Redigerer M1 Karabin (avsnitt)

== Utviklingshistorie ==

=== Begrensninger for våpen i det amerikanske arsenalet ===
Før andre verdenskrig mottok den amerikanske hærens våpenavdeling rapporter om at M1 riflen var for tung og uhåndterlig for mange støtteavdelinger (stab, artillerister, radiomenn osv.). Under feltøvelser før og tidlig i krigen ble det oppdaget at M1 Garand begrenset soldatenes bevegelighet ved at den ofte satte seg fast i vegetasjon eller tippet hjelmen fremover. Riflen gled også av skulderen med mindre den ble båret diagonalt, noe som hindret bruk av standard feltsekker.<ref>{{cite web|url=https://www.swatmag.com/article/the-carbine-conundrum-two-steps-forward-one-step-back/|title=THE CARBINE CONUNDRUM: Two Steps Forward, One Step Back|last=Dabbs|first=Will|date=21. januar 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20230208224640/https://www.swatmag.com/article/the-carbine-conundrum-two-steps-forward-one-step-back/|archive-date=8. februar 2023}}</ref>

[[Nazi-Tyskland|Tysklands]] bruk av [[Fallskjermsoldat|fallskjermstyrker]] til overraskelsesangrep bak fronten utløste et behov for et nytt, kompakt infanterivåpen.<ref name="George, John 1981 p. 394">{{cite book|author1=George, John|title=Shots Fired In Anger|url=https://archive.org/details/shotsfiredinange0000geor|edition=2nd Revised & Enlarged|location=Washington, D.C.|publisher=National Rifle Association of America|isbn=978-0-935998-42-9|date=1981|page=[https://archive.org/details/shotsfiredinange0000geor/page/n421 394]}}</ref><ref name="Weeks">{{cite book|author1=Weeks, John S.|title=World War II Small Arms|url=https://archive.org/details/worldwariismalla0000week|url-access=registration|publisher=Chartwell House|isbn=978-0-88365-403-3|date=1. mai 1989|page=[https://archive.org/details/worldwariismalla0000week/page/130 130]}}</ref> Det skulle være lettere enn både [[M1 (Thompson)|Thompson maskinpistolen]] og M1 riflen, men med større rekkevidde, presisjon og ildkraft enn en [[pistol]].<ref name="George, John 1981 p. 394" /> Hæren bestemte at en karabin kunne oppfylle disse kravene, og spesifiserte at den nye modellen ikke skulle veie mer enn 2,3 kg og ha en rekkevidde på 270 meter.<ref>Archived at [https://ghostarchive.org/varchive/youtube/20211211/2ozvYaxr6iQ Ghostarchive]{{cbignore}} and the {{cite web|url=https://www.youtube.com/watch?v=2ozvYaxr6iQ|title=M1 Carbine at 300 Yards|date=2. oktober 2012|website=YouTube|format=Video|access-date=2024-11-03|archive-date=2017-05-03|archive-url=https://web.archive.org/web/20170503094206/https://www.youtube.com/watch?v=2ozvYaxr6iQ|url-status=unfit}}{{cbignore}}: {{cite web|url=https://www.youtube.com/watch?v=2ozvYaxr6iQ|title=M1 Carbine at 300 Yards|date=2. oktober 2012|website=YouTube|format=Video}}{{cbignore}}</ref><ref name="Ruth">{{cite book|author1=Ruth, Larry L.|title=M1 Carbine: Design, Development & Production|publisher=The Gun Room Press|url=https://www.abebooks.com/M1-CARBINE-DESIGN-DEVELOPMENT-PRODUCTION-Ruth/22379562692/bd|date=1988|isbn=0-88227-020-6|quote=contains many Ordnance documents related to the "Light Rifle" specification that led to the M1 carbine}}</ref> En versjon med sammenleggbar kolbe ble også utviklet for fallskjermsoldater.<ref>{{cite web|url=https://www.guns.com/news/review/gun-review-inland-m1a1-paratrooper-carbine-in-30-carbine|title=Gun Review: Inland M1A1 Paratrooper Carbine in .30 Carbine|last=Herbert|first=Terril|archive-url=https://web.archive.org/web/20221201025631/https://www.guns.com/news/review/gun-review-inland-m1a1-paratrooper-carbine-in-30-carbine|archive-date=1. desember 2022}}</ref>

=== Design ===
I 1938 ba infanterisjefen våpenavdelingen om å utvikle en lett rifle eller karabin, men kravet ble formelt godkjent først i 1940. [[Winchester Repeating Arms Company|Winchester]] utviklet [[.30 Carbine|.30 Carbine-ammunisjonen]], men leverte ikke en karabindesign da de jobbet på Winchester G30 riflen, opprinnelig designet av [[John Moses Browning]]. Etter Browning døde, ansatte Winchester David Marshall Williams, kjent for sitt kortslags gasstempel, for å fullføre arbeidet. Williams’ endringer resulterte i .30 M2 Winchester Military Rifle.

Flere av de første karabinprototypene ble vurdert som utilfredsstillende av våpenavdelingen.<ref name="Ruth" /> Major René Studler så potensialet i Winchesters M2 design og ba om en prototype raskt. På 13 dager laget Winchester teamet en nedskalert modell basert på Williams' siste .30-06 M2, som umiddelbart vakte hærens interesse.<ref name="Canfield, Bruce N. 2009">{{cite magazine|url=https://www.americanrifleman.org/articles/2016/4/7/carbine-williams-myth-reality/|author1=Canfield, Bruce N.|title='Carbine' Williams: Myth & Reality|magazine=The American Rifleman|publisher=NRA Publications|date=7. april 2016|format=February 2009 Reprint|archive-url=https://web.archive.org/web/20180305062952/https://www.americanrifleman.org/articles/2016/4/7/carbine-williams-myth-reality/|archive-date=5 March 2018}}</ref><ref>{{Cite book|last=Bishop|first=Chris|title=The Encyclopedia of Weapons of World War II|place=New York|publisher=Orbis Publishing Ltd|year=1998|isbn=0-7607-1022-8}}.</ref>

Etter tester i 1941 ble en forbedret modell utviklet, og Winchester vant kontrakten. Den ble standardisert som M1 karabinen 22. oktober 1941. Historien inspirerte filmen ''Carbine Williams'' (1952), selv om Williams’ bidrag hovedsakelig var hans gasstempel. Williams jobbet isolert fra resten av teamet, og hans endelige design kom først i desember, etter at M1 karabinen var valgt. Winchesters Edwin Pugsley understreket at M1 karabinen var et samarbeid mellom flere ingeniører og teknologier.<ref>E.H. Harrison, "Who Designed the M1 Carbine?", in ''U.S. Caliber .30 Carbine'', NRA American Rifleman Reprint.</ref>