Redigerer Machiavellisme (avsnitt)

==Psykologi==
{{Hoved|Machiavellisk intellekt}}
Machiavellisme er også et begrep som noen [[Sosialpsykologi|sosial-]] og [[Personlighetspsykologi|personlighetspsykologer]] bruker for å beskrive en persons tendens til å være ufølsom, og dermed istand til å løsne seg fra konvensjonell moral, for deretter å [[Bedrag|bedra]] og [[Psykologisk manipulasjon|manipulere]] andre. På 1960-tallet utviklet Richard Christie og Florence L. Geis en test for å måle en persons nivå av machiavellisme (noen ganger referert til som ''Machiavelli-testen'').<ref>Christie, R., and F. L. Geis. (1970) «How devious are you? Take the Machiavelli test to find out.» ''Journal of Management in Engineering'' 15.4: 17.</ref> Deres «Mach&nbsp;-&nbsp;IV»-test, en personlighetsundersøkelse bestående av tjue påstander, ble et standard selvvurderingsverktøy for machiavellisme. Personer som oppnår en høy vurdering på skalaen (høy ''Mach'') pleier å støtte uttalelser som «aldri fortell noen den faktiske årsaken til at du gjorde noe med mindre det er nyttig å gjøre det» (nr. 1), men ikke uttalelser som «folk flest er i bunn og grunn gode og snille» (nr. 4), «det finnes ingen grunn for å lyve til noen andre» (nr. 7), eller «de fleste som kommer langt i verden lever ryddige, moralske liv» (nr. 11). Ved å bruke sin skala utførte Christie og Geis flere eksperimenter som viste at «høye» og «lave ''Macher''»s interpersonlige strategier og oppførsel var forskjellige.<ref name=basic>Christie, R. & Geis, F. (1970) ''Studies in Machiavellianism''. NY: Academic Press.</ref> Deres grunnleggende resultater har ofte blitt gjenskapt.<ref name=McIlwain>McIlwain, D. 2003. Bypassing empathy: mapping a Machiavellian theory of mind and sneaky power. In Individual Differences In Theory Of Mind, eds. B. Repacholi and V. Slaughter. Macquarie Monographs in Cognitive Science. NY: Psychology Press. 39-68.</ref> Målt på «Mach&nbsp;-&nbsp;IV»-skalaen er menn, i gjennomsnitt, litt mer ''machiavelliske'' enn kvinner.<ref name="basic"/><ref name=instrument>Gunnthorsdottir, A., McCabe, K. & Smith, V. 2002 «Using the Machiavellianism instrument to predict trustworthiness in a bargaining game». Journal of Economic Psychology 23, 49-66</ref>

===Motivasjon===
En rapport fra 1992 beskrev machiavellisk motivasjon som beslektet med kald egoisme og pur instrumentalitet, og de som har et høyt nivå av trekket ble antatt å forfølge sine motiver (for eksempel sex, oppnåelse, eller sosialitet) på svikefulle måter. Nyere forskning på motivasjonene til de som scorer en høy ''mach'' sammenlignet med en lav ''mach'', oppdaget at de prioriterte penger, [[makt]] og konkurranse, med en relativt lav prioritet på samfunnsbygging, egenkjærlighet, og familiebekymringer. De med høy ''mach'' innrømmet å fokusere på rendyrket prestasjon og det å vinne til enhver kostnad.<ref name=handbook/>

===Evner===
På grunn av deres evne til interpersonlig manipulasjon har det ofte vært en antagelse at de med høy ''mach'' innehaver et høyt intellekt, eller høy evne til å forstå andre mennesker i sosiale situasjoner. Derimot har forskning nylig etablert at machiavellisme ikke er beslektet med [[IQ]]. Videre har studier på [[emosjonell intelligens]] funnet at høy machiavellisme faktisk tenderer til å være assosiert med lav emosjonell intelligens, slik vurdert av både ytelses- og spørreskjema-mål. Både [[empati]] og følelsesgjenkjenning har blitt vist å ha negative sammenhenger med machiavellisme. I tillegg har forskning vist at machiavellisme ikke har sammenheng med en mer avansert ''[[theory of mind]]'', det vil si evnen til å forvente hva andre tenker i sosiale situasjoner. Hvis høye ''macher'' faktisk er dyktige til å manipulere andre betyr det at dette virker ikke å være beslektet med noen spesiell kognitiv evne som sådan.<ref name=handbook/>

===Forhold til andre personlighetstrekk===
Machiavellisme er en av tre personlighetstrekk referert til som [[Den mørke triaden]], sammen med [[narsissisme]] og [[psykopati]].<ref name="tids"/> Visse psykologer anser at machiavellisme i hovedsak er en subklinisk form for psykopati,<ref>{{cite book |title=Social Intelligence|url=https://archive.org/details/socialintelligen00gole|last=Goleman |first=Daniel|authorlink=Daniel Goleman|year= 2006}}</ref> selv om nyere forskning foreslår at de er distinkte personlighetskonstruksjoner selv om de overlapper.<ref name=handbook/><ref name=Dark_Triad>Paulhus, D.L. & Williams, K.M. 2002. ''The Dark Triad of personality: Narcissism, Machiavellianism, and psychopathy''. Journal of Research in Personality 36 (2002) 556–563</ref>
Machiavellisme har blitt observert å ha en negativ sammenheng med [[medmenneskelighet]] (''agreeableness''; ''r'' = -0.47) og planmessighet (''conscientiousness''; ''r'' = -0.34), to deler av [[Femfaktormodellen]] (NEO-PI-R).<ref name=Dark_Triad/> Machiavellisme korrelerer mer derimot med en høyere grad av ''honesty-humility''-dimensjonen av [[HEXACO-modellen]], enn med noen av Femfaktormodellens dimensjoner.<ref name=handbook>{{cite book|title=Handbook of Individual Differences in Social Behavior|url=https://archive.org/details/handbookindividu00lear|year=2009|publisher=The Guilford Press|location=New York/London|isbn=978-1-59385-647-2|pages=[https://archive.org/details/handbookindividu00lear/page/257 257]–273|author=Jones, Daniel N.|author2=Paulhus, Delroy L.|editor=Leary, Mark R. & Hoyle, Rick H|chapter=Chapter 7.  Machiavellianism}}</ref>  Machiavellisme har også blitt plassert innen [[Circumplex-modellen|Det interpersonlige circumplex]], som består av to uavhengige dimensjoner kalt ''agency'' og ''communion''. ''Agency'' refererer til motivasjon til å lykkes og til å individuere selvet, mens ''communion'' refererer til motivasjon til å blandes med andre og støtte gruppeinteresser. Machiavellisme ligger i kvadranten definert av høy ''agency'' og lav ''communion''.<ref name=handbook/> Machiavellisme har blitt plassert diagonalt på andre side av ''self-construal'', en tendens til å foretrekke ''communion'' fremfor ''agency''. Dette foreslår at folk med høy machiavellisme ikke bare ønsker å oppnå, men at de vil gjøre det på bekostning av (eller hvert fall uten hensyn til) andre.<ref name=handbook/>

===Spillteori===
I 2002 ble Christie og Geis' machiavelliske skala benyttet av atferds-[[Spillteori|spillteoretikerne]] Anna Gunnthorsdottir, [[Kevin McCabe (økonom)|Kevin McCabe]] og [[Vernon L. Smith]]<ref name="instrument"/> i deres søk etter forklaringer på spredningen av observert adferd i eksperimentelle spill, særlig individuelle valg som ikke samsvarer med antagelser om materiell egeninteresse slik fanget opp av standard [[Nash-likevekt]]-prognoser. Det ble oppdaget at i et tillitsspill tenderte de med høye «MACH-IV»-resultater å følge [[homo economicus]]' likevektstrategier, mens de med lav «MACH-IV»-resultat tenderte å avvike fra likevekten, og fattet i stedet beslutninger som speilet aksepterte moralstandarder og [[sosiale preferanser]].