Redigerer Mário Soares (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===

Mário Soares var sønn av Elisa Nobre Baptista og [[João Lopes Soares]]. Faren var republikansk politiker og koloniminister og grunnla og ledet skolen Colégio Moderno.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.museu.presidencia.pt/presidentes_bio.php?id=141|tittel=Museu da Presidência da República|besøksdato=2017-01-08|verk=Museu da Presidência da República|arkiv-dato=2020-08-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200812214003/http://www.museu.presidencia.pt/presidentes_bio.php?id=141|url-status=død}}</ref>

Fra 1942 studerte Soares historie og filosofi ved [[Universitetet i Lisboa]]. Etter at han fullførte dette studiet, begynte han i 1952 å studere rettsvitenskap, et studium som varte til 1957.<ref name=":0" /> Etter å ha arbeidet ved Colégio Moderno, begynte han samme år som advokat.<ref name=":0" />

I 1940-årene kom han inn i ungkommunistiske kretser. Han sluttet han seg til [[Partido Comunista Português]] (PCP) i 1944 og kom med i ledelsen for ungkommunistene i Lisboa.<ref name=":0" /> Fra 1946 til 1948 var han medlem av sentralkomiteen i [[Movimento de Unidade Democrática]]s ungdomsbevegelse.<ref name=":0" /> I 1946 ble han for første gang arrestert av det hemmelige politiet [[Polícia Internacional e de Defesa do Estado|PIDE]].<ref name=":0" />

Soares ledet i 1948–49 presidentkampanjen til general [[José Norton de Matos]].<ref name=":0" /> I 1952 gikk han ut av kommunistpartiet og deltok i grunnleggelsen av [[Resistência Republicana]], et ikke-kommuistisk alternativ på venstresiden.<ref name=":0" /> Soares ble organisasjonens representant i [[Directório Democrato-Social]] i 1956. I 1958 arbeidet han for presidentkandidaturet til general [[Humberto Delgado]].<ref name=":0" />

I februar 1949, mens han satt fengslet, giftet Soares seg med skuespilleren [[Maria Barroso|Maria de Jesus Simões Barroso]].<ref name=":0" />

=== Sosialistpartiets leder ===
I april 1964 grunnla Francisco Ramos da Costa, [[Manuel Alfredo Tito de Morais|Manuel Tito de Morais]] og Mário Soares [[Acção Socialista Portuguesa]] (ASP) i [[Genève]]. Ideologisk sto den for en blanding av [[sosialdemokrati]]ske og [[Liberalisme|liberale]] tanker.<ref>{{Kilde www|url=http://www.politipedia.pt/accao-socialista-portuguesa-1964/|tittel=Acção Socialista Portuguesa (1964)|besøksdato=2017-01-08|forfattere=|dato=|verk=Politipedia|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2017-07-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170718152003/http://www.politipedia.pt/accao-socialista-portuguesa-1964/|url-status=yes}}</ref> Soares fikk ansvar for internasjonale forbindelser.  
	 
Etter flere fengselsopphold var Soares fortsatt ubøyelig. Sammen med kona Maria Barroso og barna Isabel og [[João Barroso Soares|João]] deporterte regimet ham i mars 1968 med skip til [[São Tomé og Príncipe]]. Der ble han til november. [[António de Oliveira Salazar|Salazar]] hadde fått slag og var sommeren 1968 blitt avløst av [[Marcelo Caetano]], og han tillot Soares å returnere til Lisboa.
	 
Ved valget i 1969 var Soares listetopp for valgalliansen [[Comissão Eleitoral de Unidade Democrática]] (CEUD).<ref name=":0" /> Etter at han ble kjent med at det hemmelige politiet forberedte en ny sak mot ham, reiste han i april 1970 i eksil og slo seg ned i [[Paris]].<ref name=":0" /> I 1973 ble ASP til [[Partido Socialista]] (PS) ved en kongress i Vest-Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=http://www1.ci.uc.pt/cd25a/wikka.php?wakka=ps2|tittel=PS - Biografia Alongada|besøksdato=2017-01-08|forfattere=|dato=|verk=|forlag=Centro de Documentação 25 de Abril, Universidade de Coimbra|sitat=}}</ref> Soares ble partileder.<ref name=":0" />

Etter [[nellikrevolusjonen]] vendte Soares tilbake til Portugal. Han ble utenriksminister i de midlertidige regjeringene fra mai 1974 til mars 1975. Han ble dermed involvert i forhandlingene om uavhengighet for Portugals kolonier i Afrika:<ref name=":2" /> [[Angola]], [[Guinea-Bissau]], [[Kapp Verde]], [[Mosambik]] og [[São Tomé og Príncipe]]. Soares gikk ut av regjeringen og protesterte mot kommunistenes innflytelse, blant annet i den sosialistiske pressen.<ref name="Birmingham, 2003, s. 191-192">Birmingham, 2003, s. 191-192.</ref>

Som partileder dominerte Soares sosialistpartiet.<ref name="Heidar og Berntzen, 1993, s. 288" /> Gjennom kontaktene han hadde til andre partier i [[Sosialistinternasjonalen|Den sosialistiske internasjonale]] fikk partiet økonomisk støtte.<ref name="Heidar og Berntzen, 1993, s. 285">Heidar og Berntzen, 1993, s. 285.</ref> Soares utviklet gode forbindelser til sosialdemokrater i Vest-Europa, inkludert Sverige, Storbritannia og Vest-Tyskland. Gjennom dette sikret sosialistpartiet seg støtte til å bygge partiapparat og drive politisk mobilisering. Særlig viktig var forholdet til [[Willy Brandt]] og det tyske [[SPD]] og den økonomiske støtten som ble gitt gjennom dem.<ref>Evans, 2012, s. 79.</ref>

=== Statsminister i to perioder ===
[[File:Mario Soares door Den Uyl in Catshuis ontvangen Mario Soares, mevrouw Soares …, Bestanddeelnr 927-1691.jpg|mini|Soares (til venstre) på besøk i [[Nederland]] med sin kone, [[Max van der Stoel]] (utenriksminister), og [[Joop den Uyl]] (statsminister), utenfor [[Catshuis]] (statsministerens residens), 4. mai 1974. {{byline|Hans Peters/Nationaal Archief}}]]
Soares ledet sosialistpartiet ved valget til grunnlovgivende forsamling i 1975. Ved valget 25. april 1975 oppnådde PS 37,9 % av stemmene, mot det kommunistiske PCPs 12,5 %.<ref>{{Kilde www|url=http://eleicoes.cne.pt/raster/index.cfm?dia=25&mes=04&ano=1975&eleicao=ar|tittel=CNE  Resultados Eleitorais|besøksdato=2017-01-08|forfattere=|dato=|verk=|forlag=Comissão Nacional de Eleições|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160304232245/http://eleicoes.cne.pt/raster/index.cfm?ano=1975&dia=25&eleicao=ar&mes=04|arkivdato=2016-03-04}}</ref> Partiet hadde imidlertid ikke tilstrekkelig flertall til å danne regjering. Utover i 1975 tok radikale krefter kontroll over gårder og industrivirksomheter. Den 25. november 1975 forsøkte radikale offiserer seg på et kupp, men ble slått tilbake av den mer moderate offiseren [[António Ramalho Eanes]]. Eanes' grep om makten banet vegen for at Soares kunne bli statsminister.<ref name="Birmingham, 2003, s. 191-192"/>

Under ledelse av Soares ble Sosialistpartiet det største partiet også ved valget til nasjonalforsamlingen i 1976.<ref name="Heidar og Berntzen, 1993, s. 288"/> Ved dette valget fikk PS 34,9 % av stemmene.<ref>{{Kilde www|url=http://eleicoes.cne.pt/raster/index.cfm?dia=25&mes=04&ano=1976&eleicao=ar|tittel=CNE  Resultados Eleitorais|besøksdato=2017-01-08|forfattere=|dato=|verk=|forlag=Comissão Nacional de Eleições|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170302063822/http://eleicoes.cne.pt/raster/index.cfm?dia=25&mes=04&ano=1976&eleicao=ar|arkivdato=2017-03-02}}</ref> Den 23. juli 1976 ble Soares utnevnt til landets første statsminister etter innføringen av ny grunnlov tidligere samme år. Soares ledet en mindretallsregjering. I desember 1977 måtte han gå av som statsminister etter at et mistillitsforslag fikk flertall i nasjonalforsamlingen.<ref name="Heidar og Berntzen, 1993, s. 291" /> Soares dannet deretter en koalisjon mellom PS og høyrepartiet [[Partido do Centro Democrático Social]] (CDS), en ustabil regjering.

Sosialistpartiets slagord var «ja til sosialisme, nei til diktatur».<ref name="Heidar og Berntzen, 1993, s. 284">Heidar og Berntzen, 1993, s. 284.</ref> Til tross for radikal retorikk, markerte PS seg som et parti med klar antikommunistisk profil.<ref name="Heidar og Berntzen, 1993, s. 284" /> Gjennom dette appellerte partiet til middelklassevelgere. PS konkurrerte med [[Partido Social Democrata]] (PSD) om sentrumsvelgerne.<ref name="Heidar og Berntzen, 1993, s. 288">Heidar og Berntzen, 1993, s. 288.</ref><ref name="Heidar og Berntzen, 1993, s. 284" /> Den antikommunistiske profilen satte samtidig stopper for allianse med kommunistpartiet PCP.<ref name="Heidar og Berntzen, 1993, s. 284" /> Sosialistpartiets politikk gikk til høyre etter at Soares ble statsminister i 1976.<ref name="Heidar og Berntzen, 1993, s. 284" /> I 1979 ble partiprogrammet moderert og brakt mer i samsvar med den politikk partiet faktisk førte. Henvisningene til marxismen ble tatt ut av programmet.<ref name="Heidar og Berntzen, 1993, s. 284" /> PS utviklet seg til et prokapitalistisk parti som støttet Portugals medlemskap i [[NATO]] og som støttet [[europeisk integrasjon]].<ref>Heidar og Berntzen, 1993, s. 287–288.</ref> Soares og hans parti gikk inn for landets medlemskap i [[EF]]. Den 28. mars 1977 leverte han Portugals søknad. Den 12. juni 1985 ble medlemssøknaden godkjent. Portugal ble medlem av EF 1. januar 1986.

Statsminister Soares kom i konflikt med president [[António Ramalho Eanes]] og i juli 1978 oppløste presidenten regjeringen.<ref name="Heidar og Berntzen, 1993, s. 290">Heidar og Berntzen, 1993, s. 290.</ref> Dette skapte en vedvarende personlig konflikt mellom de to.  Soares og PS gikk bort fra avtalen med Eanes om ikke å støtte grunnlovsendringer som ville redusere presidentmakten. I stedet gikk partiet sammen med [[Aliança Democrática]] (AD) om å endre grunnloven, blant annet slik at statsministeren ikke lenger skulle stå politisk ansvarlig overfor presidenten, men i stedet nasjonalforsamlingen. Soares og PS fikk på sin side lovnad om at det ikke skulle foretas privatisering av sektorer som var nasjonalisert etter nellikrevolusjonen.<ref name="Heidar og Berntzen, 1993, s. 290"/> Grunnlovsendringen i 1982 avskaffet også Revolusjonsrådet.

Etter nyvalg i 1983 og langvarige forhandlinger gikk ''bloco central'', PS og PSD, i koalisjon med Soares som statsminister.<ref name="Heidar og Berntzen, 1993, s. 291"/><ref name="Heidar og Berntzen, 1993, s. 290"/> Soares utfordret da ikke president Eanes ytterligere, ettersom Soares selv hadde ambisjoner om å bli president og helst ikke ville innta et svekket presidentembete.<ref name="Heidar og Berntzen, 1993, s. 290"/> Soares' siste koalisjonsregjering gikk i oppløsning i 1985 og det ble nyvalg i oktober samme år.<ref name="Heidar og Berntzen, 1993, s. 291"/> Ved valget i 1985 gikk partiet på et nederlag, og fikk 20,8 % av stemmene.<ref>[http://eleicoes.cne.pt/raster/index.cfm?dia=06&mes=10&ano=1985&eleicao=ar Resultados Eleitorais] {{Wayback|url=http://eleicoes.cne.pt/raster/index.cfm?dia=06&mes=10&ano=1985&eleicao=ar |date=20170302063827 }}, Comissão Nacional de Eleições. 8. januar 2017.</ref>

=== President ===
[[Fil:Mário Soares e José Sarney 1988.jpg|mini|Brasils president [[José Sarney]] mottar president Mário Soares (1988).]]
Soares gikk av som partileder i 1985 for å stille til valg som president. Til tross for avgangen beholdt han sin innflytelse i partiet.<ref name="Heidar og Berntzen, 1993, s. 285"/>

Etter å ha fått 25,4 % av stemmene og nest størst oppslutning i første valgomgang ved presidentvalget i 1986, som [[Diogo de Freitas do Amaral]] vant med 46,3 %,<ref>{{Kilde www |url=http://eleicoes.cne.pt/raster/index.cfm?dia=26&mes=01&ano=1986&eleicao=pr |tittel=CNE  Resultados Eleitorais |besøksdato=2017-01-08 |forfattere= |dato= |verk= |forlag=Comissão Nacional de Eleições |sitat= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160304113132/http://eleicoes.cne.pt/raster/index.cfm?dia=26&mes=01&ano=1986&eleicao=pr |arkivdato=2016-03-04 }}</ref> gikk Soares seirende ut av andre valgomgang. Han fikk da 51,2 % av stemmene.<ref>{{Kilde www |url=http://eleicoes.cne.pt/raster/index.cfm?dia=16&mes=02&ano=1986&eleicao=pr |tittel=CNE  Resultados Eleitorais |besøksdato=2017-01-08 |forfattere= |dato= |verk= |forlag=Comissão Nacional de Eleições |sitat= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160304052123/http://eleicoes.cne.pt/raster/index.cfm?dia=16&mes=02&ano=1986&eleicao=pr |arkivdato=2016-03-04 }}</ref> I 1991 ble han gjenvalgt til presidentembetet i første valgomgang med en oppslutning på 70,4 %.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Heidar, Knut  | utgivelsesår = 1995 | tittel = Vesteuropeisk politikk: partier, regjeringsmakt, styreform | isbn = 8200225003 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504088 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://eleicoes.cne.pt/raster/index.cfm?dia=13&mes=01&ano=1991&eleicao=pr |tittel=CNE  Resultados Eleitorais |besøksdato=2017-01-08 |forfattere= |dato= |verk= |forlag=Comissão Nacional de Eleições |sitat= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160322162050/http://eleicoes.cne.pt/raster/index.cfm?dia=13&mes=01&ano=1991&eleicao=pr |arkivdato=2016-03-22 }}</ref> Soares var den første presidenten med sivil bakgrunn i den tredje republikk.<ref>Lobo, Pinto og Magalhães, 2012, s. 31.</ref>

Som president la Soares vekt på stabilitet og holdt til å begynne med lav profil.<ref name="Heidar og Berntzen, 1993, s. 291">Heidar og Berntzen, 1993, s. 291.</ref> Ved en ny grunnlovsendring i 1989 ble de siste henvisningene til sosialistiske målsettinger, opprinnelig innført i 1976, fjernet. Det ble mulig med privatisering av nasjonalisert virksomhet. Det meste av tiden han var president, kom statsministeren fra sentrum-høyrepartiet PDS, som dannet flertallsregjering. Soares gjorde seg gjeldende i politikkutformingen ved flittig bruk av presidentens vetomakt og ved oversendelse av lovforslag til konstitusjonstribunalet for grunnlovsprøving, begge deler særlig i andre presidentperiode.<ref>Neto og Lobo, 2012, s. 60–64.</ref>

Soares var president til 1996.

=== Senere virke ===
[[File:Mario Soares Carmo 1 1.jpg|thumb|Soares på Largo do Carmo ved 40-årsjubileet for nellikrevolusjonen 25. april 1974.]]
Fra 1999 til 2004 var han medlem av [[Europaparlamentet]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Mário Soares obituary|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/world/2017/jan/08/mario-soares-obituary|besøksdato=2017-01-08|etternavn=Hooper|fornavn=John|dato=2017-01-08|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> Soares håpet på å bli valgt til parlamentspresident, men forhandlingene mellom [[Det europeiske sosialdemokratiske parti]] og [[Det europeiske folkeparti]] om å dele på presidentvervet brøt sammen fordi Soares insisterte på at han skulle være president i første halvdel av parlamentsperioden.<ref>Evans, 2012, s. 80.</ref>

Soares forsøkte å komme tilbake som president i 2006, men tapte da presidentvalget. [[Aníbal Cavaco Silva]] fra sentrum-høyrepartiet [[Partido Social Democrata]] vant med 50,5 % av stemmene i første valgomgang. Soares fikk 14,3 % av stemmene.<ref>{{Kilde www|url=http://eleicoes.cne.pt/vector/index.cfm?dia=22&mes=01&ano=2006&eleicao=pr |tittel=CNE  Resultados Eleitorais |besøksdato=2017-01-08 |forfattere= |dato= |verk= |forlag=Comissão Nacional de Eleições |sitat= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120821133744/http://eleicoes.cne.pt/vector/index.cfm?dia=22&mes=01&ano=2006&eleicao=pr |arkivdato=2012-08-21 }}</ref> Hans gamle forbundsfelle [[Manuel Alegre]] fikk 20 % av stemmene.<ref>{{Kilde www|url=https://guardian.ng/news/portuguese-ex-president-mario-soares-dies-aged-92/|tittel=Portuguese ex-president Mario Soares dies aged 92|besøksdato=2019-01-13|dato=2017-01-07|språk=en-US|verk=The Guardian Nigeria Newspaper - Nigeria and World News}}</ref>

=== Død ===
[[File:Exéquias do ex-Presidente da República Portuguesa, Mário Soares 01.png|thumb|Fra statsbegravelsen i [[Hieronymittklostret]] januar 2017. [[Mohammed VI av Marokko|Marokkos konge]] i lyst antrekk i midten.]]
Soares ble 13. desember 2016 innlagt på [[Hospital da Cruz Vermelha]]. Han døde den 7. januar 2017. Regjeringen erklærte tre dagers landesorg.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mário Soares, former prime minister of Portugal, dies aged 92|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/world/2017/jan/07/mario-soares-former-prime-minister-of-portugal-dies-aged-92|besøksdato=2017-01-08|etternavn=Reuters|dato=2017-01-07|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> Kisten ble fraktet på hestevogn gjennom Lisboas gater ved gravferden 10. januar 2017. Til stede ved begravelsen var blant andre [[Felipe VI av Spania|Felipe VI]], [[Michel Temer]], [[Lionel Jospin]], [[Jose Sarney]] og [[Felipe Gonzalez]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.dailymail.co.uk/~/article-4105276/index.html|tittel=Foreign dignitaries attend funeral of former Portugal leader|besøksdato=2019-01-24|dato=2017-01-10|verk=Mail Online}}</ref>