Redigerer Magnus den gode (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Magnus den gode mynt.png|thumb|250px|Mynt med Magnus I.]]
Etter at [[Erling Skjalgsson]], rygenes herse som avslo jarletittelen, var blitt drept på slutten av [[1028]] flyktet Olav Haraldsson fra Norge. Han dro østover og inn i [[Sverige]]. Med seg hadde han sin svenske dronning [[Astrid Olofsdatter|Astrid]] og deres datter Ulvhild, men også sønnen Magnus som han hadde fått med sin frille Alvhild. Sommeren [[1029]] etterlot Olav hustruen i Sverige og dro videre til [[Finskebukta]] og derfra til [[Gardarike]]t hvor fyrst [[Jaroslav I av Kiev|Jaroslav]] og hans svenske dronning [[Ingegjerd Olofsdatter]] (Astrids halvsøster) rådde. Med seg hadde han sønnen Magnus. Da den norske kongen kort tid senere, vinteren 1029–30, dro fra Holmgard og til sin [[Slaget ved Stiklestad|skjebne ved Stiklestad]] den [[29. juli]] [[1030]],  ble Magnus igjen hos Jaroslav.

[[Svein Knutsson|Svein Alfivason]], kong [[Knut II av Danmark|Knut av Danmarks]] sønn med hans [[Angelsaksere|angelsaksiske]] frille [[Ælfgifu Ælfhelmsdatter av Northampton|Ælfgifu]] (på dansk ble hun kalt Alfiva), ble visekonge i Norge, og innførte en rekke strenge og upopulære lover; [[Alfiva-lovene]]. De norske stormennene, som [[Einar Tambarskjelve]] og [[Kalv Arnesson]], kom snart i opposisjon til danskestyret, og dette førte til en situasjon som lignet på den folkelige motstand som til slutt ble Olav Haraldssons bane tidligere. Den nye motstanden førte til at den gamle motstanderen Olav Haraldsson ble et symbol i kampen mot danskestyret. 

Året etter slaget på Stiklestad åpnet Einar Tambarskjelve for Olavs helliggjøring, og i [[1032]] gikk han aktivt ut mot Svein Alfivason på Tinget i [[Trøndelag]]. Fire år etter Olavs fall dro han sammen med bondehærens fører på Stiklestad, Kalv Arnesson, med et stort følge til Gardariket for å hente hjem Olavs sønn Magnus. I Gardariket sverget de tolv manns ed om troskap til Magnus og bragte ham tilbake til Norge. Gutten var da 11 år gammel og ble den første norske konge som fikk bygge sitt kongedømme på arven etter Olav den hellige, ''[[perpetuus rex Norvegiæ]] – Norges evige konge''.