Redigerer Lysikratesmonumentet (avsnitt)

== Historie ==
Den sirkulære konstruksjonen som er plassert på et høyt, kvadratisk podium, er det første greske monument som har søyler i den  korintiske søyleorden utvendig. Opprinnelig var monumentet kronet tripod i bronse, som var plassert på en base rikt dekorert med blomster. Bronsetripoden var premien som Lysikrates' kor vant. I [[frise]]ne vises episoder fra [[myte]]n om [[Dionysos]]. Ritualene i tilbedelsen av ham utviklet seg til det [[Antikkens greske teater|greske teateret]].<ref>Herbert F. </ref> 

I 1658 ble et fransk [[kloster]] i [[Kapusinerordenen]] grunnlagt like ved monumentet, og i 1669 kjøpte de området der Lysikratesmonumentet står. Det var den gang kjent som «[[Demosthenes]]' lanterne»<ref>J. </ref> En tolkning av en inskripsjon på monumentet, foretatt av [[Jacob Spon]] fastslo hva dets opprinnelige betydning var.<ref>Spon, ''Voyage d'Italie, de Dalmatie, de Grèce et du Levant'', (1678) vol. </ref> De unge britiske arkitektenen [[James Stuart (1713–1788)|James Stuart]] og [[Nicholas Revett]] foretok oppmålinger og publiserte i 1762 de første tegningene av monumentet i verket ''Antiquities of Athens'', utgitt i London. Takket være gravyrene de publiserte ble monumentet berømt i Frankrike og England, og de «forbedrede» versjonene ble bygget og brukt som fokuspunkt i mange [[landskapshage|engelske landskapshager]]. Da [[Lord Byron]] besøkte Hellas for andre gang overnattet han i klosteret. I 1818 plantet broder Francis Hellas' første tomatplanter i klosterhagen. I 1821 ble klosteret brent ned under den ottomanske okkupasjonen av Athen, og deretter revet. Monumentet overlevde og ble etter dette utsatt for vær og vind.<ref>Cou 1893.</ref> Munkene prøvde i 1829 å selge det til en engelskmann på reise, men det var for tungvint å demontere og frakte, så handelen ble avlyst. Lysikratesmonumentet hadde nå fått status som et ikon i gjenoppdagelsen av gresk kultur.

Franske arkeologer gravde monumentet frem fra ruinene av klosteret og lette etter manglende arkitektur-elementer. Det ble restaurert i 1876–1887 under ledelse av arkitektene François Boulanger og E. Loviot og tilsyn fra den franske regjeringen.