Redigerer Malariavaksine (avsnitt)

==Beskrivelse==
Den eneste godkjente vaksine pr. 2021 er [[RTS,S]], kjent som Mosquirix.<ref name="EMA Mosquirix" /> Den er en rekombinant [[protein]]basert vaksine. Den krever fire injeksjoner.<ref name="EMA Mosquirix">{{cite web | title=Mosquirix: Opinion on medicine for use outside EU | website=[[European Medicines Agency]] (EMA) | url=https://www.ema.europa.eu/en/opinion-medicine-use-outside-EU/human/mosquirix | archive-url=https://web.archive.org/web/20191123055901/https://www.ema.europa.eu/en/mosquirix-h-w-2300 | archive-date=23. november 2019 | url-status=live | access-date=22. november 2019}}</ref>

De første vaksineringsforsøk mot malaria fant sted i 1948, med inaktiverte [[merozoitt]]er fra ''[[plasmodium falciparum]]''.<ref>J. Freund, K. J. Thomson: ''Immunization of monkeys against malaria by means of killed parasites with adjuvants.'' I: ''The American journal of tropical medicine and hygiene.'' Bind 28, nr 1, Januar 1948, S.&nbsp;1–22, PMID 18898694.</ref> Man hadde imidlertid ingen pålitelig metode for å telle plasmodiene, og bivirkningene fra [[adjuvant]]ene var markante. Fra 1967 ble det utprøvde [[røntgen]]bestålte [[sporozoitt]]er fra ''[[plasmodium berghei|P. berghei]]''.<ref>R. S. Nussenzweig, J. Vanderberg, H. Most, C. Orton: ''Protective immunity produced by the injection of x-irradiated sporozoites of plasmodium berghei.'' I: ''Nature.'' Bind 216, Nummer 5111, Oktober 1967, S.&nbsp;160–162, PMID 6057225.</ref><ref>K. H. Rieckmann, P. E. Carson, R. L. Beaudoin, J. S. Cassells, K. W. Sell: ''Letter: Sporozoite induced immunity in man against an Ethiopian strain of Plasmodium falciparum.'' I: ''Transactions of the Royal Society of Tropical Medicine and Hygiene.'' Band 68, Nummer 3, 1974, S.&nbsp;258–259, PMID 4608063.</ref> Hemmende var særlig utforrdringen om å utvinne tilstyrekkelige mengder av sporozoitter.  Fra 1990-tallet kom man inn på de spor som tidlig i 2020-årene viser seg mer lovende.

I tillegg til TTS,S, som er i ferd med å bli tatt i regulær bruk (2021), pågår det forskning på flere andre vaksinekandidater. Den mest lovende av dem som er kommet inn i utprøvingsstadiet er R21/Matrix-M, med en effektivitet på 77% i tidlige utprøvinger, og vesentlig høyere [[antistoff]]<nowiki/>nivåer enn RTS,S-vaksinen.<ref name="EurekAlert" /> Denne vaksinekandidaten var den første som syntes å ha nådd [[World Health Organization]]s (WHO) mål om at malariavaksiner burde ha i det minste 75% effektivitet.<ref name="EurekAlert" /><ref name="bbc-r21">{{Cite web | vauthors = Roxby P |date=23. april 2021 |title=Malaria vaccine hailed as potential breakthrough |url=https://www.bbc.com/news/health-56858158 |access-date=24. april 2021 |website=[[BBC News]]}}</ref> Dersom den vaksinen skulle bli godkjent, kan over 200 millioner doser produseres årlig av [[Serum Institute of India]].<ref name="EurekAlert">{{Cite web |date=23. april 2021 |title=Malaria vaccine becomes first to achieve WHO-specified 75% efficacy goal |url=https://www.eurekalert.org/news-releases/744976 |access-date=24. april 2021 |website=[[EurekAlert!]]}}</ref>

Andre malariavaksiner under utvikling er [[PfSPZ-vaksine]]n<ref>{{cite web |url=http://www.sanaria.com/pdf/Fast%20Track%20Press%20Release%2022SEP2016.pdf |title=SANARIA PfSPZ VACCINE AGAINST MALARIA RECEIVES FDA FAST TRACK DESIGNATION |publisher=Sanaria Inc. |date=22. september 2016 |access-date=23. januar 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20161023104301/http://www.sanaria.com/pdf/Fast%20Track%20Press%20Release%2022SEP2016.pdf |archive-date=23. oktober 2016 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.sanaria.com/pdf/Fast%20Track%20Press%20Release%2022SEP2016.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-10-11 |arkiv-dato=2016-10-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161023104301/http://www.sanaria.com/pdf/Fast%20Track%20Press%20Release%2022SEP2016.pdf |url-status=unfit }}</ref><ref>{{cite journal | vauthors = Butler D | title = Promising malaria vaccine to be tested in first large field trial | journal = Nature | date = April 2019 | pmid = 32291409 | doi = 10.1038/d41586-019-01232-4 }}</ref>, en [[saRNA-vaksine]]<ref>{{Cite web |date=25. februar 2021 |title=First vaccine to fully immunize against malaria builds on pandemic-driven RNA tech |url=https://academictimes.com/first-vaccine-to-fully-immunize-against-malaria-builds-on-pandemic-driven-rna-tech/ |access-date=1. mars 2021 |website=academictimes.com |language=en |archive-date=2021-03-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210301002107/https://academictimes.com/first-vaccine-to-fully-immunize-against-malaria-builds-on-pandemic-driven-rna-tech/ |url-status=yes }}</ref>, [[SPf66]]<ref>{{cite journal | vauthors = Graves P, Gelband H | title = Vaccines for preventing malaria (SPf66) | journal = The Cochrane Database of Systematic Reviews | issue = 2 | pages = CD005966 | date = April 2006 | pmid = 16625647 | pmc = 6532709 | doi = 10.1002/14651858.CD005966 }}</ref> og andre.

Det skjelnes mellom fire malariabærende arter som er farlige for mennesker. De overføres alle ved stikk av [[malariamygg]]en. En femte er lite farlig - slik at man sier at den kan gi ''benign malaria''. Teoretisk måtte man utvikle egne vaksiner for hver av de fire farlige artene. Men ettersom ''[[plasmodium falciparum]]'' forårsaker 80% av all sykdomstilfeller og 90% av alle dødsfall i verden, konsenterer forskningen seg om denne arten.<ref>Bruno Douradinha, Maria M. Mota, Adrian J. F. Luty, Robert W. Sauerwein: «Cross-Species Immunity in Malaria Vaccine Development: Two, Three, or Even Four for the Price of One?», i ''Infection and Immunity'', bind 76, nr 3, 2008-03-01, ISSN 0019-9567, s 873–878, DOI=10.1128/IAI.00431-07, PMID=18056479</ref> Arten ''[[Plasmodium vivax]]'' er langt vanligere, og utløser ''[[malaria tertiana]]'', men er altså mindre farlig for mennesker. De øvrige er ''[[Plasmodium ovale|P. ovale]]'' (særlig i Afrika, også i Sørøstasia), ''[[Plasmodium malariae|P. malariae]]'' (svært utbredt, nærmest ufarlig) og ''[[Plasmodium knowlesi|P. knowlesi]]'' (Sørøstasia).

''[[Plasmodium]]''-artene frembyr i løpet av sin livssyklus forskjellige innsatspunkter for vaksinene. De såkalte pre[[Rød blodcelle|erytrocytt]]ære vaksinestoffer, som griper inn i parasittenes livssyklus innen de inntar de røde blodcellene, er kommet lengst i utviklingen.<ref>Wolfram Gottfried Metzger, Zita Sulyok, Antje Theurer, Carsten Köhler: «Entwicklung von Impfstoffen gegen Malaria – aktueller Stand», i ''Bundesgesundheitsblatt - Gesundheitsforschung - Gesundheitsschutz'', bind 63, n 1, 1/2020, |ISSN 1436-9990, s. 45–55, DOI=10.1007/s00103-019-03070-1, PMC=7223738, PMID=31828371</ref>