Redigerer Münchenavtalen (avsnitt)

==Bakgrunn==
{{utdypende|Sudetenkrisen}}
[[Folkeforbundet]] hadde tilsyn med beskyttelsen av minoriteter. Sudettyskerne klaget over behandling de ble utsatt for blant annet i forbindelse med en jordreform i Tsjekkoslovakia. Det var et viss grunnlag for sudettyskernes misnøye blant annet ved at tsjekkisk språk ble foretrukket og ved at etniske tsjekkere ble foretrukket til stillinger i politiet og offentlig administrasjon. Wright konkluderte med at Tsjekkoslovakia behandlet sine minoriteter bedre enn de fleste som var forpliktet av avtalen om minoritetenes rettigheter. Valget av Hitler til rikskansler tilspisset situasjonen ved at Hitler forsterket sudettyskernes forventninger og krav, samtidig ble de sterkt industrialiserte sudettyske områdene hardere rammet av depresjonen enn jordbruksområdene dominert av etniske tsjekkere. [[Konrad Henlein]] ble i 1934 leder av det sudettyske partiet og hans agitasjon ble i 1936 fulgte av nye lover som la restriksjoner på sudetene, som i sin tur forsterket deres misnøye. I 1937 kom Benes med innrømmelser overfor Sudeten. I mai 1935 inngikk Frankrike og Tsjekkoslovakia en gjensidige bistandsavtale med Sovjetunionen. Tsjekkoslovakias militære situasjon ble svekket ved Tysklands okkupasjon av [[Rhinland]] i mars 1936 og [[Anschluss|annekteringen av Østerrike]] i mars 1938.<ref name=":0" /> 

Et par uker etter [[Anschluss]] kom leder for det sudettyske partiet, [[Konrad Henlein]], til Berlin til et hemmelig møte med Hitler, utenriksminister [[Joachim von Ribbentrop]] og Hitlers stedfortreder [[Rudolf Hess]]. Hitler instruerte Henlein om at det sudettyske partiet skulle reise krav som den tsjekkoslovakiske regjeringen ikke kunne godta. Ved et nytt hemmelig møte 12. mai 1938 fikk Henlein instrukser fra Ribbentrop om hvordan han skulle lure de britiske diplomatene og politikerne, som Henlein straks skulle møte i London.<ref name="Shirer" />{{rp|382}} Göring forsøkte i juli 1938, bak Ribbentrops rygg, å få til et besøk hos Chamberlain i London. Ribbentrop reagerte skarpt på Görings innblanding i hans domene. Göring hadde flere ganger før München-avtalen på eget initativ kontaktet fremmede lands regjeringer, blant annet Polen.<ref name="Fraenkel" />{{rp|186}} Ribbentrop spilte en underordnet rolle ved siden av Hitler i forbindelse med forhandlingene. Hitler dominerte den samlede utenrikspolitikk.<ref name="LeMO">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/joachim-ribbentrop|tittel=Joachim von Ribbentrop|besøksdato=2019-05-18|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=Stiftung Deutsches Historisches Museum}}</ref> 

Romania og Jugoslavia var formelt alliert med Tsjekkoslovakia, men tysk innflytelse i Romania og italiensk innflytelse i Jugoslavia gjorde denne alliansen verdiløs. Polen var på denne tiden alliert med Tyskland og ville også på grunn av historisk motsetningsforhold til tsjekkerne ikke tillate eventuell sovjetisk støtte til Tsjekkoslovakia å passere gjennom polsk territorium. Ungarn var fristet til å støtte Tyskland mot Tsjekkoslovakia på grunn av utsikter til å gjenvinne territorium avstått etter første verdenskrig.{{sfn|Bloch|1992|p=190}} 

Det var blitt en politisk krise  på sommeren og høsten 1938 mellom Tsjekkoslovakia  og Tyskland om [[Sudetenland]]. I september 1938 holdt Hitler en provoserende tale på partidagene i Nürnberg der han fremhevet landets militær forberedelser og kravet om selvbestemmelse for Sudetenland. Henlein erklærte 15. september at Sudetenland burde annekteres av Tyskland og flyktet etter kort tid til Tyskland der han organiserte [[Frikorps|''Freikorps'']] blant sudettyskere som hadde utvandret. Tyske styrker ble oppmarsjert langs grensen og inne i Tsjekkoslovakia brøt det ut kamper mellom etniske tyskere og etniske tsjekkere. Wright skriver at denne opptrappingen var en tysk innblanding i Tsjekkoslovakias indre anliggender, men at det er uklart om det var brudd på [[Parispakten]].<ref name=":0" /> Tyskland gjorde krav på dette grenselandskapet med overveiende tysk befolkning. Tsjekkoslovakia nektet å godta dette fordi området var av enorm strategisk betydning, da det meste av landets forsvarsverker var plassert langs den tysk-tsjekkiske grensen.
[[File:Bundesarchiv Bild 183-H12474, Münchener Abkommen, Vorbereitung.jpg|thumb|Fra Grand Hotel [[Berchtesgaden]], 15. september 1939. Fra venstre [[Nevile Henderson]] (Storbritannias ambassadør), [[Otto Meißner]] (i skyggen bak Henderson), Chamberlain (med bart) og [[Joachim von Ribbentrop]] (utenriksminister). ]]
Chamberlain reiste 15. september til Berchtesgaden for å drøfte saken med Hitler, som insisterte på «selvbestemmelse» for sudettyskerne. Hitler begrunnet sitt standpunkt med behovet for å beskytte etniske tyskere i Sudetenland selv om disse ikke var tyske borgere i henhold til folkeretten. Wright skriver at Folkeforbundets beskyttelse av minoriteter hadde vært ignortert av Tsjekkoslovakia i tre år. Chamberlain advarte Hitler om at krig med Storbritannia kunne bli konsekvensen og Hitler gikk med på å ikke invadere tsjekkoslovakia inntil Chamberlain hadde drøftet saken med Frankrike og sin egen regjering. Drøftingen med den franske regjeringen endte i fransk-britisk oppfordring til Tsjekkoslovakia om å avstå områder med minst 50 % tysktalende innbyggere. President [[Edvard Beneš]] ba 20. september om en meglet løsning i henhold til den tysk-tsjekkoslovakiske traktaten av 1925. Storbritannia og Frankrike trodde ikke det var mulig med en fredelig løsning på dette grunnlaget og ba innstendig, av hensyn til Tsjekkoslovakia og freden i Europa, Beneš om å akseptere forslaget om landavståelse. Tsjekkoslovakia aksepterte det fransk-britiske forslaget 21. september og en ny nasjonal samlingsregjering tiltrådte i Tsjekkoslovakia. Det kom straks krav fra de polske og ungarske minoritetene i landet tilsvarende det sudettyske, og Polens og Ungarns regjeringen støttet kravet og samlet militære styrker langs grensen til Tsjekkoslovakia.<ref name=":0" /> 

Under møtet mellom Hitler og Chamberlain i [[Berchtesgaden]] den 15. september fikk (etter den britiske ambassadøren [[Nevile Henderson]]s ønske) Ribbentrop ikke delta i den private samtalen mellom dem.<ref name="Shirer" />{{rp|408}} Henderson besøkte Göring 17. september for å be ham stanse Hitlers farlige aksjon mot Tsjekkoslovakia, en aksjon Ribbentrop ville støtte.<ref name="Fraenkel" />{{rp|186}} Ifølge Henderson skal Göring ha sagt rett ut til Hitler, at Ribbentrop er en «forbrytersk tosk». Den tyske diplomaten [[Ernst von Weizsäcker]], som var Ribbentrops statssekretær, skal ha vært urolig over Ribbentrops uansvarlighet.<ref name="Fraenkel" />{{rp|193}}

Chamberlain møtte Hitler i [[Godesberg]] 22. september og Hitler la der frem krav som var omfattende enn det forslaget Tsjekkoslovakia hadde akseptert. Kravet fra Hitler innebar tsjekkoslovakisk tilbaketrekning fra et området angitt på kartet senest 1. oktober og samtidig umiddelbar tysk okkupasjon av dette området. Chamberlain svart 23. september at Hitlers krav ikke ville bli akseptert og ville føre til væpnet konflikt. Chamberlain videresendte Hitlers krav til Beneš som avviste kravet 25. september og beskrev kravet som et ultimatum som ikke kunne fremmes overfor en suveren stat. Tsjekkoslovakia, Frankrike, Storbritannia og Sovjetunionen hadde mobilisert sine militære styrker. Chamberlain sendte Horace Wilson til Berlin for å få i stand et tysk-tsjekkoslovakisk møte under britisk ledelse, Hitler avviste forslaget og sa at okkupasjonen av Sudetenland ville begynne 28. september. [[Mussolini]] oppfordret Hitler til å vente med militære tiltak i påvente av et stormaktsmøte som skulle få i stand den avtalte overføring av landområde.<ref name=":0" />

Minnene om [[første verdenskrig]]s grusomheter og frykten for en ny storkrig førte til Münchenkonferansen.

===Den militære situasjonen===
Etter opprettelsen av Tsjekkoslovakia etter første verdenskrig bisto særlig Frankrike til oppbygging av den nye republikken. Blant annet bidro franske ingeniører til anlegg av befestede stillinger langs den naturlige grensene i fjellene.<ref name="Wiskemann" /> Ved traktat av 16. oktober 1925 garanterte Frankrike for Tsjekkoslovakias sikkerhet og de var dermed allierte. Etter den tyske innmarsjen i Rhinland og anlegg av festninger langs grensen var det tvilsomt om Frankrike ville være i stand til å bistå Tsjekkoslovakia militært.<ref name="Ben-Arie">{{Kilde artikkel|tittel=Czechoslovakia at the Time of 'Munich': The Military Situation|publikasjon=Journal of Contemporary History|doi=10.1177/002200949002500403|url=https://doi.org/10.1177/002200949002500403|dato=1990|forfattere=|fornavn=Katriel|etternavn=Ben-Arie|via=|serie=4|språk=en-US|bind=25|hefte=|sider=431–446|issn=0022-0094|besøksdato=2020-03-09|sitat=}}</ref>

I september 1938 ble det anslått at den tyske hæren besto av 1 million ferdig opplærte soldater. Av disse var vel halvparten i uniform i den regulære hæren (45 divisjoner) mens resten var reservister. Tre [[Divisjon (forband)|divisjoner]] var stasjonert i Østprøyssen og fem divisjoner sto ved grensen mot Frankrike. Ifølge Ben-Arie hadde den tyske regjeringen 37 divisjoner til rådighet for et mulig angrep på Tsjekkoslovakia høsten 1938. I tillegg var det noen kompanier i grensevakten (av bagatellmessig militær verdi) og SS kunne stille fire motoriserte regimenter. På toppen av dette hadde Østerrike {{formatnum:100000}} soldater. [[Luftwaffe]] hadde mellom 2700 og 3200 fly (ikke medregnet lastefly og marinens fly), Ben-Arie anslår at Tyskland i realiteten bare var i stand til å sette inn i overkant av 1000 fly i et angrep på Tsjekkoslovakia. Ben-Arie tror at mangel på fullgode flystriper og tåke de kritiske dagene fra 30. september 1938 ville gjort det tyske flyvåpenet lite slagkraftig.<ref name="Ben-Arie" />

Den regulære tsjekkoslovakiske hæren besto av 17 [[Infanteri|infanteridivisjoner]] og 4 motoriserte divisjoner. Ved full mobilisering kunne Tsjekkoslovakia i tillegg stille 17 infanteridivisjoner av reservister. I tillegg var de omfattende grensefestningene bemannet av fire divisjoner infanterister. Grensevakter, tollbetjenter og annet uniformert personell bidro til bemanning av grensefestningene og utgjorde i antall 138 [[bataljon]]er. Ifølge Ben-Aries oppsummering kunne Tsjekkoslovakia på det meste stille tilsvarende 57 divisjoner og 1,25 millioner soldater. Grensefestningene var godt utrustet med maskingevær, antitankvåpen og var beskyttet av minefelt. Den tsjekkoslovakiske grensebefestningen var omfattende og inspirert av den franske [[Maginot-linjen]]. Det kan ha vært så mange som 10.000 befestede stillinger i terrenget langs grensen. Ben-Arie anslår at Tsjekkoslovakia kunne sette inn i overkant av 500 fly i kamp. Sommeren og høsten 1938 var Tsjekkoslovakia i ferd med å motta flere hundre fly levert fra Sovjetunionen. Ifølge Ben-Arie var ikke den tyske overkommandoen fullt informert om den tsjekkoslovakiske hærens faktiske kapasitet.<ref name="Ben-Arie" />

===Tyske militære planer===
I slutten av mai 1938 ga Hitler ordre om å gjøre klart til en militær aksjon mot Tsjekkoslovakia. Ved møte mellom Hitler, Ribbentrop og Henlein i Berchtesgaden 22. mai der Henlein fikk instrukser om ta det med ro til tidlig høst. Ved et stort møte i Berlin 28. mai kunngjorde Hitler «Operasjon Grønn» (tysk: ''Fall Grün'') som var kodenavnet for en invasjon av Tsjekkoslovakia - styrkene skulle være klare 1. oktober 1938. Ribbentrop oppmuntret på denne tiden Hitler til stadig mer aggressive planer for krig og å argumenterte samtidig for at Storbritannia ikke ville gå til krig.{{sfn|Bloch|1992|p=186-189}}  
 
Planleggingen for Operasjon Grønn skulle være topphemmelig, men [[Ernst von Weizsäcker]], statssekretær i utenriksdepartementet, fikk kjennskap til planene fra general [[Ludwig Beck]]. Weizsäcker og Beck var enige om at noe måtte gjøres for å stanse det de anså som et risikabelt militært eventyr. I et notat til Ribbentrop i juni 1938 gjorde Weizsäcker det klart at bruk av militærmakt i Øst-Europa ville føre til en tapt krig mot vestmaktene. [[Herbert von Dirksen]], tysk ambassadør i Storbritannia, rapporterte fra London at Storbritannia ville akseptere en gradvis og fredelig overføring av territorium, men ville gå til krig dersom Tyskland invaderte Tsjekkoslovakia. Ribbentrop hindret Dirksen i å møte Hitler da han var i Berlin sommeren 1938. [[Wilhelm Canaris]], leder av [[Abwehr]], og general [[Hans Oster]] var også motstander av en militæraksjon mot Tsjekkoslovakia.{{sfn|Bloch|1992|p=186-189}}

Under [[Sudetenkrisen]]s klimaks i september 1938 var Himmler og Ribbentrop innstilt på krig, mens blant andre Göring prøvde å få Hitler til å godta en ordning i minnelighet. Hitler skal den 29. september ha lagt frem for [[Mussolini]] konkrete planer for et lynangrep på Tsjekkoslovakia{{tr}}. I møte med de britiske og franske statsministre i München, la Mussolini frem et notat som utgangspunkt for forhandlingene. Utkastet til notat ble laget dagen før av Neurath, Göring og Weizsäcker. De ville komme Ribbentrop (som de ikke stolte på) i forkjøpet, og notatet ble i hemmelighet overlevert Mussolini som fremla det som sitt eget. Dette «italienske» forslaget fortrengte Ribbentrops.<ref name="Bullock" />{{rp|363-368}} Notatet fra Mussolini var eneste punkt på dagsorden for konferansen og dannet grunnlaget for Münchenavtalen. Weizäcker var mot angrep på Tsjekkoslovakia, han mente det ville lede til en tapt krig.<ref name="Shirer" />{{rp|404, 437}} Forhandlingene i München var improvisert og uorganisert. Delegatene satt spredt i en krets av lenestoler, og det ble ikke tatt notater. Utfallet ble at tyske styrker gikk inn i Sudetenland 1. oktober.<ref name="Bullock" />{{rp|363-368}} 

Adolf Hitler var fast bestemt på å iverksette invasjon av Tsjekkoslovakia senest den 1. oktober dersom tsjekkoslovakenee ikke aksepterte tyskernes krav, og mobiliserte de tyske styrkene. Tsjekkoslovakia var ikke villige til å overgi Sudetenlandet uten kamp, og mobiliserte sine militære styrker for å stå imot et kommende tysk angrep. Dette risikerte å eskalere til en europeisk storkrig, siden både [[Frankrike]] og [[Sovjetunionen]] hadde militære allianser med Tsjekkoslovakia og var forpliktet til å støtte dem i tilfelle tysk aggresjon.