Redigerer Makulator (avsnitt)

== Historie ==
Den første makuleringsmaskin er kreditert den produktive oppfinner Abbot Augustus Lake (12. mai 1844 – 1912) fra Horseshoe på den Vestlige bredden av Horseshoe Lake, i Piercefield, New York.<ref>Abbot Augustus Low [http://www.google.com/patents?id=BLZCAAAAEBAJ&printsec=abstract&zoom=4&source=gbs_overview_r&cad=0#v=onepage&q=&f=false Waste-paper receptacle] February 2, 1909 Patent filing</ref> Hans patent for en «avfal papir beholder» for å tilby en forbedret metode for deponering av avfallspapir ble innlevert 2. februar 1909, og fikk amerikansk patent number 929,960 den 3. august 1909. Lakes oppfinnelse ble aldri produsert, men.
Adolf Ehingers makuleringsmaskin, basert på en hånd-sveivet pastamaskin ble produsert i 1935 i Tyskland. Angivelig trengte han å makulere sin anti-nazistiske propaganda for å unngå spørsmål fra myndighetene. Ehinger markedsførte senere sin makuleringsmaskin til myndigheter og finansinstitusjoner som kunne gå over fra hånd-sveivede innretninger til elektriske makuleringsmaskiner. Ehingers selskap, EBA Maschinenfabrik produserte den første makuleringsmaskin i 1959, og fortsetter å gjøre det i dag som EBA Krug & Priester GmbH & Co. i Balingen.

Den amerikanske ambassaden i Iran brukte makuleringsmaskinen til papir før [[Gisselkrisen i Iran|ambassaden ble tatt over i 1979]] (men ikke helt vellykket: noen dokumenter ble rekonstruert fra strimler). Etter Oberst [[Oliver North]] fortalte Kongressen at han brukte en Schleicher Intimus 007 S cross-cut modell for å makulere Iran-Contra-dokumenter økte selskapets salg med nesten 20 prosent i 1987.<ref>{{Cite news|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,966794,00.html?promoid=googlep|title=Business notes office equipment|publisher=Time|date=1988-02-29|accessdate=2009-07-27|archivedate=2007-09-30|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070930115604/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,966794,00.html?promoid=googlep|url-status=yes}}</ref>

Inntil midten av 1980-tallet  var det sjelden at makuleringsmaskiner ble brukt av ikke-statlige virksomheter. Etter en [[USAs høyesterett|høyesteretts]]avgjørelse, ''California v. Greenwood'', der Høyesterett i USA uttalte at Fourth Amendment ikke forbød  myndighetenes søk og beslagleggelse av søppel etterlatt utenfor et hjem ble makuleringsmaskiner mer populært blant amerikanske borgere med bekymring over personvernet. Frykt over deponier, industrispionasje og identitetstyveri resulterte i økt etterspørsel etter makuleringsmaskiner.
Den amerikanske Federal Trade Commission anslår at 9 millioner tilfeller av [[identitetstyveri]] finner sted årlig i USA alene.<ref>{{Cite web|title=About Identity Theft|url=http://www.ftc.gov/bcp/edu/microsites/idtheft/consumers/about-identity-theft.html|work=US FTC website}}</ref>, og anbefaler at enkeltpersoner forsvare seg mot identitetstyveri med makulering av finansielle dokumenter før de deponeres.<ref>{{Cite web|title=Fighting Back Against Identity Theft|url=http://www.ftc.gov/bcp/edu/pubs/consumer/idtheft/idt01.shtm|work=US FTC website}}</ref>