Redigerer Magistrat (romersk) (avsnitt)

== Historie ==
I løpet av [[det romerske kongedømmet]], var [[Konge av Roma|Romas konge]] den fremste utøvende magistrat.<ref name="Abbott_8">Abbott, Frank Frost (1901): ''A History and Description of Roman Political Institutions''. Elibron Classics, ISBN 0-543-92749-0, s. 8</ref> Hans makt var i praksis absolutt og eneveldig. Han var yppersteprest, lovgiver, dommer og øverste kommandant av hæren.<ref name="Abbott_8"/><ref> Abbott, Frank Frost (1901): ''A History and Description of Roman Political Institutions'', s. 15</ref> Når kongen døde ble hans makt overført til det romeske senatet, som deretter valgte en ''interrex'' («mellom konger»)<ref>Titus Livius: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0026%3Abook%3D1%3Achapter%3D17 ''Ab Urbe Condita''], 1:17; via ''Perseus''</ref> som administrerte valget av en ny konge.

I løpet av overgangen fra monarki til [[Den romerske republikk|republikk]] endret den konstitusjonelle maktbalansen fra den utøvende (kongen) til det romerske senatet. Da [[den romerske republikken]] ble opprettet i 509 f.Kr. ble de maktposisjoner som tidligere var holdt av kongen overført til [[Romersk konsul|romerske konsuler]], hvor to ble valgt hvert år. Republikkens magistrater ble valgt av folket i Roma, og hver av dem fikk en viss grad av makt kalt ''maior potestas'', «betydelig makt».<ref name="Abbott_151"> Abbott, Frank Frost (1901): ''A History and Description of Roman Political Institutions'', s. 151</ref> [[diktator (romersk)|Diktatorer]], som ble valgt på avgrenet tid, hadde mer ''maior potestas'' enn noen annen magistrat, og etter diktatoren på rangstigen sto [[censor]] og deretter [[konsul]], og deretter [[pretor]], og deretter [[Edil|curule ædile]] og deretter [[kvestor]]. Enhver magistrat kunne forhindre ved veto en handling som var tatt av en magistrat som hadde lik eller lavere grad av magistratmakt.<ref> Abbott, Frank Frost (1901): A History and Description of Roman Political Institutions, s. 154</ref> Per definisjon var [[Plebeier|plebeiiske]] [[tribun]] og plebeiiske [[Edil|ædiler]] teknisk sett ikke magistrater<ref> Abbott, Frank Frost (1901): ''A History and Description of Roman Political Institutions'', s. 196</ref> ettersom de ble kun valgt av plebeierne,<ref name="Abbott_151"/> og som sådan var de uavhengig av alle andre mektige magistrater.