Redigerer Malawi (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:The National Archives UK - CO 1069-165-9.jpg|mini|Malawis første president Hastings Banda med Tanzanias president [[Julius Nyerere]]]]
Rester etter [[hominider]] har blitt identifisert i Malawi som dateres mer enn en million år tilbake. Tidlige mennesker bodde i nærheten av [[Malawisjøen]] for 50 til 60&nbsp;000 år siden. Menneskerester på et funnsted datert til rundt år 8000 f.Kr. viser fysiske karakteristikker som ligner mennesker som i dag bor på [[Afrikas horn]]. Funn fra et annet sted, datert til 1500 f.Kr., har restene trekk som minner om [[san]]–folket.

De tidligste innbyggeren i området var [[khoisan]] [[jegere og samlere]]. De var stort sett erstattet av [[bantu]] stammene under [[bantu-migrasjonen]]e. Selv om [[Portugal|portugiserne]] nådde området i det 16. århundre, var den første betydelige kontakten ankomsten av [[David Livingstone]] langs den nordlige kysten av Malawisjøen i 1859. Etter dette opprettet skotske [[presbyterianisme|presbyterianske]] kirker misjonsstasjoner i Malawi. Ett av deres mål var å få slutt på [[slavehandel]]en til [[Persiagulfen]] som fortsatte til slutten av det [[19. århundre]]. I 1878 dannet en gruppe handelsmenn, de fleste fra [[Glasgow]], [[African Lakes Company]] for å levere forsyninger og tjenester til [[misjon]]ærene. Andre misjonærer, handelsmenn, jegere og plantere fulgte snart etter.

En konsul fra den [[Storbritannia|britiske]] styresmakten fikk tittelen «konger og høvdinger i Sentral-Afrika» i 1883, og i 1891 etablerte britene [[Britisk Sentral-Afrika|Protektoratet Britisk Sentral-Afrika]] som innen 1907 hadde fått navnet [[Nyasaland]]-protektoratet (''Nyasa'' er [[Wayao|yao]]-ordet for «innsjø»). Britene fortsatte å ha kontroll i den første halvdelen av 1900-tallet, men denne perioden ble preget av et antall mislykkede malawiske forsøk på å skaffe seg uavhengighet. En voksende [[Europa|europeisk]] og [[USA|amerikansk]]-utdannet afrikansk elite ble stadig mer høylytt og politisk aktive, først gjennom foreninger, og så gjennom [[Nyasaland African Congress]] (NAC) etter 1944.

I løpet av 1950-årene økte presset for uavhengighet da Nyasaland ble føyd sammen med [[Nord-Rhodesia|Nord-]] og [[Sør-Rhodesia]] i 1953 til [[Føderasjonen av Rhodesia og Nyasaland|Sentralafrikansk Føderasjon]]. I juli 1958 returnerte [[Hastings Kamuzu Banda]] til landet etter et langt fravær i [[USA]] hvor han skaffet seg sin medisinske grad ved [[Meharry Medical College]] i [[Nashville]] i [[Tennessee]] i 1937, [[Storbritannia]] hvor han praktiserte medisin, og [[Ghana]]. Han overtok lederskapet i NAC som senere ble [[Malawi Congress Party]] (MCP). Banda ble i 1959 sendt til [[Gwelo]]-fengselet for sine politiske aktiviteter, men ble løslatt i 1960 for å delta i en grunnlovskonferanse i [[London]].

Den 15. april 1961 vant MCP en overveldende seier i valgene til et nytt lovgivende råd. Det fikk også en viktig rolle i det nye utøvende rådet og styrte Nyasaland i alt annet enn navnet ett år senere. I en ny grunnlovskonferanse i London i november 1962 gikk den britiske regjering med på å gi Nyasaland selvstyrestatus året etter.

Banda ble [[statsminister]] den 1. februar 1963 selv om britene fremdeles kontrollerte Malawis finanser, sikkerhet og rettsvesenet. En ny grunnlov trådte i kraft i mai som gav praktisk talt fullstendig internt selvstyre. Føderasjonen av Rhodesia og Nyasaland ble oppløst 31. desember 1963, og Malawi ble et helt uavhengig medlem av [[Samveldet av nasjoner|Samveldet]] 6. juli 1964. To år senere ble Malawi [[republikk]] med Banda som sin første president. Landet ble også erklært en [[ettpartistat]].

Banda ble erklært president på livstid i 1970 av MCP, og året etter konsoliderte han sin makt og ble utropt til president på livstid av selve Malawi. Den paramilitære vingen av MCP, Unge Pionérer, hjalp til med å holde Malawi under autoritativ kontroll frem til 1990-årene.

Økende indre uro og press fra malawiske kirker, særlig [[den katolske kirke]] anført av sin erkebiskop [[James Chiona]],<ref>Amnesty International: [https://www.amnesty.org/en/documents/afr36/006/1992/en/ ''Malawi: fear of extrajudicial execution: Archbishop James Chiona, Bishop F Mkhori, Bishop M A Chimole, Bishop A Assolari, Bishop A Chamgwera, Bishop G M Chisendera, Monsignor John Roche''], 1992-03-16, lest 24-07-24</ref> og fra det internasjonale samfunn førte til en [[folkeavstemning]] hvor det malawiske folket ble bedt om å stemme på enten et flerpartidemokrati eller fortsettelsen av ettpartistaten. Den 14. juni 1993 valgte folket med overveldende flertall flerpartisystemet. Frie og rettferdige nasjonalvalg ble holdt 17. mai 1994.

[[Bakili Muluzi]], lederen for [[Forent Demokratisk Front]] (UDF), ble valgt til president i de valgene. UDF vant 82 av de 177 setene i nasjonalforsamlingen og dannet en koalisjonsregjering med [[Alliansen for Demokrat (Malawi)|Alliansen for Demokrati]] (AFORD). Koalisjonen ble oppløst i juni 1996, men noen av dens medlemmer forble i regjeringen. Malawis nyskrevne grunnlov (1995) fjernet spesialmakten som var reservert for MCP. Akselererende økonomisk liberalisering og strukturelle reformer fulgte den politiske forvandlingen.

15. juni 1999 holdt Malawi sitt andre demokratiske valg. Bakili Muluzi ble gjenvalgt til en ny femårsperiode som president, til tross for at en allianse av MCP og AFORD stilte mot UDF.

Malawi så sin første overgang mellom demokratisk valgte presidenter i mai 2004 da UDFs presidentkandidat [[Bingu wa Mutharika]] beseiret MCP kandidaten John Tembo og Gwanda Chakuamba som var støttet av en gruppe opposisjonspartier. UDF klarte derimot ikke å vinne flertallet av seter i parlamentet, som det hadde gjort i valgene i 1994 og 1999. Partiet sikret likevel et flertall med å alliere seg med partiformenn og tidligere president Muluzi og dannet en «regjering av nasjonal enhet» med flere opposisjonspartier. President Bingu wa Mutharika forlot UDF-partiet 5. februar 2005 på grunn av uenigheter med UDF, særlig over hans anti-korrupsjonskampanje. Han dannet sitt eget parti, [[Demokratisk Progressivt Parti (Malawi)|Demokratisk Progressivt Parti]] (DPP).