Redigerer
Manaw Gododdin
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Kilder == ;Bakgrunn – forvirring med øya Man Øya [[Man]] i [[Irskesjøen]] er kjent på walisisk som ''Ynys Manaw'', og dette har ført til en tvetydighet i de litterære og historiske referansene når Manaw (eller Manau) ble benyttet uten videre utdyping om referansen gjelder Manaw Gododdin eller øya Man. Et tilsvarende problem eksisterer på [[irsk]] da både det nordlige piktiske Manaw og det sørlige Manaw Gododdin ble referert til som Manann (eller Manonn). Bestemte former av det irske navnet for Man skapte [[genitiv]]navnet Manann (eller Manonn). Referansen kan gjelde begge steder om sammenhengen referansen står i er uklar. ;''Historia Brittonum'' I ''[[Historia Brittonum]]'' sier [[Nennius]] at «den store kongen Mailcun regjerte blant britonene, (det vil si) i Gwynedd». Han legger til at Maelgwns stamfar [[Cunedda]] kom til Gwynedd 146 år før Maelgwns regjering, kom fra Manaw Gododdin, og forviste skottene (det vil si [[gælere]]) med stor nedslakting.<ref>Giles 1841:34, The Works of Nennius (Engelsk oversettelse)</ref><ref>Giles 1847:341, ''Historia Britonnum'' (på latin)</ref> I kapitlene av ''Historia Brittonum'' som diskuterer omstendighetene som leder fram til [[Penda av Mercia]]s død i [[655]] er [[Oswiu av Northumbria]] beleiret ved «Iudeu» av Penda og hans allierte og tilbyr rikdom (det vil si kongelig verdighet) av det sted som har nylig blitt erobret av northumbrianerne (den såkalte «restaureringen av Iudeu»), foruten det som han holder «så langt som Manaw».<ref>Skene 1886:254 – 255, ''Celtic Scotland, The Four Kingdoms''.</ref><ref>Anderson 1908:24, ''Scottish Annals from English Chroniclers''</ref> På [[latin]] er frasen ''usque in manau pendae''. Teksten er ikke helt konsistent på dette punktet. Det er også ''esque in manu pendae''<ref>Stevenson 1838:54, ''Nennii Historia Britonum'', kapittel 65.</ref> og ''esque in manum pendae'',<ref>Giles 1847:342, ''Historia Brittonum''</ref> som, om de pålitelige, vil tillate for en annen tolkningen da manu er latin for hånd (som inn i hendene [på Penda]). ;Walisiske stamtavler De kongelige stamtavler gir ingen informasjon i seg selv om Manaw Gododdin. Imidlertid siden de var hjemlandet for Cunedda og han var stamfar for mange walisiske kongeslekter er han prominent i [[De harleianske genealogier]].<ref>Phillimore 1888:141 – 183, ''The Annales Cambriae and Old Welsh Genealogies'', from Harleian MS. 3859</ref> En del av disse slektstavler opptrer på nytt i manuskripter som oppbevares ved biblioteket [[Bodleian Library]] (''[[Genealogier fra Jesus College MS 20]]''),<ref>Phillimore 1887:83 – 92, ''Pedigrees from Jesus College MS. 20''</ref> skjønt dette manuskriptet fokuserer hovedsakelig på det gamle kongedømme i sørlige Wales. Alle etterkommere etter Cuneddas hevder en arv fra Manaw Gododdin. ;Ulster-annalene Ifølge ''[[Ulster-annalene]]'' var [[Áedán mac Gabráin]], konge av [[Dalriada]], seierherren i et «bellum Manonn» (norsk: slag eller krig ved Manonn) i år [[582]], men hans motstander blir ikke nevnt.<ref>Reeves 1857:371, ''Ulster Chronicle'', 582: «Bellum Manonn», i ''quo victor erat Aedan mac Gabhrain''.</ref> Det er en del uenighet blant forskerne om hvilket sted dette henviser til, om det var Manaw Gododdin eller Man. Begge er mulig og har støttende indisier, men det mangler håndfaste bevis, og saken vil antagelig ikke bli endelig avgjort. Begge grupperinger sier det samme, enten de støtter Man eller Manaw Gododdin, og legger ved en fotnote som legger balansen til den ene eller den andre siden med dertil hørende argumenter.<ref>Miller, Molly (1980): [http://ads.ahds.ac.uk/catalogue/adsdata/PSAS_2002/pdf/vol_110/110_305_327.pdf «Hiberni Reversuri»], (PDF) ''Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland'', (1978 – 1980), '''110''', ''Society of Antiquaries of Scotland'' (utgitt 2002), ss. 305 – 327, ISSN 00811564, for eksempel, favoriserer Man på side 320 og fotnote 65 oppgir grunnene.</ref><ref>Reeves 1857:371, ''Ulster Chronicle'', for eksempel, favoriserer Manaw Gododdin, med fotnote 4 som oppgir grunnene.</ref> ;''Ulster-annalene'', ''Den angelsaksiske krønike'' ''Ulster-annalene'' forteller at i år [[711]] beseiret northumbrianerne pikterne ved campus Manann, marken til Manaw. ''[[Den angelsaksiske krønike]]'' oppgir at dette året var [[710]] ved å si at «Ealdorman Beorhtfrith kjempet mot pikterne mellom Haefe og Caere».<ref>Reeves 1857:380, ''Annals of Ulster'', 711: «Strages Pictorum in Campo Manonn apud Saxones, ubi Finnguine filius Deileroith immatura morte jacuit.».</ref> Dette stedet er antatt å være mellom elvene [[Avon (Falkirk)|Avon]] (Haefe) og [[Carron (Forth)|Carron]] (Caere), begge elvene i dagens Skottland. Historikeren [[William Forbes Skene]] argumenterte først for det i boken ''The Four Ancient Books of Wales'' (1868), hvor han noterte at Avon stiger på det sted som er kjent som ''Slamannan Moor'' (det vil si, ''Sliabhmannan, the Moor of Manann''). Moor betyr lynghei.<ref>Skene 1868a:91, ''The Four Ancient Books of Wales'' Vol. I, «Manau Gododin and the Picts».</ref> Han gjentar antakelsen i sin bok ''Celtic Scotland'' (1886),<ref>Skene 1886:270, ''Celtic Scotland, The Four Kingdoms''.</ref> og senere historikere har akseptert hans forslag, og siterer ham som kilden.<ref name=Rhys-Britain>Rhys 1904:155, ''Celtic Britain, The Picts and the Scots''.</ref><ref>Anderson 1908:50, ''Scottish Annals From English Chroniclers''</ref><ref>Kirby, D. P. (1990), «The northern Anglian hegemony», ''The Earliest English Kings'' (andre utg.), London: Routledge (utgitt 2000), ss. 85 – 86, ISBN 0-415-24211-8</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon