Redigerer MGM-140 ATACMS (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:ROK-US_Alliance_Demonstrates_Precision_Firing_Capability.ogv|miniatyr|Skytedemonstrajon]]
I løpet av dette programmet utviklet Ling-Temco-Vought en fast drivstoff avart av MGM-52 Lance missilet, betegnet T-22, med en ny ringlasergyrobasert [[treghetsnavigasjon]], som viste en da hittil enestående nøyaktighet. I 1978 startet [[Defense Advanced Research Projects Agency|DARPA]] et demonstrasjonsprogram for teknologi som skulle angripe panserformasjoner med mange mobile pansrede mål på avstandsområder. Den brukte T-22-missilet og Patriot-baserte Martin Marietta T-16 missilet med [[klaseammunisjon]].

Utviklingen av missilet som nå er kjent som ATACMS begynte i 1980, da den amerikanske hæren bestemte seg for å erstatte Lance med en lignende atom, men også kjemik- eller biologisk, fast drivstoff missil kalt ''Corps Support Weapon System'' (CSWS).<ref>{{Kilde www|url=https://history.redstone.army.mil/miss-tacms.html|tittel=The United States Army{{!}} Redstone Arsenal Historical Information|besøksdato=25. juli 2022|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220519203247/https://history.redstone.army.mil/miss-tacms.html|arkivdato=19. mai 2022|url-status=live}}</ref> [[Forsvarsdepartementet (USA)|Det amerikanske forsvarsdepartementet]] ble bekymret for at to våpengrener utviklet for mange lignende missiler med forskjellige stridshoder, og de fusjonerte programmet med DARPAs ''Assault Breaker'' i 1981, og med [[United States Air Force|US Air Force']] (USAF) ''Conventional Standoff Weapon'' (CSW) i 1982-1983.<ref>{{Cite web|title=The United States Army{{!}} Redstone Arsenal Historical Information|url=https://history.redstone.army.mil/miss-tacms.html|access-date=2022-07-25|website=history.redstone.army.mil|archive-date=2022-05-19|archive-url=https://web.archive.org/web/20220519203247/https://history.redstone.army.mil/miss-tacms.html|url-status=live}}</ref>

Det nye missilsystemet, kalt Joint Tactical Missile System (JTACMS), møtte snart USAF motstand mot ideen om et l[[Luftbårne ballistiske missil|uftbårent ballistisk missil]]. Som et resultat avsluttet USAF sin deltakelse i ikke-[[kryssermissil]] del av programmet i 1984, noe som førte til at missilet ble omdøpt til ''Army Tactical Missile System'' (ATACMS).<ref>{{Kilde www|url=https://history.redstone.army.mil/miss-tacms.html|tittel=The United States Army{{!}} Redstone Arsenal Historical Information|besøksdato=25. juli 2022|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220519203247/https://history.redstone.army.mil/miss-tacms.html|arkivdato=19. mai 2022|url-status=live}}</ref>

I mars 1986 vant Ling-Temco-Vought kontrakten for missildesign. Systemet ble tildelt betegnelsen MGM-140. Den første testskytingen kom to år senere, takket være tidligere erfaring med tidligere programmer.

Den første bruken av ATACMS i kamp var under [[Operation Desert Storm]] i 1991, hvor 32 av dem ble avfyrt fra [[M270 MLRS]].<ref>[Source, DoD, ''Conduct of the Persian Gulf War'', April 1992, p. 753.]</ref> Under [[Operation Iraqi Freedom]] i 2003 ble mer enn 450 missiler avfyrt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.lockheedmartin.com/data/assets/12818.pdf|tittel=Lockheed Martin - Army Tactical Missile System|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110927134611/http://www.lockheedmartin.com/data/assets/12818.pdf|arkivdato=27. september 2011|forlag=Lockheed Martin|url-status=dead}}</ref> Fra begynnelsen av 2015 hadde over 560 ATACMS missiler blitt brukt i kamp.

I 2007 avsluttet den amerikanske hæren ATACMS-programmet på grunn av kostnader, noe som avsluttet muligheten til å fylle opp lagre. For å opprettholde den gjenværende beholdningen, ble ''ATACMS Service Life Extension Program'' (SLEP) lansert, som fornyer eller erstatter driv- og navigasjonssystemer, erstatter [[klaseammunisjon]] stridshodet med et eksplosjonsfragmenterings stridshode, samt [[nærhetsbrannrør]] for å oppnå områdeeffekt. Leveranser ble anslått å starte i 2018. ''ATACMS SLEP'' er et broinitiativ for å gi tid til å fullføre analyse og utvikling av en etterfølgerkapasitet til de aldrende ATACMS beholdningene, som kan være klar rundt 2022.<ref>{{Kilde www|url=http://www.arcic.army.mil/Articles/cdd-Capabilities-Development-For-Long-Range-Precision-Fires.aspx|tittel=ARCIC / Exclusive / Capabilities Development for Long Range Precision Fires|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150321220100/http://www.arcic.army.mil/Articles/cdd-Capabilities-Development-For-Long-Range-Precision-Fires.aspx|arkivdato=21. mars 2015|url-status=dead}}</ref>

I januar 2015 fikk Lockheed Martin en kontrakt om å utvikle og teste ny maskinvare for Block I ATACMS-missiler for å eliminere risikoen for [[Blindgjenger|blindgjengere]] innen 2016. <ref>{{Kilde www|url=https://www.military1.com/military-weapons/article/1645199014-precision-fires-milestone-for-us-army/|tittel=Precision fires milestone for US Army|besøksdato=19. oktober 2016|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161019212728/https://www.military1.com/military-weapons/article/1645199014-precision-fires-milestone-for-us-army/|arkivdato=19. oktober 2016|url-status=dead}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://armyrecognition.com/september_2016_global_defense_security_news_industry/lockheed_martin_delivers_first_modernized_tacms_missile_to_us_army_5290916.html|tittel=Lockheed Martin Delivers First Modernized TACMS Missile to US Army|besøksdato=30. september 2016|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200919031027/http://armyrecognition.com/september_2016_global_defense_security_news_industry/lockheed_martin_delivers_first_modernized_tacms_missile_to_us_army_5290916.html|arkivdato=19. september 2020|url-status=live}}</ref> Det første moderniserte taktiske missilsystemet (TACMS) ble levert i september 2016 med oppdatert veiledningselektronikk og ekstra evne til å beseire områdets mål ved hjelp av et stridshode, uten å etterlate ueksplodert ammunisjon. Lockheed Martin ble tildelt  produksjonskontrakt for lanseringsmonteringer som en del av SLEP i august 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://armyrecognition.com/august_2017_global_defense_security_news_industry/lockheed_martin_new_launch_system_atacms_missiles_80408171.html|tittel=Lockheed Martin contracted to provide new launch system for the ATACMS missile|besøksdato=4. august 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201111170910/https://armyrecognition.com/august_2017_global_defense_security_news_industry/lockheed_martin_new_launch_system_atacms_missiles_80408171.html|arkivdato=11. november 2020|url-status=live}}</ref> I 2021 ble Lockheed Martin tildelt en kontrakt på å oppgradere eksisterende M39 ammunisjon til M57 varianten med WDU-18/B stridshodet fra [[Harpoon (missil)|Harpoonmissilet]] innen 2024.<ref name="militaryaerospace-m57">{{Kilde www|url=https://www.militaryaerospace.com/sensors/article/14207794/munitions-navigation-and-guidance-payloads|tittel=StackPath|besøksdato=29. mai 2022|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210802085218/https://www.militaryaerospace.com/sensors/article/14207794/munitions-navigation-and-guidance-payloads|arkivdato=2. august 2021|url-status=live}}</ref>

En plan ble annonsert i oktober 2016 for å legge til en eksisterende målsøker for å gjøre det mulig for ATACMS å ta ut bevegelige mål på land og på sjø<ref>{{Kilde www|url=https://breakingdefense.sites.breakingmedia.com/2016/10/army-atacms-missile-will-kill-ships-secdef-carter/|tittel=Carter, Roper Unveil Army's New Ship-Killer Missile: ATACMS Upgrade|besøksdato=30. april 2022|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220430055239/https://breakingdefense.com/2016/10/army-atacms-missile-will-kill-ships-secdef-carter/|arkivdato=30. april 2022|fornavn=Sydney J. Jr.|etternavn=Freedberg|url-status=live}}</ref> ble avsluttet i desember 2020 for å satse på andre missilprogram.<ref>{{Kilde www|url=https://www.defensenews.com/land/2020/12/23/cross-domain-army-tactical-missile-terminated-in-fy21-defense-spending-bill/|tittel=US Army's cross-domain tactical missile dies in FY21 defense spending bill|fornavn=Jen|etternavn=Judson}}</ref>

''National Defense Authorization Act for Fiscal Year 2023'' autoriserte produksjon og innkjøp av opptil 1700 ytterligere ATACMS systemer.<ref name="Altman 2023 l764">{{Kilde www|url=https://www.thedrive.com/the-war-zone/ground-launched-small-diameter-bomb-wont-make-ukraine-combat-debut-till-fall|tittel=Ground Launched Small Diameter Bomb Won't Make Ukraine Combat Debut Till Fall|besøksdato=13. september 2023|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230920132318/https://www.thedrive.com/the-war-zone/ground-launched-small-diameter-bomb-wont-make-ukraine-combat-debut-till-fall|arkivdato=20. september 2023|fornavn=Howard|etternavn=Altman|url-status=live}}</ref><ref name="NDAA 2023">{{Kilde www|url=https://www.congress.gov/117/plaws/publ263/PLAW-117publ263.pdf|tittel=National Defense Authorization Act 2023|besøksdato=9. september 2023|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230722104243/https://www.congress.gov/117/plaws/publ263/PLAW-117publ263.pdf|arkivdato=22. juli 2023|url-status=live}}</ref>

=== Krigen i Ukraina ===
I oktober 2023, et år og åtte måneder etter at den [[Krigen i Ukraina|Russisk-ukrainske krigen]] eskalerte til en [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|Russisk invasjon]], fikk Ukraina ATACMS fra USA.<ref name="Court 2023 l481">{{Kilde www|url=https://news.yahoo.com/nyt-us-delivered-20-atacms-085420724.html|tittel=NYT: US delivered 20 ATACMS to Ukraine|besøksdato=2023-10-19|fornavn=Elsa|etternavn=Court}}</ref>

Bruken av disse missilene truet hele den russiske landkorridoren i sørlige [[Ukraina]].<ref name="Brennan 2023 i217">{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/ukraine-cluster-rockets-shut-down-crimea-bridges-1822499|tittel=Ukraine cluster rockets can "shut down" Putin's Crimea bridges: Ex-Adviser|besøksdato=2023-10-20|fornavn=David|etternavn=Brennan}}</ref> Dette medførte at flertallet av flybasene som opereres av Russland inne i Ukraina (nord for [[Krim]]) kom innenfor rekkevidde og kompliserte Russlands bruk av [[Kamphelikopter|kamphelikoptre]] mot ukrainske mål.<ref name="Trevithick Rogoway 2023 y033">{{Kilde www|url=https://www.thedrive.com/the-war-zone/destruction-from-ukraines-first-atacms-strike-now-apparent|tittel=Destruction From Ukraine's First ATACMS Strike Now Apparent|besøksdato=2023-10-19|fornavn=Joseph|etternavn=Trevithick}}</ref><ref name="Forbes 101723">{{Kilde avis|etternavn=David Axe|dato=17. oktober 2023|tittel=Ukraine's New M39 Missiles Each Scatters A Thousand Submunitions. Now Every Russian Base in Ukraine Is A Target.|avis=Forbes|url=https://www.forbes.com/sites/davidaxe/2023/10/17/ukraines-new-m39-missiles-each-scatter-a-thousand-submunitions-now-every-russian-base-in-ukraine-is-a-target/?sh=4c8fafd051de}}</ref>

19. februar 2024 rapporterte [[NBC News]] at [[USAs president]] [[Joe Biden]] vurderer å gi Ukraina ATACMS med lengre rekkevidde.<ref>{{Cite web|dato=2024-02-19|title=Biden administration is leaning toward supplying Ukraine with long-range missiles|url=https://www.nbcnews.com/investigations/biden-administration-leaning-supplying-ukraine-long-range-missiles-rcna139394|access-dato=2024-02-19|website=NBC News|language=en}}</ref>

17. april 2024 ble det rapportert om seks eksplosjoner ved Dzhankoi (flystasjon) på [[Krim]]. Russiske milbloggere og ukrainske kilder mener at ATACMS-missiler eller ballistiske missiler ble brukt. Noen av disse missilene utplasserte [[klaseammunisjon]]. Minst seks eksplosjoner og flere sekundære eksplosjoner ble rapportert av lokalbefolkningen. Kyiv Post publiserte et bilde av kondensstriper som det antydes at var i samsvar med et styrt missil og ikke et ballistisk missil.<ref>{{cite news|url=https://www.kyivpost.com/analysis/31255|title=ANALYSIS: Ukrainian Long-Range Missile Strike Hammers Russian Airfield in Crimea, Maybe ATACMS|work=Kyiv Post|author=Stefan Korshak|dato=17. april 2024}}</ref>

Den 20. april 2024, etter måneder med forsinkelser, godkjente [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] ytterligere 61 milliarder dollar i utenlandsk bistand til Ukraina<ref>[https://rules.house.gov/bill/118/hr-8035 ''H.R. 8035 - Ukraine Security Supplemental Appropriations Act, 2024'']</ref> som er rapportert å inkludere levering av ATACMS versjonen med lengre rekkevidde.<ref>tagesschau.de 21. April 2024: [https://www.tagesschau.de/ausland/amerika/us-hilfen-ukraine-104.html ''Waffen könnten nun schnell geliefert werden'']</ref> Den 24. april 2024 ble det rapportert at USA i hemmelighet sendte ATACMS versjonen med 300 km rekkevidde til Ukraina i mars 2024.<ref>{{Cite web|date=2024-04-24|title=Ukraine uses long-range missiles secretly provided by US to hit Russian-held areas, officials say|url=https://apnews.com/article/russia-ukraine-war-long-range-missiles-4d2254639eb5a503d8b0a291ed0680e9|access-date=2024-04-24|website=AP News|language=en}}</ref><ref>{{Cite web|title=|website=[[Reuters]]|url=https://www.reuters.com/world/us/us-quietly-shipped-long-range-atacms-missiles-ukraine-2024-04-24/}}</ref>

Den 23. juni 2024 inntraff en hendelse under et angrep på [[Sevastopol]], hvor russiske luftvernmissiler ble avfyrt mot flere ATACMS missiler. Dette førte til eksplosjoner som forårsaket 2 til 4 dødsfall og mer enn 150 skadde på Uchkiivka stranden. Lokale meldte at det ikke hadde vært luftvernsirener, og derfor kunne ikke folk på stranden evakuere.<ref>{{Cite web|url=https://www.reuters.com/world/europe/kremlin-blames-us-barbaric-atacms-missile-attack-crimea-2024-06-24/|title=Russia promises retaliation against US for Ukraine strike on Crimea|website=Reuters}}</ref><ref>{{cite web|url=https://news.online.ua/na-pliazi-pid-sevastopolem-vpala-raketa-ppo-rf-je-zagibli-video-880762|title=Під Севастополем ракета ППО РФ впала на людей на пляжі — відео|date=23. juni 2024}}</ref>

I september 2024 truet [[Den russiske føderasjons president|Russlands president]] [[Vladimir Putin]] med gjengjeldelse for angrep på russisk territorium.<ref>{{cite news|title=Putin’s nuclear red line: Does he actually mean it?|url=https://www.euractiv.com/section/defence-and-security/news/putins-nuclear-read-line-does-he-actually-mean-it/|work=[[Euractiv]]|date=27. september 2024}}</ref> Eksperter mente at Putins trusler var rettet mot å avskrekke [[USA]], [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] fra å tillate Ukraina å bruke vestligleverte langtrekkende missiler som [[Storm Shadow]] og ATACMS i angrep mot Russland.<ref>{{cite news|title=Putin lowers bar for nuclear strike amid Ukraine attacks: Why it matters|url=https://www.aljazeera.com/news/2024/9/26/putin-lowers-bar-for-nuclear-strike-amid-ukraine-attacks-why-it-matters|work=Al Jazeera|date=26. september 2024}}</ref>

Den 17. november 2024 endret USA sin politikk og tillot bruk av ATACMS mot militære mål inne i Russland.<ref>{{Cite news|last=Nakashima|first=Ellen|date=2024-11-17|title=Biden approves Ukraine’s use of long-range U.S. weapons inside Russia, reversing policy|url=https://www.washingtonpost.com/national-security/2024/11/17/ukraine-russia-north-korea-atacms/|access-date=2024-11-17|newspaper=Washington Post}}</ref><ref>{{cite news|title=Trump allies make WW3 warning over Biden missile move in Ukraine|url=https://www.bbc.com/news/articles/cdrdmkxy7xmo|work=BBc News|date=18. november 2024}}</ref>

Den 19. november 2024 hevdet det ukrainske militæret å ha angrepet et russisk ammunisjonslager i [[Karatsjev]], [[Brjansk oblast]], ved bruk av ATACMS for første gang.<ref>{{cite web|title=Ukraine strikes Russian ammunition depot in Bryansk Oblast, military says|url=https://kyivindependent.com/bryansk-oblast-arsenal/|date=19. november 2024|access-date=19. november 2024|language=en|work=The Kyiv Independent}}}</ref><ref>{{cite web|title=Ukraine strikes Russian territory with ATACMS for first time, source says|url=https://newsukraine.rbc.ua/news/ukraine-strikes-russian-territory-with-atacms-1732011994.html|date=19. november 2024|access-date=19. november 2024|language=en|work=RBC-Ukraine}}</ref>