Redigerer Münster (avsnitt)

== Historie ==
Byens navn er avledet fra latin ''monasterium'' (kloster) og refererer til grunnleggelsen av [[Münster bispedømme|bispedømmet Münster]] av [[Karl den store]] i år [[793]]. I middelalderen var Münster en ledende [[Hansaen|hanseatisk]] by.

I [[1534]] tok [[anabaptister|gjendøperne]] makten i byen. Det kom til billedstorm og ødeleggelser i kirker og klostre. Alt sølv og gull ble plyndret. Deretter ble alle de innbyggere som ikke hadde flyktet, gjendøpt i løpet av tre dager. De som ikke lot seg døpe, ble fordrevet. Gjendøperne grunnla så en demokratisk proto-sosialistisk stat. Den var særlig inspirert av en forventning om verdens snarlige undergang. Blant deres religiøse anførere var Melchior Hoffmann, som forkynte at Gud forlangte av de troende at de fysisk skulle tilintetgjøre de vantro. De trodde også på en lære om et guddommelig indre lys i mennesket; slik kom guddommelige inngivelser som var viktigere enn det som lot seg avlede av Bibelen. Byen ble gjenerobret i [[1535]], overløpere innenfor bymurerne hjalp beleirerne inn. I dagene etter gjenerobringen ble rundt 600 gjendøpere drept eller henrettet. Året etter ble tre av de overlevende anførere, Jan van Leiden (som var blitt torturert i ukevis), Bernd Knipperdollnick og Heinz Krechting dømt til døden for kirkeskjending og opprør, De ble henrettet ved at kjøtt ble revet av deres knokler med glødende tenger og etterpå hjertet gjennomboret av glødende jern, og likene ble hengt opp til skrekk og advarsel.

Inngåelsen av [[freden i Westfalen]] etter religionskrigene i [[1648]] i Münster og [[Osnabrück]] garanterte fremtiden til fyrstbiskopen og bispedømmet; området skulle være eksklusivt romersk-katolsk.

I [[1802]] ble Münster erobret av [[Preussen]] under [[Napoleonskrigene]], og ble hovedstad for den prøyssiske provinsen Westfalen.