Redigerer Maja Melandsø (avsnitt)

== Oppvekst og studietid ==
Maja Melandsø var nummer elleve i en søskenflokk på tolv. Moren var hjemmeværende, mens faren, Johan Melandsø, var handelsmann. Han etablerte egen forretning i Trondheim, som grossist i jernvarer.<ref name="Kaul" /><ref>{{Kilde bok|redaktør=Hoffstad, Einar|utgivelsesår=1935|tittel=Merkantilt biografisk leksikon. Hvem er hvem i næringslivet?|side=514|utgivelsessted=Oslo|forlag=Yrkesforlaget|url=https://runeberg.org/merkbio/0600.html}}</ref>

Maja ville opprinnelig bli kunstner. Etter at hun hadde tatt [[examen artium]] på latinlinjen ved [[Trondheim katedralskole]] i 1925, reiste hun til [[Paris]] og var elev av [[Per Krohg]] i perioden 1926–27.<ref name="kunstnerlex">Seip (1983)</ref> Hennes mor motsatte seg kunstnerplanene. Hun insisterte på at en kvinne måtte ha en «skikkelig» utdannelse og kunne forsørge seg selv. Hun mente at arkitektyrket ville være et godt valg. «''Vi trenger kvinnelige arkitekter, mannfolk er så upraktiske''».<ref name="Maja" />

Etter at Maja Melandsø hadde supplert examen artium med [[realfag]] og hatt bygningspraksis som murerlærling, begynte hun å studere ved [[Fakultet_for_arkitektur_og_billedkunst#Historikk|Arkitektavdelingen]] på NTH høsten 1927, som eneste kvinne i sitt kull. Hun husket senere med glede funksjonalismens gjennombrudd på denne tiden,<ref name="Maja" /> med en ny [[estetikk]] som inspirerte både henne og medstudentene.

[[Fil:NTH architecture students on strike.jpg|thumb|left|Arkitektstudentene tok sine tegnebrett og hovedlinjaler og gikk til streik, som en reaksjon på utvisningen av Tønnes Søyland. Melandsø nr. to fra høyre {{Byline|Schrøder/TFM–SVB}}]]
Til da hadde undervisningen ved Arkitektavdelingen vært basert på [[Beaux-Arts]]-tradisjonen og klassiske idealer. Nå ville studentene ha en undervisning og et studium som de mente var mer samfunnsmessig relevant.<ref>Solberg, Helge (2011) «Studentaksjoner og undervisningskritikk» I: ''Arkitektur i hundre : arkitektutdanningen i Trondheim 1910–2010'', s. 95–98. Trondheim, Tapir Akademisk. ISBN 978-82-519-2690-4</ref> En av studentene, Tønnes Søyland, skrev høsten 1930 et innlegg i [[Tidsskrift|tidsskriftet]] ''[[Arkitektur N|Byggekunst]]'', der han blant annet karakteriserte et av fagene som avleggs og avdelingens ledelse som ansvarsløs.<ref>Søyland, Tønnes (1930) «Vi står igjen foran besettelsen av et professorat ...» I: Byggekunst, sept. 1930, s. 146</ref> Søyland ble da utvist fra studiet i tre måneder.

Hans medstudenter, inklusive Melandsø, reagerte med en spontan streik, som ble dekket både av studentavisen ''[[Under Dusken]]'' og byens aviser. Streiken førte til diskusjon mellom studenter og lærere, og etterhvert også til et nytt studieopplegg, som var mer i tråd med det studentene hadde etterlyst: mer sammenheng mellom estetiske og tekniske fag, og mer samfunnsrelaterte oppgaver. Diplomoppgavene<ref>En diplomoppgave tilsvarte dagens [[Mastergrad|masteroppgave]]</ref> fra denne tiden viser en sterk inspirasjon av funksjonalismen.<ref>Solberg, Helge (2011) «Gjennom to verdenskriger, diplomene fra 1915–1945» I: ''Arkitektur i hundre : arkitektutdanningen i Trondheim 1910–2010'', s. 99–105. Trondheim, Tapir Akademisk. ISBN 978-82-519-2690-4. Melandsøs diplom er ikke gjengitt i kapitlet.</ref> 

I studietiden var hun en kort tid assistent, «stud.ass.», for professor [[Sverre Pedersen]]. Han var også hennes veileder under arbeidet med det avsluttende diplomarbeidet. Pedersen hadde stått bak planlegging og utforming av flere større boligprosjekter i Trondheim, og tema for Melandsøs diplomprosjekt var å tegne et boligområde. To tegninger av diplomoppgaven er publisert i [[DigitaltMuseum]].<ref>[http://www.digitaltmuseum.no/search?query=planleggelse+av+boligstrøk leilighetsplan og perspektivtegning av Melandsøs diplomprosjekt]</ref>

I diplomperioden ble hun med professor Pedersen og andre diplomstudenter på ekskursjon til [[Berlin]] for å studere moderne boligarkitektur.<ref name="Sigrun">Kaul, Sigrun (2005) «Maja Melandsø og Berlin» I: ''Arkitektnytt'' nr 1, s. 23. Kaul er Melandsøs datter. Hun korrigerer her noen biografiske opplysninger i Findal (2004)</ref> I Berlin pågikk da den store utstillingen «Deutsche Bauausstellung 1931».<ref>[http://www.deutscherwerkbund-nw.de/index.php?id=371 Deutscher Werkbund - NWs informasjon om utstillingen (på tysk)] {{Wayback|url=http://www.deutscherwerkbund-nw.de/index.php?id=371 |date=20160304191439 }} Besøkt 2012-03-25</ref> Boligavdelingen på utstillingen, «Wohnung unserer Zeit» (bolig for vår tid), var utformet av flere av de viktigste representantene for [[Modernistisk arkitektur|den modernistiske arkitekturen]], blant andre [[Ludwig Mies van der Rohe]] og [[Walter Gropius]]. Utstillingen gjorde inntrykk på den unge Maja Melandsø. Hun tegnet sin diplomoppgave mens hun var i Berlin, som hun selv skrev: «''.. i skyggen av 'Interbau',<ref>Her husker Melandsø feil. Denne feilen er senere gjentatt/sitert i både Findal (2004) og i Aarønæs (2007). 'Interbau' – Internationale Bauausstellung – ble arrangert i 1957. Utstillingen i 1931 presenterte i hovedsak tysk arkitektur</ref> fremtidsbyen som tidens fremste arkitekter hadde gått sammen om å bygge''».<ref name="Maja" /> I Berlin møtte hun den unge tyskeren Eugen «Ingo» Kaul. Kaul var pressesjef for Berliner Ausstellungs- und Messe-Amt, som arrangerte bygge- og arkitekturutstillingen.<ref>Kaul var aldri pressesekretær for Bauhaus slik det står i Stang (2010). Kilde: Kauls mappe i Riksarkivet</ref> Han skulle bli hennes ektemann to år senere.

Da hun var ferdig utdannet arkitekt i 1931, var det som femte kvinne med fullført arkitektstudium fra NTH. De fire første var: [[Kirsten Sand]] (uteksaminert i 1915); Elsa E.G. Andersen (1917); Kirsten M. Røsberg (1919) og Ingeborg Tønnessen (1929).<ref>Kilde: Studentfortegnelser; NTNU Universitetsbiblioteket</ref>