Redigerer Mølen (avsnitt)

== Geologi ==
Mølen er en del av [[raet]], en [[endemorene]] fra [[Yngre Dryas]], slutten av siste istid. Finere masser og mindre stein er blitt vasket ut og har etterlatt den karakteristiske ryggen av stor rullestein. Steinene er av bergarter fra store deler av Østlandet og viser at isen har flytt i hovedretning nord-sør.

På Mølen er også fast fjell synlig. På Saltstein, en odde mot sør og nærmest rullesteinsstranden, finnes sjeldne spor etter den såkalte [[Brunlanesvulkanen]]. Selve vulkanen som landskapsform er borte forlengst, men de mørke bergartene på Saltstein er rester av en forkastet og dypt erodert skjoldvulkan.<!-- Rester finner vi også på Oddane og på skjæra mellom Oddane og, samt sør på.-->

De langstrakte oddene på Saltstein består av vekselvise lag av lavaer og vulkanske asker. Lavaene er mørke bergarter med hvite flekker. De hvite flekkene var opprinnelig gassfylte blærerrom. Vulkanske asker kan sees som lag mellom enkelte lavaer og de er oftest svært lagdelte og grønne eller brunlige. Askene ble til ved vulkanske eksplosjoner. Helt vest på Saltstein er det et ca. 4 meter tykt lag med store og små bergartsbruddstykker. Dette laget ble til ved en vulkansk kjempeeksplosjon.
Smeltemasser av [[basalt]] og [[rombeporfyr]] trengte seg opp gjennom vulkanen etter at lavaene hadde flytt utover. Disse smeltemassene kan vi idag se som øst-vest gående ganger på Saltstein.

I sein karbontid var det basaltisk [[vulkanisme]] ved [[Skien]], [[Holmestrand]], [[Jeløya]] og på [[Krokskogen]] og [[Kolsås]] sør for [[Oslo]]. Dette var den tidligste vulkanismen i Oslofeltet. Lavastrømmene var lik dem vi finner på basaltvulkaner i dag, f.eks. på Island, Etna og Hawaii, men Brunlanesvulkanen har en svært spesiell sammensetning som vi i dag finner øst i Kongo ved byen Goma.

Svabergene på Saltstein er skuret og polert av isbreen under siste istid. [[Skuringsstripe]]r viser at breen beveget seg fra nord mot sør.