Redigerer
Maltas historie
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Forhistorie == [[Fil:Éléphant nain maltais.jpg|thumb|left|Skjelett fra dvergelefant, Ghar Dalam Museum.{{byline|Hamelin de Guettelet}}]] [[Fil:Fat lady of malta.jpg|thumb|left|«Maltas fete dame», forhistorisk hodeløs skulptur.{{byline|Hamelin de Guettelet}}]] Geologisk ligger Malta (og de øvrige maltesiske øyene) på en undervannsrygg som strekker seg fra [[Nord-Afrika]] til Sicilia. En gang i fjern fortid var Malta nedsunket, noe som vises av [[fossil|sjøfossiler]] i fjellet på øyas høyeste punkt. Etter hvert som ryggen ble presset oppover og [[Gibraltar]]stredet ennå var lukket, var vannstanden i [[Middelhavet]] lavere. Malta utgjorde da en bro av tørt land som strakte seg mellom de to kontinentene [[Europa]] og [[Afrika]], omgitt av store innsjøer. Noen grotter på Malta har avslørt bein fra [[elefant]]er, [[Vanlig flodhest|flodhester]] og andre store dyr som nå kun finnes i Afrika, mens andre har vist bein fra dyr som kun finnes i Europa. Etter hvert som havet steg, ble Malta til en øy, og i likhet med så mange andre isolerte øysamfunn ble da elefantene – i fravær av rovdyr – mindre og mer beiteeffektive før de til slutt døde ut.<ref>[http://www.cq.rm.cnr.it/elephants2001/pdf/486_491.pdf Endemic elephants of the Mediterranean Islands: knowledge, problems and perspectives] {{Wayback|url=http://www.cq.rm.cnr.it/elephants2001/pdf/486_491.pdf |date=20060626002113 }} (Rome 2001)</ref> [[Fil:Malta 15 Hagar Qim.jpg|thumb|Detalj fra megalittempelet Ħaġar Qim på Malta.]] Mennesket kom først til Malta en gang rundt år 5200 f.Kr. Disse første [[Neolittisk tid|neolittiske]] folkene innvandret sannsynligvis fra Sicilia som ligger omtrent 100 km lenger nord. Dette var et folk som hovedsakelig livnærte seg ved [[jordbruk]] og fiske, men det er også en del bevis for jakt. De levde tilsynelatende i huler og utendørs. I løpet av århundrene som fulgte, er det bevis på kontakter med andre kulturer som påvirket disse samfunnene, blant annet på formgivingen av [[keramikk]] og bruk av [[farge]]r. En av de mest bemerkelsesverdige periodene i Maltas historie er tempelperioden som begynte en gang rundt 3600 f.Kr. Det forhistoriske tempelet [[Ggantia]] på [[Gozo]], den nest største av Maltas seks øyer, er den eldste av frittstående bygninger i verden. Mange av templene har form som fem halvsirkelformete rom forbundet i sentrum. Det har blitt foreslått at disse kan ha representert hode, armer og føttene til guddommen, ettersom en av de vanligste typer statuer som er funnet i disse templene er av en fet kvinne, et symbol på [[fruktbarhet]]. Tempelperioden varte fram til rundt 2500 f.Kr., da det synes som om den sivilisasjon som reiste disse store [[monolitt]]ene forsvant. Det er fortsatt diskusjon om de ble jaget, eller om de ble assimilert i nye folk som innvandret.<ref>Archaeologie-news: [http://archaeologie-news.blog.de/?tag=ggantia-tempel Gozo Ggantija Megalithic Temple]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> [[Fil:CartRutsMalta.jpg|thumb|«Hjulsporene» ved Clapham Junction.]] Etter tempelperioden kom [[bronsealderen]]. Fra denne perioden er det avdekket et antall bosetninger og landsbyer foruten også [[Dysse|steindysser]] – [[alter]]lignende strukturer som ble satt sammen av store steinplater og deretter dekket med jord (som nå er forsvunnet). En bevart [[bautastein]], som ble benyttet for å bygge templer, står på [[Kirkop]], en av de få som fortsatt er i god stand. Blant de mer mystiske levninger fra denne tiden, er de såkalte vognspor som kan ses på et sted som kalles for [[Misrah Ghar il-Kbir|«Clapham Junction»]].<ref>Navnet ble etter sigende gitt av en engelskmann fordi sporene minnet ham om den store jernbanestasjonen [[Clapham Junction]] i [[London]]. Se Megalithic.co.uk: [http://www.megalithic.co.uk/article.php?sid=10436 ''Clapham Junction Cart Ruts'']</ref> Disse er par av parallelle kanaler som er skåret ned i overflaten på fjellet, og strekker seg over betydelige distanser, ofte i en nøyaktig rett linje. Deres bruk er ukjent. Et forslag er at disse kanalene ble benyttet av trekkdyr som trakk vogner etter seg, slik at de ble forhindret i å forville seg. Eller at varer ble transportert på sleder som gravde spor i fjellet. Eller at det er en form for vanningssystem. I tillegg har langt mer fantasifulle forslag blitt fremsatt.<ref>{{Kilde www |url=http://www.cartruts.com/pages/claphamjunction.htm |tittel=Clapham Junction |besøksdato=2008-09-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150610112112/http://www.cartruts.com/pages/claphamjunction.htm |arkivdato=2015-06-10 |url-status=død }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon