Redigerer M2 (Københavns metro) (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Kastrup-Metro.JPG|thumb|left|[[Lufthavnen metrostasjon]] betjener [[Københavns lufthavn]]]]

{{Se også|Københavns metro#Faser og firmadannelser}}

Historien for linje M2 startet med at man på [[90-årene|1990-tallet]] ville utvikle en tom forstad til København, på [[Ørestad]] syd for byen.<ref name=Aftenposten/> Vedtaket om å bygge en metro ble vedtatt i [[Folketinget]] 24. juni 1992, et vedtak som senere ble kalt «Ørestads-loven».<ref name=metroenshistorie/> Ansvaret for å utvikle bydelen, samt å bygge og drive metroen ble gitt til [[Ørestadsselskabet]], et selskap delvis eid av [[Københavns kommune]] (45&nbsp;%) og delvis av det danske finansdepartementet.<ref name=undervejs/>

Beslutningen om å bygge fase 2 fra [[Nørreport stasjon|Nørreport]] til [[Vanløse metrostasjon|Vanløse stasjon]], og derefter fase 3 til [[Lufthavnen metrostasjon|Lufthavnen]], ble vedtatt av parlamentet 21. desember 1994.<ref name=metroenshistorie/> Fase 2 innebar opprettelsen av Fredriksbergbaneselskapet A/S i februar 1995, som var 70 % eid av Ørestadsselskapet og 30 % av [[Frederiksberg kommune]]. Den tredje fasen skulle bli bygget av Østamagerbaneselskapet A/S, som ble grunnlagt i september&nbsp;1995 og var 55&nbsp;% eid av Ørestadsselskapet og 45&nbsp;% av [[Københavns kommune]]. I oktober&nbsp;1996 ble en avtale signert som vedtok at COMET (Copenhagen Metro Construction Group) skulle ta for seg byggingen av metrolinjene, mens [[AnsaldoBreda|Ansaldo STS]] skulle levere togsettene samt drifte systemet de første fem årene.<ref name=undervejs /><ref name=irj/>

Konstruksjonen av linjen startet i november&nbsp;1996 ved at man flyttet underjordiske ledninger og rør vekk fra baneområdet.<ref name=cmp/> I august&nbsp;1997 ble det satt i gang testkjøring på depotet, og i september begynte COMET på den første metrostrekningen.<ref name=cmp/> I oktober og november ble det levert to bormaskiner kalt «Liva» og «Betty».<ref name=metroenshistorie/> Disse ble i august&nbsp;1998 satt i drift for å bygge tunnelen som starter efter [[Islands Brygge metrostasjon|Islands Brygge]].<ref name=cmp/> Den samme måneden ga det danske samferdselsdepartementet tillatelse for å drive og bygge en førerløs t-bane.<ref name=cmp/> Strekningen mellom [[Fasanvej metrostasjon|Fasanvej]] og [[Frederiksberg metrostasjon|Frederiksberg]] er en nedlagt [[S-tog]]slinje som ble driftet frem til 20. juni&nbsp;1998.<ref name=byensbaner/>

Den første tunneldelen til metroen ble ferdigstilt september&nbsp;1998, efter at de to bormaskinene hadde blitt flyttet til Havnegade.<ref name=cmp/> I desember&nbsp;1998 ble arbeid på de ni første stasjonene påbegynt.<ref name=ansaldosts/> Planene for M2 ble offentlig presentert i april&nbsp;1999, med en påfølgende debatt om hvorvidt den foreslåtte løsningen med hevet trasé var gunstigst. I mai&nbsp;1999 ble de første togene levert, og kort tid senere ble testturer kjørt på depotet. I desember sto tunnelene frem til Strandlodsvej ferdig, hvorpå bormaskinene ble flyttet til Havnegade, hvor de tidligere hadde startet å grave i retning Frederiksberg.<ref name=Frederiksbergstation/> Den 1. januar&nbsp;2000 ble [[S-tog]]strafikk mellom [[Fasanvej metrostasjon|Solbjerg]] og [[Vanløse metrostasjon|Vanløse]] innstilt, og arbeid med ombygging til [[metrostandard]] påbegynt. Alle tunnelene sto ferdig innen slutten av februar&nbsp;2001.<ref name=undervejs />

I mars 2001 vedtok [[Københavns kommune]] å starte byggingen av fase&nbsp;3. Den 6. november&nbsp;2001 gikk det første metrotoget gjennom en tunnelstrekning, og den 28.&nbsp;november sto skinnelegningen langs med fase 1 og fase 2A ferdig. En avtale om finansiering av fase 3 ble vedtatt den 12. april 2001. Den 22. mai hadde de 18 leverte metrotogene testkjørt 100&nbsp;000 kilometer.<ref name=undervejs /> Strekningen mellom Nørreport og Lergravsparken ble innviet den 19. oktober 2002.<ref name=metroschemes/><ref name=thehistory/> I begynnelsen hadde man en 12-minutters frekvens, som senere ble redusert til ni&nbsp;minutter, og til slutt til seks minutter.<ref name=myldretid243/> Ansvaret for å drifte metroen ble gitt til Ansaldo,<ref name=ansaldosts/> som bortsatte operasjonen til det nyetablerte [[Metro Service]], et datterselskap til [[Serco Group]].<ref name=thehistory/> Kontrakten skulle vare i fem år, med mulighet for å utvide med ytterlige tre år.<ref name=myldretid394/>

Den 24. februar 2003 begynte man å foreta testkjøringer på den neste delstrekningen til metroen, fase 2a fra [[Nørreport stasjon|Nørreport]] til [[Frederiksberg metrostasjon|Frederiksberg]], som åpnet 29. mai 2003.<ref name=metroenshistorie/> Alle forandringene i bussenes tidsplaner skulle finne sted den 25. mai, men siden [[Dronning Margrethe II]] skulle klippe det røde båndet for å åpne den nye strekningen, måtte man tilpasse åpningen til hennes travle kalender. Dette medførte fire dager uten busstrafikk langs med M2.<ref name=myldretid254/> Fase 2b, mellom Frederiksberg og Vanløse, åpnet den 12. oktober&nbsp;2003.<ref name=myldretid269/><ref name=btdk/>

I 2007 ble [[Ørestadsselskabet]] nedlagt,<ref name=ft/> og eierskapet av metroen overført til [[Metroselskabet I/S]].<ref name=ommetroen/> Den 4,5&nbsp;kilometer lange strekningen fra [[Lergravsparken metrostasjon|Lergravsparken]] til [[Københavns lufthavn]] ble innviet den 28. september&nbsp;2007.<ref name=vg/><ref name=berlingsketidende/> Traséen følger store deler av den nedlagte [[Amagerbanen]] som ble eid og drevet av [[Danske Statsbaner]].<ref name=metroenshistorie/> Da denne strekningen ble innviet, hadde 34 [[AnsaldoBredas førerløse metrotog|metrotog]] blitt levert. Til tross for den raske utbyggingen reiste flere kritiske stemmer seg. Lokale innbyggere som hadde organisert seg i {{Ikkerød|Amagerbaneselskapet}} krevde at metroen burde gå under bakken, da de hevdet den skapte en fysisk barriere over [[Amager]] og lagde mye støy.<ref name=myldretid482/> Linjen er i 2012 eid av [[Metroselskabet]] og blir drevet av [[Metro Service]]. Linjen trafikkeres i likhet med linje M1 av [[AnsaldoBredas førerløse metrotog]].<ref name=tog/> Depotet er lokalisert ved vedlikeholdssentret på [[Vestamager metrostasjon|Vestamager]] på linje M1.<ref name=bagommetroen />