Redigerer MS «Venus» (avsnitt)

==Historie==
=== Bergingen av «Trym» ===
18. januar 1937 blåste det [[orkan]] i Nordsjøen og DS «Trym» av Trondheim sendte kl. 21.15 ut SOS-signal med melding om at skipet hadde brukket rorledningen og drev hjelpeløst omkring i uværet. MS «Venus» og [[Ostasiatiske Compani]] sitt skip, [[MS «Panama»]]  telegraferte raskt tilbake om at de var på vei til havaristen. Klokken 22.00 telegraferte kapteinen på MS «Trym»: «Vi synkler langsomt. Er der nogen nær oss?». MS «Venus» var på dette tidspunktet seks timer unna. [[Utsira radio]] satte i gang autoalarm som varslet alle skipstelegrafister på skip i nærheten om at de ønsket forbindelse med de, i håp om at det var skip som lå nærmere enn MS «Venus» og MS «Panama». Senere meldte MS «Venus» at de kunne komme frem til havaristen i løpet av tre timer, på tross av uværet. Klokken 00.30 meldte MS «Venus» at de var like i nærheten av MS «Trym». MS «Venus» ba de sende opp nødraketter klokken 01.00, slik at de kunne få øye på MS «Trym». En tråler var kommet frem til «Trym», som sendte opp mange raketter uten at noen på MS «Venus» så de. Klokken 01.30 var sikten blitt dårligere på grunn av tett snø.<ref>{{Kilde avis|tittel=Trondheimsbåten «Trym» synkeferdig i orkan i Nordsjøen|side=6|dato=19. januar 1937|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref> Klokken 05.00 var MS «Venus» enda ikke nær MS «Trym», som telegraferte at situasjonen var kritisk, men at pumpene enn så lenge klarte å holde skipet flytende. Klokken 06.20 telegraferte MS «Venus» at de var kommet frem til havaristen, hvor de ventet på dagslys og bedre vær. Klokken 11.15 meldte MS «Trym» at situasjonen ennå ikke hadde forverret seg. Pumpene om bord gikk for fullt. Været var like hardt som det hadde vært om natten, men værvarslinga mente at været skulle bli bedre snart, med langt roligere vind som man håpet ville trekke østover og inn over havaristen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Venus og Trym: Stillingen litt lysere iformiddag|side=1|dato=19. januar 1937|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=«Venus» står fremdeles «Trym» bi|side=12|dato=19. januar 1937|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref>

Klokken 20.55 gikk en brottsjø over MS «Trym» og telegrafisten om bord telegraferte da: «Kommer dere ikke snart? Det er snart ute med oss.» MS «Venus» svarte: «Vi ber dere holde ut. Vi er snart ved eders side.» En ny brottsjø slo over MS «Trym». Skipet tok inn vann i maskinrommet. MS «Venus» pumpet olje på sjøen for å dempe de verste brottsjøene.<ref name="olje">{{Kilde avis|tittel=«Venus» pumpet uavlatelig olje på sjøen for å dempe brottene|side=5|dato=20. januar 1937|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref> En av livbåtene til MS «Trym» var knust og den andre lå langt ned i sjøen på grunn av slagsida til skipet. Dette gjorde at det ikke kunne settes på sjøen. MS «Venus» satt derfor en livbåt på sjøen med en line festet til, men straks denne var kommet på sjøen ble livbåten knust langs skipssiden. MS «Venus» valgte derfor å vente på forbedring i været. På kvelden den 19. januar kom de to skipene fra hverandre i snøtjukke, men klokken 21.30 hadde MS «Venus» funnet veien tilbake til MS «Trym».

I 0630-tiden hadde vinden løyet nok til at det ble satt en livbåt på vannet. I grov sjø klarte åtte mann fra MS «Venus» å manøvrere seg frem til MS «Trym». Her var det stor fare for å komme inn under slingrekjølen til skipet. Dette hadde resultert i en knust livbåt. På grunn av den kraftige vinden klarte ikke mennene i livbåten å kaste en line over til MS «Trym». Lettmatros [[Perry Opsahl]] på MS «Trym» hoppet i sjøen og klarte å svømme over fra skipet til livbåten med en line.<ref name="livbåten">{{Kilde avis|tittel=Livbåten fra Venus blev kastet like inn under Trym's slingrekjøl|side=5|dato=22. januar 1937|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref>
Da fem mann av besetninga var halt om bord ved hjelp av lina, vart livbåten dratt forbi baugen på MS «Trym» og de måtte kutte lina. Det ble vanskelig å komme seg tilbake til MS «Venus». Roturen tilbake tok en og en halv time. En etter en vart mennene om bord heist opp til MS «Venus». Dekksgutten på MS «Trym» var så utmatta at han fall ned frå leideren og i sjøen mellom skipet og livbåten. Han kom under livbåten. Han unngikk å bli knust mellom livbåten og skipssida på grunn av dette. Til slutt lyktes mannskapet i livbåten i å få han opp på MS «Venus» ved hjelp av en line. Livbåten måtte de la gå. Det var umulig å heise den opp fra sjøen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Det tok halvannen time å ro livbåten tilbake fra «Trym» til «Venus»|side=4|dato=21. januar 1937|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref> For å berge resten av mannskapet på MS «Trym» ble det skutt en line over til skipet for å opprette en redningsstol ved hjelp av en livbøye. Ved hjelp av denne klarte mannskapet på MS «Venus» å berge de resterende 13 mennene over til MS «Venus».<ref>{{Kilde avis|tittel=Redingsdåden er fullbragt: Etter 33 timers kamp i orkan og snetykke reddet Venus idagmorges Tryms 19 manns besetning fra den visse død i Nordsjøen|side=1|dato=20. januar 1937|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref> Hele bergingsoperasjonen tok fire timer totalt. Senere prøvde MS Venus å finne tilbake til det tomme skipet, men MS «Trym» hadde på dette tidspunktet sunket.

MS «Venus» seilte videre til Newcastle etter alle fra MS «Trym» var om bord. Det var blitt skader om bord på MS «Venus». Dører på 2. klasse var slått inn. Alle passasjerene og det bergede mannskapet fra MS «Trym» ble plassert på 1. klasse. I Newcastle ventet tusenvis av mennesker og sirener fra fabrikkene i byen ulte for å hedre bergingsmannskapet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Sjøfartsbyen Newcastle gav Venus en begeistret og vakker mottagalse|side=15|dato=22. januar 1937|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref>

Hele redningsdåden fikk bred omtale i mediene, på begge sider av Nordsjøen, og britiske aviser omtalte det som den mest heroiske redningsdåden dette hundreåret og skildret kaptein Dreyer som en klok, rolig og mesterlig viking.<ref>{{Kilde avis|tittel=Vikingånden levet i Nordsjøen i går|side=1|dato=21. januar 1937|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref> I tillegg fikk bergingsmannskapet, lettmatros Oppsal og telegrafisten om bord på MS «Trym» stor heder. Telegrafisten, Gade Sørensen, satt 48 timer i strekk ved telegrafen og sendte ut og tok i mot meldinger, i tillegg til at han klarte å behandle peileapparatet i den grove sjøen, slik at MS «Venus» fant frem til havaristen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Radiotelegrafistens innsats i Tryms mannskaps berging|side=4|dato=23. januar 1937|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref> [[Stavanger Aftenblad]] skrev: «Vi kan bare tenke oss hvilke anstrengelser, hvilket mot og hvilket sjømannskap det ligger bak de korte radiomeldinger fra MS «Venus». ''Vi kan bare løfte på hatten i ærbødighet for den sjøens adelsskap som her har gitt seg sig spiser nytt lysende utslag. Når det gjelder å redde kamerater i livsfare er det ingen opofrelse for stor, ingen vanskelighet uovervinnelig. Redingen av «Trym»s mannskap vil få sin fortjente plass i sjøfartshistorien. Ikke bar de reddede fra vraket i Nordsjøen, men hele landet vil i dag takke «Venus» for velgjort. En dåd av norske sjøfolk. Hvor fartøi flyte kan, der er han første mann.»'' Under en middag på slottet i Oslo 21. januar holdt kongen en tale der han takket bergingsmennene på MS «Venus».<ref>{{Kilde avis|tittel=Andre har ordet|side=2|dato=21. januar 1937|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Kongen minnes Loen ulykkens ofre|side=4|dato=22. januar 1937|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref>

Under overfarten tilbake til Bergen måtte MS «Venus» igjen gå til et skip i nød, stavangerskipet MS «Veni». I 17.00-tiden hadde skipet sendt ut SOS-signal etter å ha brukket roret. DS «Jupiter» nådde frem til havaristen først og pumpet olje på den grove sjøen, men gikk nesten tom for olje før MS «Venus» nådde frem. MS «Venus» telegraferte «Keeping smiling. Snart fremme.». Samtidig var bergingsfartøyene [[DS «Jason»]] og [[DS «San Andreas»]] på vei fra Kristiansand. Klokken 23.50 kom «Venus» frem til havaristen og begynte å pumpe olje. På morgenen forlot MS «Venus» havaristen, mens MS «Jupiter» ble værende. MS «Venus» hadde ikke mer olje enn det måtte ha for å komme seg frem til Bergen. Dette gjorde at «Venus» ble forsinket til den store mottagelsen som var planlagt for skipet i Bergen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Venus og Jupiter til assistanse for stavangerbåten Veni|side=2|dato=25. januar 1937|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref>

MS «Venus» fikk en stor mottagelse da det kom tilbake til Bergen. Trolig møtte 25 000 mennesker opp.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bergen tar imot «Venus»|side=14|dato=25. januar 1937|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref> Alle båter som lå i Bergen tutet i fløyter og [[Tåkelur|tåkelurer]]. I det skipet klappet til kai spilte divisjonsmusikken «Den norske sjømann». Ordføreren i Bergen ønsket redningsmennene velkommen med en tale, før det ble sunget «Ja, vi elsker». I Domkirken ble det stelt i stand en takkegudstjeneste. I tillegg var det også en markering og innsamling for enken etter båtsmannen på MS «Venus», som ble skylt på sjøen av en stor sjø under overfarten uken før bergingsaksjonen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Velkomst for redningsmennene på Venus|side=1|dato=22. januar 1937|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref>

Opsal fra MS «Trym» og de av besetningen på Ms «Venus» som deltok direkte i redningsaksjonen ble tildelt medaljen for edel dåd. Førstestyrmann Brynjulf Bjarnir og ni besetningsmedlemmer ble den 6. februar 1937 tildelt Kongens fortenstmedalje i gull.<ref>{{Kilde avis|tittel=Redningsmennene og de reddede hedres|side=1|dato=5. februar 1937|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref> Flere av besetningsmedlemmene på MS «Venus» fikk også en minnemedalje i sølv av Britiske Lloyd og en bronseplakett til å henge på skipet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Besetningen i Ledas livbåt fikk sine medaljer i går|side=11|dato=6. mars 1937|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref> Opsal fikk også 10 000 kroner i gave fra Oslo by.<ref>{{Kilde avis|tittel=10,000 kroner til Harald Hansen og Perry Opsal|side=14|dato=25. januar 1937|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref>

=== Fremover mot krigen ===
3. april 1938 var det en vårstorm i Nordsjøen og MS «Venus» fikk skader på [[Skansekledning|skansekledninga]] da et par svære brottsjøer slo over skipet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Stormen|side=2|dato=4. april 1938|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref>

I oktober 1938 behandlet Hamnedirektoratet en klage fra [[Fitjar|Fitjar kommune]] om at MS «Venus» og det nye skipet MS «Vega» gikk med for stor fart gjennom [[Langenuen]], slik at småbåter langs leien ble skadede.<ref>{{Kilde avis|tittel=Er klagene over skipsgangen gjennem Langenuen uberettiget?|side=3|dato=25. oktober 1938|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref>

Vinteren 1938/1939 deltok MS «Venus» i et prøveprosjekt med [[radiofyr]] langs kystleiene i Newcastleruta. Prøvene var lovende, men siden tonen på fyrene var den samme, var det vanskelig å skille de fra hverandre.<ref>{{Kilde avis|tittel=Lovende prøver med radiofyrene|side=2|dato=26. januar 1939|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref> Våren 1939 gikk skipet til klassifisering ved Burmeister og Wain i København i to måneder.

=== Andre verdenskrig ===
MS «Venus» kom til Bergen den 6. september, etter at [[andre verdenskrig]] var brutt ut. På overfarten hadde et bombefly kretset rundt det flere ganger, men hadde ikke gått til angrep.<ref>{{Kilde avis|tittel=Gjennem et mørklagt Europa|side=3|dato=9. september 1939|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref> Skipet gikk ikke flere turer over til England denne høsten og gikk i opplag i lag med MS «Vega» i [[Damsgårdssundet]]. Dette var verdifulle skip. Mindre verdifulle skip ble benyttet i Englandfarten i stedet. Under et uvær 10. november 1939 gav bunnfestene til bøyene skipet lå ved etter, og de ble flyttet til Kirkebukten, hvor de hadde landfester.<ref>{{Kilde avis|tittel=Havnen|side=10|dato=11. november 1939|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref> På et tidspunkt før krigen brøt ut i Norge, ble disse to skipene, i tillegg til MUGG «Stellene Polaris», flyttet til [[Stanghelle]] i Osterfjorden.

Etter 9. april ble MS «Venus» rekvirert av [[Kriegsmarine]] og hengene fra Osterfjorden til Østersjøen under tysk flagg. Skipet ble gitt tilbake til BDS den 16. oktober 1940, men rekvirert på ny 8. mai 1941. Det ble da ombygd ved [[Neptunwerft]] i [[Rostock]], hvor interiøret ble fjernede. Skipet ble benyttet som målskive for den 26. ubåtflotiljen i [[Baltijsk|Pillau]]. 20. mars 1945 ble det bombet og sunket på grunt vann av allierte fly i [[Walterhofer Hafen]] ved [[Hamburg]].<ref name="warsailors">{{Kilde www|url=http://www.warsailors.com/homefleetsingles/venus.html|tittel=M/S Venus|besøksdato=2. august 2020|forlag=Warsailors.com}}</ref> En bombe traff aktre forluke. En bombe traff like ved siden av skipet. Den flerret åpen skutesiden. Skipet sank på grunn av dette. Vannet var så grunt at deler av skipet ble liggende over vann.

=== Etter krigen ===
I juni 1945 ble det undersøkt om det var mulig å berge MS «Venus» siden hun lå på grunt farvann. Det ble bestemt at det var mulig. Den 12. september ble det meldt om at MS «Venus» var berget, men at det kom til å koste millionbeløp å reparere skadene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bergenskes «Venus» berget i Hamburgs havn|side=1|dato=12. september 1945|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref> Det ble buksert til [[Helsingør]] for reparasjon, der det ankom 29. september. 31. august 1946 ble det slept videre til [[Aarhus]] for videre arbeid. BDS hadde håpet å få tilbake skipet til sommersesongen 1947, men det var klart at det ikke kom til å bli klart før tidligste høsten 1947. 19. april 1947 var skipet tilbake i Helsingør.<ref>{{Kilde avis|tittel=«Stella Polaris» inn i Englandsruten|side=3|dato=27. januar 1947|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref> Fra 23. juli til 9. august 1947 lå skipet i dokk hos Burmeister & Wain i [[København]]. Fra 9. august til 27. november 1947 ble det utført videre arbeid i Helsingør. Skipet gikk så til [[Landskrona]] i Sverige, hvor det lå i dokk frem til 14. desember. Nok en gang gikk skipet tilbake til Helsingør for å fullføre reparasjonene. Den første prøveturen gikk 21. mars 1948.

Et lasterom på skipet ble sløyfet og passasjerforholdene ble gjort større, samtidig som det ble innredet en garasje. Etter ombyggingen kunne skipet ta 143 passasjerer på 1. klasse, 257 på 2. klasse, i tillegg til 60 på en billigere klasse regnet for ungdommer som reiste i grupper. I alt 460 passasjerer totalt, mot 278 passasjerer før krigen.<ref>{{Kilde avis|tittel=18 millioner til å reparere fire skip|side=2|dato=12. mai 1947|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref> Baugen ble mer moderne, og både dekkshus og broen ble endret til mer strømlinjeformede krav.<ref>{{Kilde avis|tittel=«Venus» blir påny «Nordsjøens Dronning»|side=1|dato=22. juli 1947|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref>  Reparasjonen kostet rundt 16 millioner norske kroner.<ref name="dronning">{{Kilde avis|tittel=«Nordsjøens Dronning» i ny skikkelse|side=1|dato=4. mai 1948|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref>

3. mai 1948 ble over 200 inviterte gjester med skipet fra København, blant annet prins Axel av Danmark og konen hans, prinsesse Margretha av Sverige. Den 4. mai var skipet kommet til Oslo for å vises fram, hvor en var samde om at det fremdeles var rett å kalle skipet «Nordsjøens Dronning».<ref name="dronning">{{Kilde avis|tittel=«Nordsjøens Dronning» i ny skikkelse|side=1|dato=4. mai 1948|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=2. august 2020}}</ref> Det var lunsj om bord for kongen, kronprinsen og kronprinsessa og en lang rekke utenlandske og norske gjester. Kongen sa det hadde vært en glede å igjen få MS «Venus» «i sin nye, vakre skikkelse».<ref>{{Kilde avis|tittel=Kongen gler seg over den nye «Venus»|side=4|dato=5. mai 1948|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=3. august 2020}}</ref> Dagen etter seilte «Venus» inn til Bergen, etter å ha vært innom Stavanger og Haugesund. Seks tusen mennesker hadde møtt opp på kaien, og Divisjonsmusikken spilte «[[Jeg tok min nystemte]]». Med på reisen fra Oslo var stortingspresident [[Fredrik Monsen]], statsminister [[Einar Gerhardsen]], statsråder, høytstående militære, ordføreren i Bergen, ambassadører, og en rekke andre representanter for myndighetene og næringslivet. 8. mai gikk den første turen til England etter restaureringen, først til [[London]], med anløp i [[Newcastle (andre betydninger)|Newcastle]] på tilbaketuren til Bergen.<ref>{{Kilde avis|tittel=«Venus» fikk en strålende velkomst til hjemstavnbyen|side=1|dato=7. mai 1948|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=3. august 2020}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Havnen|side=2|dato=8. mai 1948|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=3. august 2020}}</ref>

Hver vintersesong fra desember til april fra 1948 til ut i 1960-årene ble MS «Venus» satt i ti-dagers turer fra [[Southampton]] i [[Storbritannia]] til [[Madeira]] og [[Tenerife]]. Den første turen gikk av sted vinteren 1948/1949.<ref>{{Kilde avis|tittel=Englandsruten i vinterhalvåret|side=4|dato=3. september 1948|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=3. august 2020}}</ref> Før avgang til Southampton hadde skipet fått flere tekniske oppgraderinger i Bergen, mellom annet et trykkeri, og i Southampton gikk det i dokk for å skifte propeller. 22. april 1949 ble farten til Kanariøyenne avsluttet for denne sesongen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Havnen|side=2|dato=9. desember 1948|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=3. august 2020}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Havnen|side=2|dato=23. april 1949|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=3. august 2020}}</ref> Sesongen i Norge ble startet i slutten av mai da Iron and Steel Institute benyttet MS «Venus» til årsmøte i Norge, med avgang fra Newcastle og anløp i Oslo, Kristiansand, [[Hardanger]] der [[Odda]] var storindustrien som var målet, [[Sognefjorden]] og [[Årdal (andre betydninger)|Årdal]], før det kom til Bergen 3. juni etter ti-dagers seilas.<ref>{{Kilde avis|tittel=Iron and Steel Institute til Bergen med «Venus»|side=2|dato=25. mai 1949|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=3. august 2020}}</ref>

På sommersesongene gikk MS «Venus» ellers i vanlig fart til Newcastle. Mellom hver sesong var skipet i dokk for oppussing. 
[[Fil:Venus_(1931)_in_Odda_(cropped).png|miniatyr|«Venus» i Odda rundt 1950.]]
29. september 1950 ble en dekksgutt på MS «Venus» truffet av en kasse på 500 kg under lossearbeidet, og brøt lårbeinet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Arbeidsulykke|side=2|dato=29. september 1950|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=3. august 2020}}</ref> I november 1950 ble skipet chartret for to turer fra [[Liverpool]] til [[Middelhavet]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Havnen|side=2|dato=4. november 1950|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=3. august 2020}}</ref>

28. januar 1951 deltok MS «Venus» i en bergingsaksjon utenfor den spanske nordkysten. Det Panama-registrerte skipet [[MS «Janko»]], som hadde norske offiserer og italiensk mannskap, brakk i to under en storm og sendte ut nødsignal. MS «Venus» fant forparten av MS «Janko», men klarte ikke å få en line om bord til havaristen. Noen av folkene som var om bord på MS «Janko» hoppet i sjøen. MS «Venus» satte livbåter på vannet for å berge de, men de lyktes ikke. Omsider klarte de å få skutt en line over til MS «Janko». Syv mann ble firt over til MS «Venus». Den norske styrmannen Dybdahl Henriksen klarte seg derimot ikke og omkom. 15 mann ble berget fra akterenden av MS«Janko» av Panama-skipet MS «Capella».<ref>{{Kilde avis|tittel=Livbåt fra «Venus» reddet seks mann utenfor Spanskekysten|side=1|dato=29. januar 1951|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=3. august 2020}}</ref>

Høsten 1952 og 1953 gjorde MS «Venus» noen sydenturer fra [[Plymouth]] før hun senere gikk inn i den vanlige vinterfarten sin fra Southampton. Det samme gjorde hun høsten 1954, men denne vinteren ble Plymouth fast avgangshavn for vinterturene sørover 1955–1957, før det igjen gikk over til Southampton.

23. mars 1955 lå MS «Venus» ankret i Plymouthbukta da det ble utsatt for en storm. Skipet ble tatt av vinden og drev mot Mountbatten-skjærene utenfor Plymouth, hvor det gikk på grunn. Skipet lå med babord side mot land og fikk enkelte lekkasjer.<ref>{{Kilde avis|tittel=«Venus» og flere andre skip i havsnød|side=1|dato=23. mars 1955|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=3. august 2020}}</ref> Flere andre skip i området fikk også problem. Tre taubåter kom til om morgenen for å prøve å trekke skipet av grunnen, men det gikk ikke. Alle om bord, utenom nødvendig, mannskap ble satt i land og fraktet over tørt land da det var fjære sjø.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mislykket forsøk på å trekke «Venus» av|side=1|dato=24. mars 1955|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=3. august 2020}}</ref> En tredjedel av skipet stod fast på grunnen, og det viste seg vanskelig å få skipet løst. Store skader var synlig i bunnen av skroget. I tillegg var det lekkasje og vann som trengte inn i enkelte av lugarene. Trykkluft ble benyttet til å holde vannet ute.<ref name="avtrekning">{{Kilde avis|tittel=«Venus»: Avtrekningsforsøket utsatt til i morgen|side=1 og 13|dato=25. mars 1955|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=3. august 2020}}</ref> Resten av turene til MS «Venus» denne vinteren ble avlyst. Bergingsmannskapene satte sin lit til 26. mars, da det var springflo. Dersom de ikke klarte det da, kom det til å gå en måned før vannstanden kom til å bli like høy igjen. Om morgenen klarte bergingsmannskapet å dra skipet av grunnen på det fjerde forsøket. Alt mulig løsøre ble satt i land for at skipet skulle være så lett som mulig under operasjonen. MS «Venus» hadde [[slagside]] til babord da det kom tilbake og ble slept til Millbay Docks i Plymouth. Ytterplatene i bunnen ble revet opp og det ble oppdaget lekkasje i tankene forut og midtskips.<ref>{{Kilde avis|tittel=«Venus» trukket av|side=1|dato=26. mars 1955|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=3. august 2020}}</ref> Skipet ble undersøkt av dykkere for å få full oversikt over skadene. MS «Venus» ble i april fraktet til [[Amsterdam]] for å repareres der. 31. mai var skipet kommet til Bergen og var klar for turistsesongen denne sommeren.<ref>{{Kilde avis|tittel=«Venus» skal reparere i Amsterdam|side=1|dato=12. april 1955|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=3. august 2020}}</ref>

I februar 1957 ble en steward om bord på MS «Venus» dømt til seks måneder i fengsel i Southampton for et forsøk på å smugle i land 20 000 sigaretter mens skipet lå forankret i havnen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ikke marked for smuglersigarettene|side=1|dato=21. februar 1957|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=3. august 2020}}</ref>
[[Fil:MS_Venus_(1931).jpg|miniatyr|MS «Venus»]]
Vinteren 1960–1961 var første sesongen MS «Venus» ikke gikk til Kanariøyene og lå da i opplag i Bergen. Fra april 1961 gikk det i ruten til Newcastle som vanlig. I desember 1961 gikk skipet til [[Malmö|Malmø]] for å ta svenske turister på et julecruise til Spania, Marokko, Madeira og Kanariøyene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bergensskip på cruise i julehelgen|side=2|dato=23. desember 1961|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=3. august 2020}}</ref> Resten av vinteren 1962 lå det i opplag i Bergen. Høsten 1962 hadde det en tur fra Southampton til Maderia og Kanariøyene, men gikk ellers i Newcastleruten, før det igjen ble lagt i opplag for vinteren i desember 1962. Høsten og julen 1963 hadde skipet to turer fra Southampton til Kanariøyene. I januar 1964 gikk det ellers i rute til Newcastle, før det i februar ble lagt i opplag til våren kom og det igjen ble satt inn i ruten.

23. mai 1964 gikk MS «Venus» på grunn på en sandbanke ved munningen til [[Tyne (England)|Tyne]] i tett tåke. Skipet hadde da 150 passasjerer om bord. Skipet ble trukket av grunn ved flo sjø.<ref>{{Kilde avis|tittel=«Venus» gikk på grunn i tett tåke|side=1|dato=23. mai 1964|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=3. august 2020}}</ref> Det hadde ingen skade og hadde ikke behov for å gå i dokk.<ref>{{Kilde avis|tittel=«Venus» til Bergen i rute etter uhellet|side=6|dato=25. mai 1964|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=3. august 2020}}</ref>

Jul- og nyårshelgene 1964 og 1965 gikk MS «Venus» på cruise til Kanariøyene fra Southampton. I mars og april 1965 hadde det to cruise til Middelhavet og de greske øyene. Fra mai til september 1965 gikk skipet i en ny direkterute fra Stavanger til Newcastle, men hadde fremdeles noen anløp i Bergen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kapasiteten på hydrofoilen reduseres noe til sommeren|side=1|dato=29. januar 1965|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=3. august 2020}}</ref> I mars 1966 seilte MS «Venus» til [[Lübeck]] med hundre passasjerer for å overvære sjøsettingen av det nye skipet til BDS, MS «Jupiter», som var eid sammen med [[Fred Olsen]]. Senere i måneden seilte det på cruise til Middelhavet, og var helt øst til [[Haifa]] i [[Israel]]. Første del av sommeren 1966 fortsatte MS «Venus» i ruten til Newcastle, før det i juli dette året vekslet mellom å seile til Newcastle og [[Rotterdam]]. Høsten 1966 gikk det derimot i Newcastle-ruten. Våren 1967 var det igjen cruise til Middelhavet. Sommeren 1967 og 1968 seilte «Venus» i cruisefart mellom Rotterdam og Vestlandet og fra 5. juni til 28. august var «Venus» hver mandag i [[Balestrand (tettsted)|Balestrand]]. Skipet seilte også til Hardangerfjorden og Geiranger.

Høsten 1968 gikk seilingsdispensasjonen til MS «Venus» ut, og BDS la skipet ut for salg. Det ble planlagt fire cruise denne høsten fra Southampton til Kanariøyene, men disse ble avlyst på grunn av dårlig billettsalg.<ref>{{Kilde avis|tittel=BDS må kansellere fire Venus-cruise|side=15|dato=12. september 1968|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=3. august 2020}}</ref> I september var skipet likevel på tur til Kanariøyene og kom tilbake til Southampton 4. oktober. Den 5. oktober var det kommet til Bergen for å gå i opplag. Etter få dager ble det kjent at skipet var blitt kjøpt av Shipbreaking Industries Ltd. for opphogging. Verdifulle gjenstander og kunst ble fjernet fra skipet i Bergen. 17. oktober 1968 seilte skipet for siste gangen ut fra Bergen på vei til [[Glasgow]].<ref>{{Kilde avis|tittel=«Venus» skjebne beseglet - ender på skraphaug i Glasgow|side=|dato=|url=https://arkiv.bt.no/|utgiver=[[Bergens Tidende]]|besøksdato=3. august 2020}}</ref> [[Bergens Tidende]] skildret avreisen på framsiden av avisen: «Den 36 år gamle Nordsjø-dronningen la ut fra kaien på Laksevåg og satte kursen tvers over Puddefjorden mot Nordnes og gjorde en elegant sving utenfor Skoltegrunnskaien, hvor den har lagt til i alle år. ''Med en serie dype drønn fra fløyten sendte den en siste hilsen innover byen og øyeblikkelig kom det svar fra en rekke båter fra havnen, dype dundrende støt og tønne høye pistrefløyterom hverandre hilste den stolte skuten farvel. Og så bla kursen satt vestover, for siste gang rundet «Venus» Kvarven og forsvant ut av sikte fra byen slik hundrevis av stolte skuter har gjort før henne.»''