Redigerer Manuskript (avsnitt)

== Historiske manuskripter ==
[[File:Thucydides Manuscript.jpg|thumb|left|Tekstside skrevet i minuskler, små bokstaver, av [[Thukydid]]es' historieverk om  [[peloponneserkrigen]].]]
[[Fil:CodxAmiatinusFolio5rEzra.jpg|thumb|En side fra ''Codex Amiatinus'' viser skriveren [[Esra]] fra [[Det gamle testamentet]]. ''Codex Amiatinus'' stammer fra begynnelsen av [[700-tallet]] og er det eldste eksisterende manuskriptet av ''[[Biblia Vulgata]]'', det vil si [[Bibelen]] oversatt til [[latin]].]]
[[Fil:Sargis Pitsak.jpg|thumb|left|Armensk manuskript.]]
[[Fil:Illuminated.bible.closeup.arp.jpg|thumb|[[Initial]]en ''P'' i ordet ''Peter'' fra en håndskrevet, elgisk [[bibel]] på [[latin]] fra [[1407]]. [[Bokstav]]er og manuskripter som er utsmykket med [[miniatyrmaleri]]er, kalles gjerne illuminerte.]]

Før oppfinnelsen av [[blokktrykk]] (tretavletrykk) i Kina eller løse typer støpt i metall i et trykkeri i Europa måtte alle skrevne dokumenter både bli produsert og reprodusert for hånd. Historisk ble manuskripter produsert i form av skriftruller (kalt ''volumen'' på latin, genitiv ''voluminis'')<ref> [http://www.etymonline.com/index.php?term=volume&allowed_in_frame=0 «volume (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> eller bøker ([[kodeks]], fra latin ''codex'')<ref> [http://www.etymonline.com/index.php?term=codex&allowed_in_frame=0 «codex (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Manuskripter ble framstilt på vellum eller annet [[pergament]]papir, på papyrus, og på papir (se ''[[Papirets historie]]''). Pergament ([[latin]] etter byen [[Pergamon]] i [[Anatolia]]) er et skriftstykke skrevet på holdbart og elastisk skinn av esel, svin eller kalv.<ref> [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=pergament&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «pergament»], ''Bokmål''</ref>

I [[Norden]] i [[tidlig middelalder]] ble også bark fra [[Bjørkeslekten|bjørketrær]] benyttet til å skrive på, men disse har gått tapt, unntatt i [[Russland]] hvor slikte dokumenter fra 1000-tallet har blitt avdekket.<ref> Holloway, April (29. juni 2014): [http://www.ancient-origins.net/news-history-archaeology/six-ancient-birch-bark-letters-unearthed-russia-001806 «Six ancient birch-bark letters unearthed in Russia»], ''Ancient Origins''</ref> I [[India]] ble blader fra palmetrær med en særskilt lang, rektangulær form benyttet fra oldtiden og tidvis helt opp til 1800-tallet. Kunnskapen om framstille [[papir]] ble spredt fra [[Kina]] via den [[islam]]ske verden til [[Europa]] fra [[1300-tallet]], og ved slutten av [[1400-tallet]] hadde papir allerede i stor grad erstattet pergament i de fleste tilfeller. Et unntak var en langvarig tradisjon i [[Storbritannia]] siden [[middelalderen]] at britisk lov skulle fortsatt framstilles på pergament, og denne prosessen ble først utfordret i moderne tid. I 2016 ble således en tusen år gammel tradisjon avsluttet for å spare rundt 80 000 pund.<ref> [http://www.parliament.uk/about/living-heritage/building/cultural-collections/archives/the-records/parchment-to-print/ «From parchment to print»], Living Heritage, ''Parliament.uk''</ref><ref> Hughes, Laura (9. februar 2016): [http://www.telegraph.co.uk/education/12149181/Thousand-year-old-tradition-of-printing-Britains-laws-on-vellum-has-been-scrapped-to-save-just-80000.html «Thousand year old tradition of printing Britain's laws on vellum has been scrapped to save just £80,000»], ''The Telegraph''</ref>

Da greske og latinsk verker ble utgitt, ble det gjort tallrike profesjonelle kopier samtidig av skrivere i et [[scriptorium]] (skrivestue), hver av dem gjorde en enkelt kopi fra en original som ble deklamert høyt.

De eldste skriftlige manuskripter som har blitt bevart i perfekt tørrhet fra middelalderen i deres hvilested, har enten vært plassert innenfor [[sarkofag]]er i egyptiske graver, eller gjenbrukt som bandasjering av [[mumie]]r, kastet på [[Kjøkkenmødding|søppeldyngene]] ved [[Oxyrhynchus]], eller i hemmelighet lagt i sikker forvaring i krukker, forseglet og gravlagt (som [[Nag Hammadi-skriftene]]), eller oppbevart i tørre huler (som [[Dødehavsrullene]]). Manuskripter på [[Tokariske språk|tokarisk språk]], skrevet på palmeblader, overlevde i ørkengraver i [[Tarimbekkenet]] i regionen [[Xinjiang]], helt vest i [[Folkerepublikken Kina|Kina]]. [[Vulkansk aske]] har delvis bevart en del av romerske bibliotek i [[Villa dei Papyri]] («Papyrusenes villa») i [[Herculaneum]] i Italia, grunnet utbruddet fra vulkanen [[Vesuv]] i [[79]] e.Kr.

Ironisk nok har alle de manuskripter som omsorgsfullt ble bevart i bibliotekene i [[antikken]] gått tapt. [[Papyrus]] har en levetid på bortimot et århundre eller kanskje to i relativt fuktige italienske eller greske forhold; kun de verker som ble kopiert på pergament, som regel etter den generelle konversjonen til kristendommen, har overlevd, og heller ikke alle av disse.

Opprinnelig var alle bøker i manuskriptform. I Kina, og senere i andre deler av Øst-Asia, ble blokktrykk benyttet for bøker fra en gang på 600-tallet. De eldste daterte eksempler er ''[[Diamantsutraen]]'' fra [[868]]. I den islamske verden og i Vesten var alle bøker i manuskriptform fram til innføringen av løse typer i 1455. Manuskriptkopiering av bøker fortsatte i minst et århundre da trykking av bøker fortsatt var kostbart. Private eller myndighetenes dokumenter fortsatte å forbli håndskrevet fram til oppfinnelsen av [[skrivemaskin]] på slutten av 1800-tallet. Grunnet sannsynligheten for at feil i teksten ville komme hver gang et manuskript ble kopiert er avstamning av ulike versjoner av samme tekst en fundamental del av studiet og kritikken av alle tekster som bli formidlet i manuskript.<ref> Buneman, Peter: [http://homepages.inf.ed.ac.uk/opb/homepagefiles/phylogeny-scans/manuscripts.pdf ''Filiation of Manuscripts''] (PDF), The recovery of trees from measures of dissimilarity</ref>

I løpet av den første tusenåret e.Kr. i Sørøst-Asia ble dokumenter av tilstrekkelig viktighet innskrevet på myke metallark som kobberplater, myknet ved varme og innskrevet med en stift av metall. På [[Filippinene]] ble prøvedokumenter så tidlig som rundt 900 e.Kr. ikke innskrevet med en stift, men ble punktert omtrent på samme vis som dagens [[matriseskriver]]e. Denne typen dokumenter var sjeldne sammenlignet med å skrive på vanlige blader og bambusstaver. Imidlertid var verken blader eller papir like varige som metalldokumenter i varmt og fuktig klima. I [[Burma]] ble det [[Buddhisme|buddhistiske]] Kammavaka-manuskripter,<ref> [http://www.burmese-buddhas.com/burmese-manuscripts/kammavaca-manuscripts/ Kammavaca Texts - Their Covers and Binding Ribbons], ''Burmese Buddhas''</ref><ref>[http://goldentriangleantiques.com/burmese-kammavaca-palm-leaf-prayer-manuscripts/ «Burmese Kammavaca Palm Leaf Prayer Manuscripts»] {{Wayback|url=http://goldentriangleantiques.com/burmese-kammavaca-palm-leaf-prayer-manuscripts/ |date=20161220083209 }}, ''Golden Triangle Antiques''</ref> skrevet på plater av [[messing]], [[kobber]] eller [[elfenbein]], og selv på kasserte munkekapper som ble foldet og lakket. I [[Italia]] ble en del viktige [[Etruskere|etruskiske]] tekster på lignende vis risset inn på tynne gullplater: lignende ark har blitt avdekket i [[Bulgaria]]. Teknisk sett er alle disse inskripsjoner enn egentlige manuskripter.

Studiet av skriving, eller håndtekster, i bevarte manuskripter har fagbetegnelsen [[paleografi]], læren om gamle skriftarter, uavhengig av språk. I [[Vesten]] fra [[Antikken|den antikke perioden]] og via de første århundrene av den kristne tidsalder, ble manuskripter skrevet uten mellomrom mellom de enkelte ordene (''scriptio continua''), noe som gjorde disse svært vanskelig å lese for et utrenet hode. Bevarte kopier av disse tidlige manuskriptene skrevet på gresk eller latin og vanligvis datert fra [[300-tallet|300-]] til [[700-tallet]], er klassifisert i henhold til deres bruk av kun store bokstaver eller kun små bokstaver. Hebraiske manuskripter, som [[Dødehavsrullene]] gjør ingen slik skjelning. Manuskripter som benytter kun store bokstaver kalles versaler eller [[Majuskel|majuskler]] mens de som kun bruker små bokstaver kalles [[Minuskel|minuskler]]. Vanligvis er manuskripter skrevet i majuskler som i skrifttypen ''uncial'' gjort med langt større omsorg fra skriverens side. Skriveren løftet pennen mellom hver strøk, frambrakte en umiskjennelig effekt av regelmessighet og formfullhet. På den annen side, men minuskler kan bli skrevet hvor pennen tidvis løftes, kan de også bli skrevet i kursiv som har liten eller ingen løfting av pennen.

=== Illuminerte manuskripter ===
[[Illuminert manuskript|Illuminerte manuskripter]] er spesielt forseggjorte bøker med dekorerte [[initial]]er (første bokstav i et kapittel) og illustrasjoner i [[marg]]en og ellers. Det er i mange tilfeller brukt [[bladgull]]. Ordet ''illuminere'' betyr å opplyse eller belyse noe med forskjellige festlige lysarrangementer, og brukes her i overført betydning om forgylte bokstaver og skinnende bilder som smykker og beriker manuskriptene.

Et godt eksempel på europeiske illuminerte manuskripter er middelalderens [[tidebok|tidebøker]], som det i dag kan sees vakre eksempler på i flere kjente museer.

=== Eksempler ===
<gallery style="font-size:90%">
Fil:SyriacBibleParisFolio8rrMosesBeforePharaoh.jpg|[[Moses]]' møte med [[farao]] framstilt i et [[bibel]]manuskript fra nordre [[Mesopotamia]] fra [[500-tallet|500-]] eller [[600-tallet]].
Fil:15th century egyptian anatomy of horse.jpg|[[Anatomi]]en til en [[hest]] framstilt i et [[egypt]]isk manuskript fra [[1400-tallet]].
Fil:Dresden Codex p09.jpg|''[[Dresden Codex]]'', et av de få [[førkolumbisk]]e manuskriptene fra [[maya]]-kulturen som overlevde spanjolenes systematiske ødeleggelser. Det er på 39 sider er brettet som et trekkspill.
Fil:Arabischer Maler des 18. Jahrhunderts 001.jpg|[[Stjernetegn]]et [[Tyren (stjernetegn)|Tyren]] framstilt i et [[arabisk]] manuskript fra [[1700-tallet]].
</gallery>