Redigerer Manlio Brosio (avsnitt)

== Biografi ==
Brosio vokste opp i fødebyen Torino og studerte jus ved [[Universitetet i Torino]]. Under [[første verdenskrig]] tjenestegjorde han som artillerioffiser i [[Alpini|Alpin-regimentet]], og etter krigen ble han uteksaminert før han deretter gikk inn i politikken. I mellomkrigstiden ble Brosios politiske aktivitet hemmet på grunn av hans motstand til [[fascisme]]n. Da de allierte invaderte Italia under [[andre verdenskrig]] gikk han under jorden, og ble senere medlem av [[Comitato di Liberazione Nazionale]] (CLN).

Etter at andre verdenkrig var over gikk han tilbake til politikken, hvor han ble utnevnt til visestatsminister og siden forsvarsminister i 1945 under statsminister [[Alcide De Gasperi]]. I januar 1947 ble Brosio utnevnt til Italias ambassadør i Sovjetunionen, hvor han ble involvert i fredsskapende arbeid mellom de to nasjonene. I 1952 til 1955 var han ambassadør i Storbritannia, fra 1955 til 1961 var han ambassadør til USA, og fra 1961 til 1964 var han ambassadør til Frankrike.

Den [[12. mai]] [[1964]] ble Brosio valgt til etterfølger av [[Dirk Stikker]] som generalsekretær i [[NATO]]. Han satt i dette embetet frem til [[3. september]] [[1971]], og i slutten av samme måned ble han tildelt [[Presidentens frihetsmedalje]] av USAs president [[Richard Nixon]].

Han var onkel til sangerinnen ofg fjernsynsvertinnen [[Vanna Brosio]].<ref>Sergio Miravalle. "Intervista Giorgio e Paolo astigiani celebri". ''[[La Stampa]]''. 27. juli 1996. s.3.</ref>