Redigerer Mannen og kona satte seg ned (avsnitt)

== Tekst 1 ==
<poem>
'''1.'''Mannen og kona satte seg ned og talte om nytt og gammelt,
alltid så tenkte æg at du var rik den tid vi kom te sammen.
Va æg ikkje rik så va æg som æg kan
like god ei kona som du e mann.
Ref:''Hei ho for meg og deg seier æg den dag forglømmes aldri.''

'''2.'''Mannen han vendte flathanda tel, slo kona si under øyra,
slik bør kvar ærlig bondemann gjør når kona ei vil høyra.
Hvor æg deg beder der skal du løpe
derfor æg også husbond skal hete.

'''3.'''Kona tok hovedet av sin rokk, slo mannen sin den for panden,
slik bør kvar ærlig bondekone gjør når mannen går fra forstanden.
Hvor æg deg beder der skal du løpe
derfor æg også matmor skal hete.

'''4.'''Mannen gikk ut i gården sin og brøt seg en kvist av vidje
kona ho svor på ære og liv at den skull han sjøl få slite.
Da han kom inn så bar det i gang
så kvistene dem om ørene sang.

'''5.'''Slik holdt de på i dagene tre det gikk i frå ondt til verre,
tredje dagen falt mannen på kne og kalte kona si for herre.
Hvor du meg beder, der skal æg løpe
derfor du også matmor skal hete.

'''6.'''Mannen han gikk ut i gården sin, der møtte han en nabokvinne
i dag ha æg lidt med kjerringa mi så begge mine aua rinde.
No har vi slåss i dagene tre
det endte med det at æg falt på kne.

'''7.'''Ja ha du no lidt med kjerringa di så begge dine aua rinde
så haver ho banka tjyvryggen din og det som ei ærlig kvinde.
No skal æg sjøl gå heim att på stand
banke tjyvryggen på min eigen mann.
</poem>