevarte tekstene av historikerens verker. Moderne [[historiografi]] avviser imidlertid hans egen påstand om at han nedstammet fra historikeren som forfalskning.<ref>Mc Mahon, Robin (2000): [http://www.roman-emperors.org/tacitus.htm#N_3_ «Tacitus (275-276 A.D.)»] {{Wayback|url=http://www.roman-emperors.org/tacitus.htm#N_3_ |date=20180919171400 }} i: ''De Imperatoribus Romanis''.</ref> I løpet av hans relative lange liv hadde han en rekke posisjoner i ulike sivile stillinger, inkludert som [[Romersk konsul|konsul]] i [[273]] og etter sigende fungerte med gjennomgående respekt.<ref>Canduci (2010): ''Triumph & Tragedy'', s. 100</ref>

=== Keiser ===
Etter at [[Aurelianus]] var blitt myrdet var det Tacitus som ble valgt av [[Det romerske senatet|senatet]] til å etterfølge ham, og dette valget ble godt mottatt av hæren.<ref name="jones873" /> Dette var siste gangen at senatet valgte en romersk keiser. Det var et ''[[interregnum]]'', avbrudd, mellom Aurelianus og Tacitus, og det er betydelig holdepunkter for at Aurelianus' hustru, [[Ulpia Severina]], styrte i egen rett før Tacitus ble valgt.<ref>Watson, Alaric (1999): ''Aurelian and the Third Century''. London: Routledge. ISBN 0-415-07248-4.</ref><ref>Körner, Christian (23. desember 2008): [http://www.roman-emperors.org/aurelian.htm «Aurelian (A.D. 270–275)»] {{Wayback|url=http://www.roman-emperors.org/aurelian.htm |date=20210507034854 }} i: ''De Imperatoribus Romanis''</ref> I uansett tilfelle var Tacitus lokalisert i [[Campania]] da han fikk høre nyheten om at han var blitt valgt til keiser. Så raskt som han kunne reiste han til [[Roma]].<ref name="Southern127">Southern (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', s. 127</ref> Han besluttet å involvere senatet på nytt i rådgivning av en del emner innenfor regjeringens mekanismer.<ref name="gibbon">Gibbon (1776–1789): ''The History of the Decline and Fall of the Roman Empire'', kapittel 12</ref> Han ba senatet om guddommeliggjøre Aurelianus før han selv satte i gang prosessen med å arrestere og henrette den tidligere keiserens mordere.<ref name="Southern127" />

=== Krig mot barbarene ===
[[Fil:Tacitus Ant.jpg|right|thumb|Myntenheten ''[[antoninianus]]'' preget av Tacitus]]
Deretter gikk han i mot de barbariske [[leiesoldat]]ene som hadde blitt ansatt av Aurelianus for å styrke den romerske hæren for hans krigføring i Østen.<ref name="Canduci101">Canduci (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', s. 101</ref> Disse leiesoldatene hadde plyndret flere byer i de romerske provinsene i Øst etter at Aurelianus var blitt myrdet og krigføringen avblåst.<ref name="gibbon" /> Hans halvbror [[Florianus]], prefekt for [[pretorianergarden]], og Tacitus selv, angrep de germanske stammene, blant dem vant en seier mot disse stammene, blant dem [[Herulere|herulerne]], og det skaffet ham ærestittelen ''Gothicus Maximus''.<ref name="Southern127" />

=== Død ===
På reisen tilbake til vesten for å gjøre opp med en invasjon av [[Gallia]] fra [[Frankere|frankiske]] og [[Alamannerne|alamanniske]] stammer, i henhold til [[Aurelius Victor]], [[Eutropius (historiker)|Eutropius]] og selv det mer tvilsomme historieverket ''[[Historia Augusta]]'', døde Tacitus i juni [[276]] av feber ved [[Tyana|Antoniana Colonia Tyana]] i [[Kappadokia]].<ref>Aurelius Victor, 36:1</ref><ref>''Historia Augusta'', Vita Taciti, 13:5</ref> Det ble rapportert at han begynte å oppføre seg merkelig, blant annet at han ville endre navnene på månedene for å ære seg selv, før han ramlet overende i feber.<ref name="Canduci101" /> I en motstridende redegjørelse hevdet [[Zosimus av Konstantinopel|Zosimus]] at han ble myrdet etter å ha utnevnt en av sine slektninger til en høytstående kommando i Syria.<ref>Zosimus, I:63:2</ref>