Redigerer M113 (avsnitt)

== Historie og utvikling ==

=== Opprinnelse ===

M113 ble utviklet av [[United Defense|Food Machinery Corp.]] (FMC), som hadde produsert de tidligere [[M59]] og [[M75]] pansrede personellkjøretøyer. M113 lignet i store trekk begge disse tidligere kjøretøyene. M75 var for tung og kostbar – blant annet var den for tung til å være [[Amfibisk krigføring|amfibisk]]. Den kunne heller ikke løftes i selv moderne transportfly. Den lettere M59 tok hensyn til begge disse ankepunktene, men endte opp med for lett pansring, og var i tillegg upålitelig etter at kostnadsreduserende tiltak hadde blitt iverksatt.

Den amerikanske hæren var på utkikk etter et kjøretøy som skulle ha de beste egenskapene fra begge modellene. Programmet het ''Airborne Armored Multi-Purpose Vehicle Family'' (AAM-PVF).<ref>Simon Dunstan, ''The M113 Series'', side5, Osprey Publishing, London, 1983</ref> og skulle omfatte en hel familie av kampkjøretøyer. FMC hadde samarbeidet med [[Kaiser Aluminium and Chemical Co.]] sent på [[1950-tallet]] for å utvikle passende aluminiumspansring, og brukte denne kunnskapen til å ta fram et kjøretøy som hadde vekten og smidigheten til M59 og beskyttelsesnivået til M75.

FMC sendte inn to løsningsforslag til programkomiteen: Den lette aluminumspansrede '''T113''' i to forskjellige pansringsgrader, og den tyngre stålpansrede '''T117'''. Den tykkest pansrede T113-varianten, i bunn og grunn prototypen til dagens M113, ble valgt da den veide mindre enn stål-konkurrenten og allikevel hadde samme beskyttelsesgrad. En forbedret T113, kalt '''T113E1''', ble approbert av den amerikanske hæren i [[1960]] som M113. En prototyp med [[dieselmotor]] kalt '''T113E2''' ble satt i produksjon i [[1964]] som M113A1, og denne tok raskt over for M113 med [[bensinmotor]].<ref>Tunbridge, 1978.  p. 4</ref>

=== Innføring i USAs forsvar ===

M113 ble opprinnelig tatt fram for å gi et luftmobilt, robust og pålitelig lett beltegående kjøretøy, som skulle være i stand til å transporteres luftveien, luftlandsettes og slippes i fallskjerm fra [[C-130 Hercules]] og [[C-141]] transportfly. Det opprinnelige operasjonskonseptet innebar at kjøretøyet utelukkende skulle bli brukt til transportformål, det vil si bringe egne styrker fram til frontlinjen under beskyttelse, hvor de skulle sitte av og gå i strid, hvorpå M113 skulle trekke seg tilbake. I [[1960]] kom kjøretøyet i tjeneste med den amerikanske hæren, og den første versjonen hadde kun to mannskaper; vognfører og vognkommandør, og plass til 11 soldater baki. Hovedbestykningen var en 12,7 mm [[M2 Browning maskingevær]] betjent av vognkommandøren.

[[30. mars]] [[1962]] kom den første forsendelsen bestående av 32 M113 til Vietnam, og de ble sendt til to [[ARVN]] mekaniserte geværkompanier, som hver hadde 15 av de nye kjøretøyene.<ref>Dunstan p. 36</ref> [[11. juni]] 1962 ble de to mekaniserte avdelingene sendt ut i felt for første gang.<ref>Dunstan p. 37</ref> Under [[slaget om Ap Bac]] ble minst 14 de sårbare 12,7-skytterne drept i kamp, noe som tvang fram endringer for å sikre mannskapene.<ref>Dunstan p. 48</ref> Snart var improviserte skjold, laget av skroget på sunkne skip, montert på PPKene, noe som forbedret beskyttelsen. Det viste seg snart at denne stålkvaliteten var mulig å skyte gjennom med håndvåpen, så videre skjold ble laget av stål fra havarerte pansrede kjøretøyer.<ref>Dunstan  p. 52</ref>

ARVN modifiserte raskt sine M113 til å mer fylle en rolle som kampkjøretøy i fremre linje, en utvikling den amerikanske hæren først fordømte. Etter en stund kom de dog med sin egen versjon, kalt '''ACAV''' (''Armored Cavalry Assault Vehicle'', «pansret kavaleri-storm-kjøretøy»), med tårn for 12,7 mm ved vognkommandørens luke, to [[M60 (maskingevær)|M60]] maskingeværer med skjold på høyre og venstre side bak, og bukpansring under fremre halve til to tredjedeler av kjøretøyets lengde. De to bakre våpnene kunne avfyres mens skytteren sto inne i bagasjeluka bak. Denne oppgraderingen var på tross av at den generelle pansringen var for svak til å fungere som frontlinjekjøretøy.

=== Bruk i Norge ===
{{utdypende|Liste over Norsk Modell (forsvaret)}}
[[Fil:Norwegian army M113 w mine rollers at Kandahar.jpg|thumb|Norsk M113 med minerullere på flyplassen i [[Kandahar]] i [[Afghanistan]]]]

M113 kom til Norge i [[1964]] og er fortsatt i bruk. Hæren har også de lignende modellene [[M577]] [[kommandovogn|kommandoplassvogn]] og [[M548]] ammocarrier i bruk. Forsvaret oppgir prisen per vogn til å være 2,5 millioner 1996-kroner.<ref>[http://odin.dep.no/fd/html/fakta1999/forsvaretitall.html Fakta om Forsvaret 1999]  {{Wayback|url=http://odin.dep.no/fd/html/fakta1999/forsvaretitall.html |date=20060521013020 }}</ref>

288 stk M113 som ble kjøpt inn brukt fra utlandet er ombygd og oppgradert som en del av ''Prosjekt 5026'':<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Prop-1-S-20142015/id2005450/sec2 regjeringen.no] - ''Prop. 1 S (2014–2015)''</ref>

{{sitat|''5026 Brukte pansrede spesialkjøretøy.'' 
Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1995–1996) til St.prp. nr. 1 (1995–1996), sist endret ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2006–2007) til St.prp. nr. 1 (2006–2007). Prosjektet skulle tilføre Hærens mekaniserte avdelinger brukte pansrede spesialkjøretøy av typen M-113 innen 2007. Leveransene ble forsinket pga. tekniske utfordringer og lang leveringstid på hovedkomponenter. Vognleveransene ble avsluttet i 2013, og prosjektet vil nå bli terminert. Prosjektet har nådd målet om å produsere 288 M113-vogner til Hæren. Prosjektets sluttkostnad er om lag 1 173 mill. kroner.}}

Alle disse kjøretøyene fikk nye gummibelter, utvendig plassert drivstofftank (for å frigi rom innvendig), ny [[intercom]], ny innredning og [[kommando- og kontrollsystem]].