Redigerer Mallorca (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Kathedrale von Palma II.jpg|thumb|right|Le Seu-katedralen]]
=== Talayotkulturen ===
Mallorca har vært bosatt siden oldtiden. Begravelseskamre og spor etter bosetninger fra den [[Paleolitikum|paleolittiske perioden]] (6000–4000 f.Kr.) har blitt avdekket. Ca 1300 år f.Kr. ble Mallorca bosatt av et folkeslag som var opphav til [[talayotkulturen]].

=== Romertiden ===
Øya ble okkupert av [[Romerriket|romerne]] i 123 f.Kr. under [[Quintus Caecilius Metellus Balearicus]], og øya fikk en oppblomstring under romersk styre hvor byer som Pollentia ([[Alcúdia]]), og Palmaria ([[Palma]]) ble grunnlagt. Den lokale økonomien var hovedsakelig basert på kultivering av [[olivenolje]], [[vin]]produksjon og [[saltutvinning]]. Romerne gav øya det offisielle navnet ''Insula Baliar Maior''. De best bevarte levningene fra den tiden finnes i Pollentia. Soldater fra Mallorca var velsett i den romerske militæret for sin dyktighet med slynge.

I år [[426]] e.Kr. herjet [[vandalene]] øya og la det inn under sitt kongedømme i år [[465]]. I [[534]] ble Mallorca erobret av [[Østromerriket]] og administrert som en del av provinsen [[Sardinia]]. Under det østromerske styret blomstret [[kristendom]]men og tallrike kirker ble bygd, men fra [[707]] ble øya en rekke ganger angrepet av [[muslim]]ske herjingsmenn fra Nord-Afrika.

=== Underlagt Córdoba-kalifatet===
I [[902]] ble Mallorca erobret av den [[muslimsk]]e staten [[Córdoba-kalifatet]] i Sør-Spania. Det sikret øya fred for nordafrikanske banditter og førte til en ny vekst for øya. [[Maurere]] forbedret jordbruket med overrislingsanlegg og utviklet den lokale industrien.'' Medina Mayurka'' (Palma) ble hovedstad og kulturelt sentrum. De arabiske badene i Palma ble bygd i denne tiden.

=== Etter Córdoba-kalifatet ===
Etter at kalifatet gikk i oppløsning fra [[1015]] kom en ny og mer skiftende periode. Mallorca kom under styret til [[taifa]] av [[Denia]], og i årene [[1087]]&ndash;[[1114]] var øya selv et uavhengig taifa. 

I 1114 ble øya invadert av soldater fra [[Pisa]] i [[Italia]] og [[Catalonia]] på hærtokt. Palma ble beleiret i åtte måneder, og etter at byen hadde falt trakk de invaderende styrkene seg tilbake og ble erstattet av [[berbere]] fra [[Almoravidene]] i [[Nord-Afrika]] som styrte fram til [[1203]]. Berberne ble erstattet av det muslimske [[Almohader-dynastiet]] til [[1229]].

=== Spanske Aragón ===
[[Fil:PortalsVells-Calvià-Mallorca-rafax.JPG|thumb|Portals Vells-bukta ved [[Calviá]], hulene er kjent for å være stedet hvor det ble hentet stein for å bygge katedralen.]]
I den påfølgende forvirringen og uroen gjennomførte kong [[Jakob I av Aragón]] en invasjon med 15&nbsp;000 mann og 1&nbsp;500 hester, og la øya inn under Aragón etter tre måneders hærtokt. Den [[31. desember]] [[1229]] marsjerte han med sine tropper inn i hovedstaden Palma.

Etter at kong Jakob I døde i 1276 og hans kongedømme ble delt mellom hans sønner, ble Jakob II konge av det nye kongedømmet Mallorca. Mange betydningsfulle byggverk ble til på denne tiden, blant annet [[Le Seu-katedralen]] der de tre mallorcanske kongene ligger begravet. Det tok nesten 400 år å bygge katedralen ferdig. I [[1344]] invaderte kong [[Peter IV av Aragón]] øya og la den på nytt inn under kronen. Fra [[1479]] kom [[Kongeriket Aragón|kongedømmet Aragón]] inn i en dynastisk union med [[Castilla]], og Mallorca ble en del av det forente [[Spania]] under de [[katolsk]]e regentene [[Ferdinand II av Aragón]] og [[Isabella I av Castilla]].

[[Den spanske arvefølgekrigen]] ([[1701]]&ndash;[[1714]]) førte til at den dynastiske unionen ble erstattet med et forent spansk monarki. I [[1716]] gjorde forordningen ''[[Nueva Planta-dekretene]]'' til at Mallorca ble en del av den spanske provinsen ''Baleares'', som tilsvarer bortimot dagen provins ''Illes Balears'' og ble et selvstyrt samfunn.

=== Moderne turisme ===
Siden [[1950-tallet]] har masseturismen endret fysiognomi av både byen Palma og resten av øya, og omgjort den til et senter av attraksjoner for å tiltrekke seg utenlandske turister, spesielt fra [[Norden]] og [[Tyskland]]. Med turismen kom det også store mengder arbeidere fra fastlandet Spania og dette førte til en stor endring i øyas lokale tradisjoner, urbanisering og næringsliv.

[[Turisme]]n fikk Palma til å vokse betydelig med følger for immigrasjon. I [[1960]] besøkte 500 000 turister Mallorca. I [[1997]] var dette vokst til 6 739 700. I [[2001]] passerte mer enn 19 200 000 mennesker gjennom [[Son Sant Joan lufthavn]] ved Palma, og i tillegg kom ytterligere 1,5 millioner sjøvegen.

De siste årenes utvikling av byfornyelser, de såkalte ''Pla Mirall'' (''Speilplanen'') har tiltrukket seg viktige grupper fremmedarbeidere fra utenfor Europa, spesielt [[Afrika]] og [[Sør-Amerika]]. Den [[14. november]] [[2005]] rapporterte den lokale dagsavisen ''[[Diario de Mallorca]]'' påstander om at amerikanske [[CIA]] benyttet flyplassen for sitt kontroversielle [[Ekstraordinær bortføring|«ekstraordinære utleveringsprogram»]] (''«extraordinary rendition program»'').