Redigerer Magmatisk bergart (avsnitt)

== Størkning og bergarter ==
Når en smeltemasse (magma) presses oppover jordskorpa og størkner, for eksempel i et kammer, krystalliserer mineralene i en bestemt rekkefølge. Først blir de krystalliseres de mørke og tunge [[jern]]- eller [[magnesium]]-holdige mineralene, gjerne i rekkefølgen olivin - pyroksen - amfibol - biotitt. Olivin og pyroksen blir til [[peridotitt]], men om blandingen har mer enn 90&nbsp;% olivin kalles den [[dunitt]] eller ''olivinstein''. Dersom blandingen tilføres mye serpentin dannes [[serpentinitt]] eller ''serpentinstein''. Disse ultramafiske dypbergartene mangler mange mineralemner for planter og er derfor ofte helt bare på overflaten.{{Sfn|Ramberg|2007|s=34}}

Ganske tidlig krystalliserer også det lysere mineralet [[plagioklas]] som er en type feltspat rik på [[kalsium]]. Når denne krystalliserer seg samtidig med olivin og amfibol, dannes det [[gabbro]] og [[feltspat]].{{Sfn|Ramberg|2007|s=32}} Gabbro er også basisk og gir god plantenæring. Dersom gabbroen består av mest kalsium og aluminium kalles den [[anortositt]] eller ''labradorstein''.  

Den smeltemassen som nå fortsetter oppover jordskorpa i flytende form, er nå enda mere rik på lette grunnstoffer som [[aluminium]], [[silisium]], [[kalium]] og [[natrium]]. I denne midtfasen krystalliseres [[kvarts]] og feltspater som er rike på kalium og natrium, ofte sammen med mørkere biotitt. Disse danner høyereliggende dypbergarter som [[granitt]], [[syenitt]] eller [[monzonitt]]. 

Dersom smeltemassen ikke størkner før den når helt opp på overflaten, dannes dagbergarter som for eksempel [[basalt]], [[ryolitt]] eller [[andesitt]]. Gabbro som ikke størkner dypere nede, danner enten gangbergarten [[diabas]] eller den tilsvarende dagbergarten basalt. Disse tre bergartene er de aller vanligste i [[havbunnsskorpa]]. Dersom gabbroen danner diabas eller basalt er ofte innholdet av mineralet [[apatitt]] høyt med tilhørende fosfor-mengder som er særlig gunstig for plantevekst.{{Sfn|Ramberg|2007|s=34}} Granitt på sin side danner dagbergarten ryolitt, som i likhet med granitten er næringsfattig. Dioritt som ikke størkner før den når overflaten danner dagbergarten andesitt. Syenitt som størkner i overflaten danner [[trakytt]], mens monzonitt danner dagbergarten [[latitt]].