Redigerer Maat (avsnitt)

== Maat som et prinsipp ==
[[Fil:Winged Maat (KV11).jpg|thumbnail|Den bevingede Maat]]
Maat som et prinsipp ble utformet for å møte de komplekse behovene for den begynnende egyptiske staten som omfavnet ulike folk med motstridende interesser.<ref name="Cohn">Cohn, Norman Rufus Colin (1993): ''Cosmos, Caos and the World to Come: The Ancient Roots of Apocalyptic Faith''. ISBN 978-0-300-05598-6. s. 9</ref> Utviklingen av slike regler søkte å avlede kaos og bli grunnlaget for egyptisk lov. Fra en tidlig periode ville kongen beskrive seg selv som «herre av Maat» som påbød med sin munn den Maat som han unnfanget i sitt hjerte

Betydningen av Maat utviklet seg til et punkt hvor det omfavnet alle aspekter i eksistensen, inkludert det grunnleggende likevekten i universet, forholdet mellom de ulike bestanddeler, sesongenes sykluser, himmelske bevegelser, religiøse observasjoner og rettferdig fordeling og handel, ærlighet og sannhet i sosiale samspill.<ref name="Cohn"/>

Oldtidens egyptere hadde en dyp overbevisning om en underliggende hellighet og enhet innenfor universet. Kosmisk harmoni ble oppnådd ved korrekt offentlig og rituelt liv. Alle forstyrrelser i den kosmiske harmoni kunne ha følger for den enkelte som det kunne ha det for staten. En ugudelig kongen kunne føre til at det ble sult eller blasfemisk blindhet for den enkelte.<ref>Romer, John (1988): ''Testament'', Guild Publishing, s. 41-42</ref> I opposisjon til den riktige orden uttrykt i konseptet til Maat er konseptet til [[Isfet]]: kaos, løgner og vold.<ref>Assmann, Jan (2006): ''Religion and Cultural Memory: Ten Studies'', overs av Rodney Livingstone, Stanford University Press, ISBN 080474523. s. 34</ref>

I tillegg til betydningen av Maat, var flere andre prinsipper innenfor oldtidens egyptiske lov vesentlig, inkludert en opprettholdelse av tradisjonen framfor endringer, viktigheten av retorisk dyktighet (men metoder for overtalelser, som i gresk retorikk, var ikke en del av egyptisk retorikk), og betydningen av å oppnå objektivitet og sosial rettferdighet. I en tekst fra [[Mellomriket i Egypt|mellomriket]] (2062 til ca 1664 f.Kr.), erklærte Skaperen at «Jeg har gjort hver mann lik hans neste». Maat påkalte den rike til å hjelpe de mindre heldige framfor å utnytte dem, noe som har sitt ekko i graverklæringer: «Jeg har gitt brød til de sultne og klær til de nakne» og «jeg var en ektemann til enken og far til de foreldreløse».<ref>Allen, James P. (2000): ''Middle Egyptian: An Introduction to the Language and Culture of Hieroglyphs''. ISBN 978-0-521-77483-3. s. 116</ref>

For det egyptiske sinn knyttet Maat alle ting sammen i en uforgjengelig enhet: universet, den naturlige verden, staten, og de enkelte ble alle sett på som deler av en bredere orden frambrakt av Maat. Generelt kan man hevde at de underliggende konseptene til [[taoisme]] og [[konfucianisme]] har til tider likhet med Maat.<ref>James, Edwin Oliver (1970): ''Creation and Cosmology: A Historical and Comparative Study''. Brill Academic Pub. ISBN 978-90-04-01617-0. s. 50</ref>

=== Maat og loven ===
[[Fil:Maat.jpg|thumb|140px|left|Den egyptiske gudinnen Maat]]
Det er lite bevart litteratur som beskriver praksisen av oldtidens egyptiske lov. Maat var ånden i hva [[Jus|loven]] eller den juridiske rettferdighet var utøvd etter framfor en detaljert juridisk redegjørelse av regler (som eksempelvis [[Moseloven]] på 1000-tallet f.Kr.). Maat var normen og de grunnleggende verdier som utgjorde bakteppet for utøvelsen av rettferdighet slik at den i prinsippet ble utført i sannheten og rettferdighetens ånd. Fra [[5. egyptiske dynasti|5. dynasti]] (ca. 2510-2370 f.Kr.) var vesiren ansvarlig for rettferdigheten og ble da kalt for «Maats prest» og i senere perioder bar dommere bilder av Maat.<ref>Morenz, Siegfried (1973): ''Egyptian Religion'', ISBN 978-0-8014-8029-4. s. 117–125.</ref>

Senere lærde og filosofer kom også til legemliggjøre konseptene fra visdomslitteraturen, eller ''[[sebayt]]''. Disse åndelige tekstene var opptatt av vanlige sosiale eller profesjonelle situasjoner og hvordan disse best kunne bli løst eller adressert i Maats ånd. Det var meget praktiske råd og tilsvarende basert på de enkelte eksempler slik at noen få særskilte og generelle regler kunne bli avledet fra dem.

I løpet av den greske periode (som begynte med [[Ptolemaios I Soter]]) i [[Egypts historie|egyptisk historie]], eksisterte greske lover parallelt med de tradisjonelle egyptiske. Egyptisk lov bevarte kvinners rettigheter slik at de hadde lov til å fungere uavhengig av menn og selv eie betydelig med personlig eiendom. Til tider hadde egyptisk lov innflytelse på de langt mer restriktive konvensjonene til grekerne og romerne.<ref>Powell, Anton (1995): ''The Greek World''. Psychology Press. ISBN 978-0-415-17042-0. s. 303</ref>

=== Maat og skriverne ===
Skriverne hadde framstående posisjon i oldtidens egyptiske samfunn i lys av deres betydning i formidlingen av religiøs, politisk og kommersiell informasjon.<ref name="Black 2002, s. 130">Black (2002), s. 130</ref>

[[Tot]] var skrivernes beskytter og ble beskrevet som den «som avslører Maat og beregner Maat; som elsker Maat og gir Maat til den gjørende Maat.»<ref>Black (2002), s. 131</ref> I tekster som [[Amenemopes instruksjoner]] er skriver henstilt til å følge forskriftene til Maat i både sitt private liv som i sitt arbeid.<ref name="Black 2002, s. 130"/> [[Formaning]]ene om å leve i henhold til Maat er av en slik art at disse instruksjonstekster har blitt beskrevet som «Maatlitteratur».<ref>Black (2002), s. 157</ref>