Redigerer Magnus Heinason (avsnitt)

== Tidlig liv ==
Magnus Heinason{{Efn|Magnus Heinason er den moderne færøyske stavemåten. Danske kilder bruker formen Mogens, som han også underskrev med selv. Etternavnet forekommer også i formene Heinesen, Heinesøn, Henriksøn og i engelske kilder Henneson.<ref>[[#Nolsøe|Nolsøe (2007)]], s. 5.</ref>}} ble født i [[Oyndarfjørður]] på Færøyene. Begge foreldrene kom fra Norge, som da var i [[Danmark-Norge|union med Danmark]]. Faren var [[Heini Havreki]] (Heine Jonsson), sogneprest på [[Eysturoy]], den første [[luthersk]]e presten på Færøyene etter [[reformasjonen]].<ref name="Heilskov">{{Kilde artikkel|forfatter=Heilskov, Chr.|år=1915|tittel=Af den Heinesenske Slægts Saga. Med en Indledning om færøsk Personalhistorie|publikasjon=Personalhistorisk Tidsskrift|bind=36|nummer=6. rekke, 6. bind, 1.–3. hefte|side=250–286|språk=dansk}}</ref><ref>[[#Debes|Debes (1995)]], s. 177.</ref> Moren var Heinis andre hustru, Gyri Arnbjørnsdatter, datter av stormannen Arnbjørn Gran til [[Meløy gård|Meløy]].<ref name="Heilskov" />

Som prest på Færøyene måtte Heini Havreki reise mye mellom øyene, og Magnus var med på disse ferdene. Allerede som liten gutt visste Magnus hvordan man skulle seile små fartøyer, og opparbeidet seg mye kunnskap som ville bli nyttig senere i livet. Som voksen sjømann og kaper kom han til å utvise sine best kjente bragder i de samme farvannene.

Da Magnus var 17 eller 18 år gammel ble faren gitt en ny stilling i Norge. Familien flyttet til [[Bergen]], hvor Magnus levde ut sin drøm om å bli sjømann gjennom familiens kontakter på farssiden. I ung alder ble han kaptein på et handelsskip på ruten som hans far hadde seilt i mange år, fra Bergen til Færøyene. På sin tredje ferd ble han angrepet av sjørøvere. Hvordan dette gikk til er ikke kjent, men da han kom tilbake til Bergen ble han gjort narr av fordi han hadde gitt opp uten kamp. Dette var tungt å bære for ham, og han sverget hevn. Han forlot Norge og dro til Nederland, hvor han ble opptatt i marinen. Lite er kjent om denne delen av Magnus' liv. Mens han gikk i nederlandsk tjeneste ble hans halvbror [[Jógvan Heinason]] [[liste over Færøyenes lagmenn|lagmann]] i [[1571]]. Jógvan var dessuten eier av gården Steigargarður, som med sine rundt 100 [[merke (mål)|merker]] av hovedsakelig [[kongsbonde|kongsjord]], gjorde ham til den største landeieren på Færøyene.<ref>[[#Debes|Debes (1995)]], s. 179.</ref>

Da Magnus Heinason dro til Danmark ti år senere hadde han mottatt utmerkelser fra både Vilhelm I av Oranien og Maurits av Nassau for tapperhet i kampen mot spanjolene i åttiårskrigen, som senere skulle resultere i Nederlands frigjøring fra Spania. Sannsynligvis hadde Heinason en drøm om å flytte tilbake til Bergen og igjen bli kaptein på handelsruten over til Færøyene, men til den forandring at han eide skipet selv. Det hadde imidlertid dukket opp en hindring i veien for ham, da handelsmonopolet på Færøyene ikke lenger ble gitt til privatpersoner, men kun til [[kronen]]s egne handelsskip fra og med [[1578]].