Redigerer Møre og Romsdal (avsnitt)

==Geografi==
[[File:Djupvasshytta snow june.jpg|thumb|Store snømengder og skredfare gjør at fjelloverganger som [[Geirangervegen]] (foto fra tidlig juni) og [[Trollstigen]] er stengt november til mai.]]
[[File:Nyhamna overview (6946871948).jpg|thumb|Den flate øya [[Gossa]] utgjør en del av [[strandflaten]] som danner en brem utenfor fjellene innenfor. Den [[Norge under andre verdenskrig|tyske okkupasjonsmakten]] anla flyplass. Bildet viser prosessanlegget for [[Ormen Lange-feltet]] på Gossa.]]
Fylket består tradisjonelt av tre deler som svarer til historiske fogderier: Sunnmøre (fra Stad til Romsdalsfjorden), Romsdal (landet omkring Moldefjorden/Romsdalsfjorden med forgreninger og dalfører) og Nordmøre (kystområdet fra Hustadvika til og med Smøla, og landet omkring [[Halsafjorden]] og [[Tingvollfjorden]] med forgreninger og dalfører innenfor). Store dalfører er blant annet Sunndal (med elven [[Driva]]) og [[Surnadal]] på Nordmøre, og [[Romsdalen]] (med elven Rauma) og [[Eikesdalen]] (med [[Eira]]-[[Aura (Nesset)|Aura]]-vassdraget) i Romsdal. Drivas øvre del er i Oppdal kommune i Trøndelag. Rauma har utspring i Lesjaskogsvatnet i Innlandet fylke. Aura har utspring i [[Aursjøen]] som ligger delvis i Lesja kommune i Innlandet. Surna flyter fra [[Rindal]] kommune (i Trøndelag fylke siden 2019) til Surnadal. Deler av [[Tafjordvassdraget]] ligger i [[Skjåk]] og i tillegg overføres noe vann fra østsiden av vannskillet til kraftverkene i [[Tafjord]].<ref name="geografisk" /><ref>NVE Atlas, oppslag 13. juli 2020</ref> 

En stor del av bosetningen, særlig på Sunnmøre og Nordmøre, er på øyer. [[Nordøyane]], øyene nord for Ålesund by og utenfor munningen av [[Romsdalsfjorden]], regnes som del av Sunnmøre, sammen med [[Sørøyane]] [[Hareidlandet]] og [[Gurskøya]]. I Romsdal er Otrøya og Gossa store øyer, mens Smøla er fylkets største øy.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Om samferdsel i Møre og Romsdal: Møre og Romsdal fylkesbåtar 1920-1995 | isbn = 8279550208 | utgivelsessted = [Molde] | forlag = Møre og Romsdal fylkesbåtar | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101304018 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tvinnereim, Jon | utgivelsesår = 1992 | tittel = Grotid i grenseland: 1835-1920 | isbn = 8252138047 | isbn = 8252133991 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120301007 | side = }}</ref><ref name="Thorseth">{{ Kilde bok | forfatter = Thorseth, Harald | utgivelsesår = 1999 | tittel = Herøy og folket | isbn = 8292055029 | utgivelsessted = [Fosnavåg] | forlag = Forl. landego | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120120024 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Randers, Kristofer | utgivelsesår = 1930 | tittel = Sunnmøre: reisehåndbok | utgivelsessted = Ålesund | forlag = Ålesund-Sunnmøre turistforening | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110148081 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Knudsen, Einar | utgivelsesår = 1930 | tittel = Ålesund og Sunnmøre | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kjenn Ditt Land | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120308187 | side = }}</ref>

===Klima===

Klimatisk ligner fylket på de andre vestlandsfylkene og [[Trøndelag]]. Nærheten til [[Atlanterhavet]] og [[Golfstrømmen]] fører til relativt liten forskjell mellom temperaturene sommer og vinter. Vekstsesongen er lang, men temperaturen er ikke spesielt høy. Middeltemperaturen for sommersesongen er 1–2&nbsp;℃ høyere i indre strøk sammenlignet med ytre. Det faller mest nedbør i ytre strøk med 1200–2500&nbsp;mm i gjennomsnitt, mens det i indre strøk ligger rundt 1000&nbsp;mm eller lavere.<ref name="skogenimøre">''Skogen i Møre og Romsdal'', utgitt av kontaktutvalget for skogbruket, 1994.</ref> Det er minst nedbør om sommeren særlig mai–juli. De ytterste øyene (som [[Ona]]) har mindre nedbør enn «midtre» strøk som [[Skodje]] og [[Ørsta]], dette skyldes at mest nedbør faller der den fuktige lufta fra havet presses opp av fjellene. Det er litt mindre nedbør i Møre og Romsdal enn lenger sør på Vestlandet. På grunn av vekslende temperatur og mange lavtrykk er det lite stabilt vintervær. På indre og høyere strøk kan det bli store snømengder.<ref>Larsen (1977) s. 110-113.</ref>

De fleste målestasjoner ved sjønivå har middeltemperatur over 0°C også om vinteren. Ved kysten er middeltemperaturen om vinteren 10-20°C høyere enn det som er vanlig på denne breddegraden noe som særlig skyldes [[Golfstrømmen]]. På øyene er middeltemperaturen i januar omkring 3 ℃.<ref>Larsen (1977) s. 109.</ref> Et særtrekk for enkelte fjordbygder i Møre og Romsdal er perioder med svært høye temperaturer i vinterhalvåret, noe som skyldes kombinasjonen av høye fjell og [[fønvind]].<ref>Larsen (1977) s. 112.</ref> Dette forholdet har resultert i at de høyeste [[temperatur]]ene som er målt i Norge i månedene fra [[oktober]] til [[februar]] alle er målt i Møre og Romsdal. Høyeste oktober-temperatur i Norge er målt i Molde (25,6 ℃), høyeste november-temperatur er målt i [[Tafjord]] (21,8&nbsp;℃), tilsvarende for desember [[Sunndalsøra]] (18,3&nbsp;℃), januar Sunndalsøra (19,0&nbsp;℃ i 2020) og februar Sunndalsøra (18,9&nbsp;℃). I månedene september til januar har Tafjord den høyest registrerte døgnmiddeltemperaturen for et enkeltdøgn. I 2005 var det 10 «nordiske sommerdager» i oktober (der maksimumstemperaturen er lik eller større enn 20,0 ℃). Høyeste temperatur i Tafjord er 33,8°C målt 16. juli 1945 og er den høyeste temperaturen målt i Møre og Romsdal.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/varmerekord-pa-andalsnes-1.14843319|tittel=Ny varmerekord igjen – 19 grader på Sunndalsøra|besøksdato=2020-08-22|forfattere=|dato=2020-01-02|fornavn=Silje Steinnes|etternavn=Bjerknes|språk=nn-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Først blei det sett ny varmerekord på Åndalsnes i Møre og Romsdal med 18,6 varmegrader torsdag morgon. Så slo Sunndalsøra i same fylket denne rekorden på formiddagen. Det blei målt heile 19 grader. Førre rekord på 17,9 grader blei målt i Tafjord på Sunnmøre i 1989.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Den varme sommeren.|avis = Sunnmørsposten|url = |dato = 27. desember 2014|side = 30-31}}</ref>

Møre og Romsdal ligger nord for værskillet [[Stad]] og særlig ved lavtrykk fra sørvest kan det være vanskelig å varsle været. Fjell og fjorder skaper store lokale forskjeller i vær og klima. Stad og [[Hustadvika]] er lite skjermet mot vind og bølger fra havet. Ved nordlig vind kan det av og til danne seg små sterke lavtrykk som er vanskelig å varsle og som er særlig farlig for fiskere. På 1950-tallet ble det derfor opprettet et en egen stasjon i Ålesund med varslingstjeneste for fiskefeltene. Været varsles ofte separat for indre og ytre strøk, for eksempel om sommeren kan det være surt vær med tåke på kysten og varmt vær med sol på indre fjordstrøk. [[Linge]] i Valldal dyrker frukt og har et høyt antall soltimer. Solgangsvind om sommeren, kalt «utrøne» i Romsdal, fører ofte med seg fuktig og kjølig luft fra havet. Tafjordfjella er på grensen til det svært tørre innlandsklimaet i [[Skjåk]] og det fuktige vestlandsklimaet. På varme sommerdager med stor forskjell på temperaturen i sjøen og på land forekommer kraftige tordenvær med regnbyger om ettermiddagen på indre strøk. Om sommeren kan temperaturen på [[Svinøy fyr]] noen dager ligge 10 ℃ under temperaturen i de indre bygdene. For månedene mai til juli ligger Svinøy 2 ℃ under Tafjord i gjennomsnitt, mens for desember–februar ligger Svinøy 2°C over Tafjord. Variasjonen mellom natt og dag, og mellom sommer og vinter er størst på indre strøk.<ref>Larsen (1977) s. 105-107.</ref>

Det er mest vind i vinterhalvåret. Svinøy har omkring halvparten av dagene i vinterhalvåret med minst liten [[kuling]], tre ganger så ofte som Tafjord, Svinøy har vind av storm styrke 3–4 ganger hver måned om vinteren. Om sommeren har indre strøk sjelden vind over bris styrke.<ref>Larsen (1977) s. 110.</ref> Daler med utløp mot vest (særlig i fra sørøst mot nordvest) for eksempel [[Romsdalen]] eller [[Tafjord]] er i kaldt vintervær utsatt for østavinden «skjelle» - «… en skarp, kold Vind, som jævnlig blæser frå Dalstrøgene mod søen i Frostveir» ifølge Ivar Aasens ordbog. Innerst i [[Romsdalsfjorden]] kan denne østavinden komme opp til storms styrke.<ref>{{Kilde avis|tittel = Mange utsatte fjordstrøk|avis = Åndalsnes Avis|url = |dato = 1. februar 2014|side = 11-12}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Ordbog over det norske Folkesprog|etternavn = Aasen|fornavn = Ivar|utgiver = Samlaget|år = 2000|isbn = 8252155677|utgivelsessted = Oslo|sider = 365|kapittel = }}</ref><ref>Larsen (1977) s. 113.</ref>

=== Geologi og landformer ===
[[File:Kolåstinden fra follestadalen.jpg|thumb|[[Kolåstinden]] i Ørsta er en av toppene i [[Sunnmørsalpene]].]]
Ytterst mot Atlanterhavet er landformene preget av småknudrete berg med vide torvmyrer og en rad lave øyer, den såkalte [[strandflaten]]. Øyene [[Smøla]], [[Gossa]] og [[Vigra]] hører til denne bremmen. Etter den postglasiale [[landheving]]en har store sandhjeller eller sandflater kommet mange meter eller titalls meter over havflaten, og gir opphav til flyvesand som på Sandblåst i [[Farstad]]. Under [[istiden]] strakk trolig innlandsisen seg et stykke ut på [[kontinentalsokkelen]], og bare de høyeste tindene inne i landet stakk opp som [[nunatak]]er. Samtidig kan deler av kysten i ha vært helt isfri slik funn av [[lapprose]]n (Norges eneste ville [[rhododendron]]) i Tafjord og [[Lesja]] tyder på. Lapprose finnes ellers bare på Grønland og i Nord-Amerika.<ref>Larsen (1977) s. 96-100</ref>

Under den store israndavsetningen for vel {{formatnum:10000}} år siden, da [[raet|raene]] ved [[Oslofjorden]] ble avsatt, nådde isbreen i Møre og Romsdal trolig bare de indre fjordstrøkene der det finnes store morener og sandrygger. Den marine grensen er omkring 50 meter ved kysten og 150 meter på indre strøk. På indre Nordmøre er det [[leire]] opp til 100 meter over havnivå, mens ut ved kysten når leiren opp til bare et par meter. På [[Gjermundnes]] mer enn 50 meter over havet er det funnet et stort antall steiner av [[flint]] og [[hornfels]] som ikke finnes i den lokale berggrunnen og har trolig vært fraktet med isfjell som har fulgt [[havstrøm]]mer nordover fra [[Oslofeltet]] og fra Danmark. Også langs kysten finnes flint og andre steiner fra Oslofeltet. Store elvesletter, dannet før landhevingen, er synlige i dag som grus- og sandterrasser i dalene og langs fjordene. Særlig store og synlige terrasser finnes der [[Romsdalen]] og [[Isterdalen]] munner ut i fjorden ved Åndalsnes. Sandflatene i [[Grødalen]] ble trolig dannet i en bredemmet innsjø. Da breen i Sunndalen minket brøt innsjøen gjennom og grov ut dype gjel ved Jenstad.<ref>Larsen (1977) s. 96-100</ref>

På Sunnmøre og i Romsdal har botnbreer gravd seg inn i fjellsidene og dannet et stort antall egger og spisse tinder. De lange fjordene skjærer dypt inn i landet. Geirangerfjordens ende ved Geiranger er bare 6 km fra vannskillet til Østlandet og [[Glommavassdraget]]. Alle kommunene i fylket har kontakt med havet. Generelt er det lite høytliggende vidder. Det er noe mindre nedbør enn områdene lenger sør på Vestlandet. Ålesund, Molde og Kristiansund har 1200-1400 millimeter årlig nedbør i gjennomsnitt, mens indre strøk som Sunndal og Tafjord har 700-800 millimeter. Ålesund har 7°C i årlig middeltemperatur.<ref name="geografisk" />

[[File:778. Söndmör, Parti af Gejrangerfjord (6934492505).jpg|thumb|[[Geirangerfjorden]] med foss fra en [[hengende dal]]. {{byline|[[Axel Lindahl]]}}]]
De store fjordene og dalene som dominerer landskapet ble trolig gravd ut av elver og breer i svakhetssoner i berggrunnen. Fjorder med retning vest/sydvest-øst/nordøst går på langs av skifrighet og bånd i bergartene. På indre strøk går noen landformer rett nord-sør blant annet [[Sunnylvsfjorden]], [[Eikesdalsvatnet]] og Litledalen. De mest tydelige landformene er spor av isbreenes arbeid i nyere geologisk tid, for eksempel de bratte fjellsidene, [[U-dal|u-formede daler]], [[botn]]er og [[hengedal|hengende daler]]. De høye fossene på indre strøk kommer nesten alltid fra hengende daler eller botner. Noen hundre små isbreer i botner gnager fortsatt på berggrunnen. Disse botnbreene finnes på indre strøk og særlig i nord- og østvendte hellinger og holdes ved like av snøfall og vindtransportert snø. De eksisterende breene ble dannet noen hundre år før vår tidsregning og har variert med klimaet, særlig i en periode rundt 1750 rykket de frem og gjorde stor skade på gårder og dyrket mark.<ref>Larsen (1977) s. 100-102</ref> [[Myr]]ene er blant de yngste geologiske fenomen i Møre og Romsdal, og særlig på strandflaten er det store og dype myrer. Myrene langs havet kan være flere meter dype og inneholder rester av trestubber som viser at strandflaten en gang har vært dekket av stor skog. Disse myrene langs havet kan ha et rikt fugleliv. Noen områder langs kysten fikk innlagt elektrisk strøm etter andre verdenskrig og torv ble lenge brukt til brensel. De store myrene er bare delvis oppdyrket.<ref>Larsen (1977) s. 102-103</ref>
[[File:Hustad - no-nb digifoto 20160210 00188 NB MIT FNR 12047 (cropped).jpg|thumb|Uttak av brenntorv fra torvmyrene på [[Hustad]].]]
[[Kjell Steinsvik (redaktør)|Kjell Steinsvik]] og hans «Ytre Romsdalshalvøyas Jorddyrkings- og Jernbanekomite» arbeidet omkring 1950 for å dyrke opp de store myrene ute ved havet. De mente at {{formatnum:200000}} [[dekar]] myr i Hustad-området (i [[Fræna]]) kunne dreneres til åkerjord (fylket er i alt omkring {{formatnum:500000}} dekar jordbruksareal hvorav omkring 5 % er åker<ref name="SSB2012" />). Kalkforekomsten i området skulle brukes til å gjøre den sure myrjorda grøderik. Dette var bakgrunnen for [[Hustadmarmor]] der Hustad Bruk ble stiftet i 1948 med datterselskapene Hustadjord AS og Hustad Kalk og Marmor AS.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Abrahamsen, Olav Arild | utgivelsesår = 1994 | tittel = 1940-1964: krig - gjenoppbygging- vekst | isbn = 8299234425 | utgivelsessted = [Molde] | forlag = Molde kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010524015 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = - bygger i berge: en beretning om norsk bergverksdrift | isbn = 8251915937 | utgivelsessted = [Trondheim] | forlag = Tapir | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092848136 | side = }} </ref>

En av de største naturkatastrofene i landet skjedde i 1934 da et fjellparti raste ut i [[Tafjorden]] og flodbølgen tok livet av 40 personer.<ref>Larsen (1977) s. 16</ref> [[Tjelle-skredet]] skapte i 1756 en flodbølge i Langfjorden og 32 personer omkom. Et ustabilt fjellparti ved [[Åkerneset]] ventes å rase ut i [[Sunnylvsfjorden]] og skape en flodbølge. Myndighetene har der utviklet et system for overvåkning og varsling. Ved [[Mannen (fjell i Romsdal)]] overvåkes også et fjellparti som ventes å falle ned i dalbunnen.

====Berggrunn====
Fjellgrunnen i fylket er dominert av hard gneisbergarter, med til dels næringsfattig sammensetning. Strukturen i berggrunnen skaper de mange sørvest/nordøstgående landskapsformene. I Eide og Fræna finnes den kalkrike bergarten [[marmor]]. Denne marmoren består et enkelt mineral, [[kalkspat]].<ref>Larsen (1977) s. 74</ref> Ved Larsnes, på Hustad og i Eide brytes marmor som brukes til jordbrukskalk, som tilslag ved produksjon av tremasse og papir, og som dekorativ stein ved husbygging. [[Giske kirke]] og Borgund [[kirke]] ble oppført med marmor fra området.<ref>Larsen (1977) s. 80</ref>
[[File:Romsdal, Isterdalen - no-nb digifoto 20150219 00174 NB MIT FNR 16466 (cropped).jpg|thumb|Elven [[Rauma (elv)|Rauma]] har gravd seg ned i de 50 meter høye sandterrassene ved [[Åndalsnes]] der [[Romsdalen]] og [[Isterdalen]] møtes i bred munning.]]
På Sunnmøre er det forekomster av [[eklogitt]] og [[olivin]]. [[Peridot]], en variant av olivin, er den mest verdifulle edelstein i Norge. Olivinstein er et verdifullt materiale og den knuses til sand til bruk i stålstøperier og til varmemagasinering. Stein utvinnes i [[Åheim]] og i [[Norddal]], den eksporteres og utgjør størstedelen av den olivinproduksjonen i Europa. Synlig olivinstein omdannes til [[serpentinitt]] som har en rød-brun farge og er ofte opphav til stedsnavn med «raud» eller «rød». I [[Bjørkedal]] finnes [[asbest]] sammen med olivinstein og i Åheim var det en periode kommersiell drift av asbestgruver. Kleberstein finnes ofte i tilknytning til de mest omdannede olivinforekomstene. Kleber har vært brukt blant annet til gryter og mange forekomster har vært utnyttet fra forhistorisk tid. [[Eklogitt]] finnes blant annet ved [[Ulsteinvik]]. I tilknytning til olivin finnes også bergarten [[anorthositt]] (som er nesten ren kalknatron-feltspat), blant annet ved Åheim.<ref>Larsen (1977) s. 84</ref> Det har vært drevet utvinning av jerntitan i liten skala flere steder, blant på Fiskå, på Rødsand og i Tafjord. [[Rødsand Gruber]] har vært i drift fra før 1900 og malmen er relativt fattig på jern, men med stort innslag av [[vanadium]] som er nyttig i visse legeringer. På [[Sjøholt]] ble det i 1873 brutt 1500 tonn jernmalm, og på [[Solnør]] antas det å være en reserve på 6 millioner tonn malm. På Averøya og Smøla ble [[kobber]] forsøkt utvunnet på 1700-tallet.<ref>Larsen (1977) s. 88-90</ref> Holmene i Moldefjorden består i stor grad av en skiferaktig bergart som ellers finnes i mest i Trondheimsfeltet og forekomsten ved Molde antas å henge sammen med Trondheimsfeltet gjennom folding.<ref>Larsen (1977) s. 86</ref> Surnadal er dominert av næringsrik grønnstein og glimmerskifer.<ref name="skogenimøre"/>

=== Verneområder ===
[[File:SkarfjellFromVassnebba.jpg|thumb|[[Skarfjellet]] ligger i et vernet område mellom [[Innerdalen]] og Sunndalen.]]
Ved årsskiftet 2012/13 var 215 områder vernet i Møre og Romsdal. 15 områder har artsfredning av dyr eller planter og 4 enkeltrær er vernet som naturminner.<ref>http://fylker.miljostatus.no/More-og-Romsdal/Tema-A-A/Naturomrade/Verna-natur/ {{Wayback|url=http://fylker.miljostatus.no/More-og-Romsdal/Tema-A-A/Naturomrade/Verna-natur/ |date=20140430055147 }} Miljøstatus Møre og Romsdal</ref> To nasjonalparker ligger delvis i Møre og Romsdal og fylket har 13 [[landskapsvernområde]]r, noen av disse er tilknyttet nasjonalparkene.<ref>http://fylker.miljostatus.no/More-og-Romsdal/Tema-A-A/Naturomrade/Verna-natur/Nasjonalparkar-og-landskapsvernomrade/ {{Wayback|url=http://fylker.miljostatus.no/More-og-Romsdal/Tema-A-A/Naturomrade/Verna-natur/Nasjonalparkar-og-landskapsvernomrade/ |date=20140430053944 }} Miljøstatus Møre og Romsdal</ref>

* [[Trollheimen landskapsvernområde]] (opprettet 1987) og [[Innerdalen landskapsvernområde]] (1967)
* [[Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark]]. På Gjøra ligget Sunndal Nasjonalparksenter.
* [[Reinheimen nasjonalpark]]. I vest ligger [[Trollstigen landskapsvernområde]]. Den nasjonale turistvegen Geiranger-Trollstigen går gjennom dette verneområdet.
* [[Geiranger]] – Herdalen. Sammen med [[Nærøyfjorden]] utgjør dette landskapsvernområdet [[verdensarvområde]]t [[Vestnorsk fjordlandskap]]. I Geiranger ligger [[Norsk Fjordsenter]] med utstilling og informasjon om verdensarvområdet.
* [[Raudøya]]. En forekomst med [[kristtorn]] er verna som reservat.
* [[Veøy]]. Et historisk kulturlandskap med særpreget naturmiljø rundt [[Veøy kyrkje]] 
* [[Sør-Smøla]] et egenartet, vakkert og internasjonalt verneverdig natur- og kulturlandskap. Kystlynghei. 
* [[Haverøya]]

===Areal===
* Produktiv skog 2.800&nbsp;km² (19 % av totalarealet)<ref name="skogenimøre"/>
* Skrapskog 800&nbsp;km² (5 % av arealet)
* Myr 800&nbsp;km² (5 % av arealet)

Jordbruksarealet utgjør 4,3 % av fylkets areal, mot 3,5 % for Norge samlet (Trøndelag og Innlandet har 4,2 % og Vestland fylke 3 %), og 2,2 % av arealet er bebygd. Skog dekker 31 % av fylket og åpen fastmark utgjør 41 %. Bart fjell og blokkmark dekker 13,5 % av arealet mot 7,4 % for hele landet. Det er 3,8 % myr, mot 10,8 % i Trøndelag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealstat/aar/2020-06-03|tittel=2020-06-03|besøksdato=2020-07-13|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> Andelen produktivt land (jordbruksareal og produktiv skog) er det høyeste på Vestlandet. De indre strøkene består for en stor del av fjell. Av arealet ligger 42 % mellom 600 og 2000 meter over havet. Øyene i havet utgjør 12 % av det fylkets areal. [[Eikesdalsvatnet]] er største innsjø.<ref name="geografisk">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1963 | tittel = Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042504005 | side = }}</ref>

===Største tettsteder===
{{se også|Tettsteder i Møre og Romsdal}}
[[Fil:Photo Aalesund petite.jpg|thumb|[[Ålesund]] på [[Sunnmøre]] er størst av byene mellom [[Bergen]] og [[Trondheim]], og ligger i luftlinje omtrent 240 kilometer fra begge.]]
[[Fil:MoldeRooftops.jpg|thumb|[[Molde]] i [[Romsdal]] er fylkets administrative hovedstad.]]
De største 20 tettstedene i fylket er, rangert etter innbyggertall 1. januar 2022 (kommune i parentes):<ref>[https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar.]</ref>

* [[Ålesund (tettsted)|Ålesund]] – {{Tettsted|6025}} (Sula, Ålesund)
* [[Molde]] – {{Tettsted|6001}} (Molde)
* [[Kristiansund]] – {{Tettsted|6011}} (Kristiansund)
* [[Ørsta (tettsted)|Ørsta]] – {{Tettsted|6081}} (Ørsta)
* [[Volda (tettsted)|Volda]] – {{Tettsted|6071}} (Volda)
* [[Ulsteinvik]] – {{Tettsted|6051}} (Ulstein)
* [[Sykkylven (tettsted)|Sykkylven]] – {{Tettsted|6133}} (Sykkylven)
* [[Nordstrand (Giske)|Nordstrand]] – 4 262 (Giske)
* [[Sunndalsøra]] – {{Tettsted|6283}} (Sunndal)
* [[Hareid (tettsted)|Hareid]] – {{Tettsted|6064}} (Hareid)
* [[Fosnavåg]] – {{Tettsted|6043}} (Herøy)
* [[Stranda (tettsted)|Stranda]] – {{Tettsted|6111}} (Stranda)
* [[Surnadalsøra]] – {{Tettsted|6291}} (Surnadal)
* [[Elnesvågen]] – {{Tettsted|6241}} (Hustadvika)
* [[Skodje (tettsted)|Skodje]] – {{Tettsted|6141}} (Ålesund)
* [[Rensvik]] – {{Tettsted|6266}} (Kristiansund)
* [[Vestnes]] – {{Tettsted|6182}} (Vestnes)
* [[Vatne (Møre og Romsdal)|Vatne]] – {{Tettsted|6173}} (Haram)
* [[Brattvåg]] – {{Tettsted|6172}} (Haram)
* [[Åndalsnes]] – {{Tettsted|6192}} (Rauma)

Ålesund, Molde, Kristiansund, Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes har bystatus.