Redigerer Manzanillo internasjonale terminal (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:NS Coco Solo Panama 1941 NAN7-64.jpg|thumb|left|Flyfoto av den amerikanske marinebasen Coco Solo i 1941.]]
Prosjektområdet til MIT, da kjent som South Coco Solo, var en amerikansk militærbase tilhørende [[United States Navy|US Navy]] under [[den andre verdenskrig]]. Basen ble gitt tilbake til Panama under [[Torrijos-Carter-traktatene]] i 1977.

I løpet av [[1980-tallet]] ble området benyttet som et lager og distribusjonssenter for kjøretøy til Latin-Amerika. For å unngå kostnader og logistikk forbundet med å flytte kjøretøyer til og fra Cristóbal, ble det besluttet å bygge et kaianlegg av typen [[roroskip#Bilskip|roll-on-roll-off]] (RORO) for distribusjon og lagring og dermed direkte import og eksport av kjøretøy på stedet. Således ble det opprinnelige konseptet MIT født.

I august [[1993]] vokste det opprinnelige RORO-konseptet til en verdensomspennende omlastingsterminal for [[Container (transport)|skipskontainere]] med over 1 200 meter kaianlegg med store kraner og et moderne datasystem for å håndtere og administrere terminaltrafikk. Endestasjonen mot [[Atlanterhavet]] for den ombygde [[Panama-jernbanen]] ble bygget rett ved. MIT begynte driften den [[16. april]] [[1995]].<ref>[http://logistics.gatech.pa/en/assets/seaports/manzanillo-international-terminal «Manzanillo International Terminal»], ''Georgia Tech''</ref>

Terminalens totale areal er 520 000 km² med et lagringsområde for kontainere på 37 000 TEU (en måleenhet i volum for skipskontainere).<ref>[http://www.worldportsource.com/ports/review/PAN_Manzanillo_International_Terminal_1599.php «Manzanillo International Terminal. Review and History»] {{Wayback|url=http://www.worldportsource.com/ports/review/PAN_Manzanillo_International_Terminal_1599.php |date=20161102061830 }}, ''World Port Source''</ref>