Redigerer Møkkakjeller (avsnitt)

==Historikk==
[[Fil:Bidrag til Bygningsskikkens Udvikling paa Landet i Norge - no-nb digibok 2011060804030-13.jpg|thumb|Plantegning av [[bondegård|gårdshus]] i Norge fra 1800-tallet med [[stue]] og [[fjøs]] med gjødselskjeller i samme bygning.{{byline|type=Tegning|''Bidrag til Bygningsskikkens Udvikling paa Landet i Norge'' utgitt 1865|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Stange Ske gaard IMG 1577.JPG|thumb|[[Bondegård]] i [[Stange]] sørvest for Hamar med kombinert [[driftsbygning]] som består av [[låve]] og [[fjøs]] (hvitkalket del) med møkkakjeller under (bak kjellerportene){{byline|2013}}]]
Fra gammelt var [[Kjeller (arkitektur)|kjeller]]en bygd slik at en kunne sope [[møkk]] via møkkarenna i [[fjøs]]et (båsfjøs) og rett ned gjennom ei luke i gulvet. Luka ble forsøkt holdt så tett som mulig, men lukt av [[forråtnelse]]sgasser og [[ammoniakk]] var en velkjent del av livet på landet. [[Utedo]]en var gjerne koplet på ved at den var plassert med direkte nedfall til møkkakjelleren.

Møkkakjelleren ble tømt ved hjelp av [[møkkakjerre]] og [[møkkagreip]] som en del av [[våronn]]a. Det kaltes for å spre hevd (hebd) eller [[møkkaspredning]]. En måtte passe på ikke å puste inn for mye av gassen. Dødsfall av gassforgiftning forekom, men mer vanlig var såre øyne og andre irriterte slimhinner.

Moderne spreing av møkk som gjødsel foretas ofte som [[gylle|gylling]]. Dette innebærer å blande ut møkken i vann, pumpe denne blandingen på en tank som kan trekkes av traktor og sprute blandingen fra tanken, ut over bondens åkre og enger. Denne gjøres først på vårparten og gjentas så gjerne utover sommeren. Gylling er en effektiv arbeidsmåte, men gir mye større luktplager for naboer enn spredning av fast møkk. Avrenning av gylle til nærliggende vassdrag er også et problem. Det siste kan bli spesielt ille hvis gyllingen foretas mens det fremdeles er tele i jorden.