Redigerer Lyststeder i Bergen (avsnitt)

==Historie==
Ved [[reformasjonen]] overtok Kongen kirkegodsene. På grunn av kostnader med [[Karl Gustav-krigene]] solgte kongen mange landeiendommer til rike embedsmenn og kjøpmenn i tiden 1660-1679. Interessen for gårdsdrift og landlivet ble vekket ut på 1700-tallet. [[Borgerskap|Byborgerne]] bygget da landsteder som ble kalt lyststeder og brukt til selskapelighet og annen adspredelse. Kontinentale forbilder for skikken finner man eksempelvis ved [[lystslott]] (''Maison de plaisance'') som [[Grand Trianon]] oppført i [[Versailles]]parken mellom 1670 og 1708 og «[[vingård]]er» som [[Sanssouci]]. 

Lystedene i [[Bergen]] ble i stor grad oppført tiden 1776-1807, en fredelig periode preget av økonomisk oppgang for handel og skipsfart. [[Danmark-Norge]] tjente godt på sin nøytralitet under [[Napoleonskrigene]]. På begynnelsen av 1800-tallet var det oppført 70-80 lyststeder rundt Bergen. Lyststedene ble bygget som frittliggende byborgerhus plassert iøynefallende i terrenget. For tilkomst til lyststedene ble det som regel benyttet båttransport. 

===Utforming===
De frittliggende husene ga mulighet for en flottere arkitektonisk utforming enn det ville vært mulig inne i byen. Som regel er lyststedene [[symmetri]]ske hus med plan av [[barokk]]typen med doble romrekker. Bygningene er preget av to hovedformer. På 1700-tallet dominerer enetasjeshus med midtark med [[saltak]] eller [[valmtak]]. Våningshusene på 1800-tallet er som regel kubiske, toetasjes hus med [[valmtak]] og nyklassisistiske fasader. På 1800-tallet fikk også flere av lyststedene valmtak med flatere vinkel og hoved[[fasade]] utstyrt med en [[antikk]] [[tempel]]front. 

Etter at Norge fikk sin første bygningsfredningslov i [[1920]], ble mange av lyststedene i Bergen listeført som fredete bygninger.

===Lysthager og -parker===
Mange av lyststedene fikk også anlagt [[geometri]]ske hager påvirket av franske slottsparker. Utover på 1800-tallet kom også de engelske landskapshagene til å prege en rekke av lyststedene ved Bergen. Både større og mindre prydhager ble bl.a. anlagt ved [[Store Milde]], [[Stend hovedgård]], [[Damsgård hovedgård]], [[Fastings Minde]], [[Slettebakken hovedgård]], [[Frydenlund (Bergen)|Frydenlund]], [[Thomas Erichsens Minde]], [[Elsesro]], [[Christinegård]], [[Årstad hovedgård]], [[Kronstad hovedgård]], [[Gravdal hovedgård]], [[Stamerhuset]] og [[Hellandshuset]].

===Festligheter===
I den første tiden brukte kjøpmennene lyststedene til fester for menn. Etter en skildring av festlighetene av [[Henrik Steffens]] fra 1794 fikk hver mann først en halv flaske [[Madeira (vin)|madeira]] og to flasker [[Bordeaux (vin)|bordeauxvin]] til maten. I tillegg fikk man også skjenket [[rødvin]], sterkvin fra [[Málaga]] og senere kaffe og [[cognac]]. Til frokost neste morgen fikk man madeira og cognac. Utover på 1800-tallet deltok også kvinner i festlighetene.<ref>Trebbi, Marco: ''Sandviken - Enestående i Norge - integrert i Europa'', [[Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene]], Museum Vest, s. 16</ref> I en samtidig nedtegnelse ble festlighetene ved konsul [[August Konow]]s [[Gravdal hovedgård]] bekrevet slik: «''Mange av konsulens venner tilbragte sommerkveldene på [[herregård]]en som ble brukt som lyststed. På storhusets halvrunde [[veranda]] ut mot parken og bukten satt bykjøpmenn, [[embedsmenn]] og [[offiser]]er og nød den perlende vinen fra husets kjeller. Den gamle, forhenværende skipper og hoffagent [[Herman Didrich Janson]] skålte godmodig med [[biskop]] [[Johan Nordahl Brun]], og [[Niels Vibe|krigskommissær Wibe]] diskuterte med verten dagens politikk. Andre gjester kunne være overlærer [[Lyder Sagen]], [[Wilhelm Frimann Koren Christie|president Christie]], [[Edvard Hagerup|stiftsamtmann Hagerup]], major Hesselberg og mange flere. Fra tid til annen kunne man høre [[spinett]]ets toner fra hallen hvor det ble danset stivt og høytidlig. Damene holdt med anstand de lange kjoleslepene med den ene hånden, mens den andre hånds fingerspisser ble holdt elegant løftet av kavalerene, og damenes vifter svingte i gullkjeder fra de nakne armene i takt med [[menuett]]en. I anleggets mange små veier gikk de hvitkledte jomfruene med sine kavalerer og pustet ut mellom dansene. En kunne høre latter fra kjeglebanen, som var et langt, lavt, hvitmalt hus ved siden av hagegjerdet og veien. Hvor stort et slikt selskap kunne være, kan en få et innblikk i når en hører at i en lys sommernatt kunne opp til 60 båter bli rodd fra Gravdalsbukten og ut på den blanke byfjorden mot den sovende by.''» <ref>Fossen, Kjell: ''Laksevågs historie'', bind I og bind II</ref>