Redigerer Mandal (kommune) (avsnitt)

==Natur og geografi==
''For en oversikt over grunnkretser, se [[Grunnkretser i Mandal kommune]].''

Den vestlige delen av Agder tilhører det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]]et, og består av to geologiske hovedformasjoner av [[proterozoikum|proterozoiske]] bergarter som er dannet under de ''gotiske'' og senere ''svekonorvegiske'' fjellkjedeforldingene, med sterk [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] under den sistnevnte.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til - Norges geologi'', Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.</ref> Et underlag av 1&nbsp;600 - 1&nbsp;450 millioner år gammel [[skifer]], [[kvartsitt]], [[marmor]] og [[amfibolitt]] med noe [[hornblendegneis]], og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både [[granitt]] og [[granodioritt]] (henholdsvis 1&nbsp;250 - 1&nbsp;000 mill år gammelt, og stedvis 1&nbsp;550 - 1&nbsp;480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den [[kaledonske fjellkjedefolding]]en nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.<ref>''Berggrunnskart over Norge'', NGU 2006. ([http://www.ngu.no/kart/bg250/ kart] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/kart/bg250/ |date=20150118033550 }})</ref>

Mandal ligger i Norges sørligste kommune, med skvalpeskjæret [[Pysen]] rett øst for [[Ryvingen]] som Norges sørligste punkt. [[Mandalselva]] er byens naturlige geografiske midtpunkt. Mandalselva hadde tidligere et annet løp, så store deler av sentrum og vestlige bystrøk har sandgrunn som elva skylte med seg gjennom flere tusen år. Området [[Furulunden]] med [[Sjøsanden]] og andre strender vitner om dette, den er en vernet [[furu]]-mo på sandgrunn. 

Den tidligere kommunen er kupert, med typisk sørlandske knauser og berg. Godt, flatt jordbruksland finner vi på [[Ime]] i øst, og langs elva nord i [[Holum]]. Mandal ligger i [[grunnfjell]]-skjoldet og har derfor ganske sur jord med begrenset flora og moderat godt [[jordbruk]]. Derimot vokser noen varmekjære arter langs kysten her, blant annet [[kristtorn]] og [[eik]], men neppe [[bøk]]. En del arter har også kommet med ballastjord direkte eller via andre havner, eksempelvis [[kjempehøymol]] og [[grønnamarant]]. Det er rikere løvskog i [[Sånum]] i sørvest mot [[Lundevik]], i områdene mellom [[Skogsfjorden (Mandal)|Skogsfjorden]] og havet.

Området har en flott [[skjærgård]] med en stor mengde hytter og er godt tilrettelagt for båtturister. Elva, som også er en lakseelv, deler byen i to før den renner ut i havet. Tre lakser var motiv i det tidligere kommunevåpenet.