Redigerer Lysias (avsnitt)

== Liv og virke ==
I henhold til [[Dionysios fra Halikarnassos]] og forfatteren av et verk tilskrevet [[Plutark]], var Lysias født i 459 f.Kr. i [[Siracusa]] på [[Sicilia]], noe som er på linje med tradisjonen at Lysias nådde, eller passerte, 80 år. Denne datoen var åpenbart oppnådd ved å beregne bakover fra grunnleggelsen av den greske kolonien [[Thurioi]] (444 f.Kr.), ettersom det var en tradisjon at Lysias hadde gått der i en alder av femten år. Moderne historikere har generelt plassert hans fødsel senere til ca. 445 f.Kr. og plassert reisen til Thurioi til rundt 430 f.Kr.<ref>Nails, Debra (2002): ''The People of Plato'', Hackett, s. 190</ref><ref>Todd, S.C. (1996): «Lysias» i: ''[[The Oxford Classical Dictionary]]'', 3. utg.</ref>

Hans far Kephalos var en innfødt av greske Siracusa, og på invitasjon fra [[Perikles]] hadde bosatt seg i Athen. Åpningsscenen til [[Platon]]s [[Staten (dialog)|''Staten'']] er satt i huset til hans eldste sønn filosofen [[Polemarkhos]] i [[Pireus]]. Tonen i bildet stadfester inntrykket av at den sicilianske familien var velkjent for [[Platon]], og at deres hus må ha vært de mest gjestmilde for en slik samling. I tillegg åpner Platons dialog ''[[Faidros]]'' med at Faidros kommer fra en samtale med Lysias i huset til [[Epikrates av Athen]]: han møter [[Sokrates]] som han vil lese og diskutere den talen til Lysias som han har hørt.<ref>Platon: [http://www.sacred-texts.com/cla/plato/phaedrus.htm ''Phaedrus''] (Faidros), oversatt av Benjamin Jowett, 1871, i engelsk oversettelse</ref>

Ved den nye kolonien Thurioi ved [[Tarantobukta]] i [[Italia]] ''kan'' gutten ha sett [[Herodot]], da en mann midt i livet, og et vennskap kan ha oppstått mellom dem til tross for aldersforskjellen. Det er sagt det var her Lysias begynte sine studier i retorikk — uten tvil under en mester fra muligens den sicilianske skole, og ifølge tradisjonen under [[Tisias]],<ref name="Tisias">[http://www.americanrhetoric.com/corax&tisias.htm «Kakou Korakos Kakon Oon»: Rhetoric & the Story of Corax vs. Tisias], ''American Rhetoric''</ref> en elev av [[Korax]] fra Siracusa, hvis navn er knyttet til de første forsøkene å formulere retorikk som en kunstart eller fag.<ref>Korax sier å ha vært den første tradisjonelle grunnleggeren av håndbøker innen juridisk retorikk. Se Kennedy, G (1964): ''The Art of Persuasion in Greece'', Princeton University Press, s. 59.</ref> I tiden 415- til 413 f.Kr. gikk [[den sicilianske ekspedisjon|den athensk ekspedisjon]] til Sicilia under [[Peloponneskrigen]]. Etter en umiddelbar suksess, ble ekspedisjonen til å bli en absolutt katastrofe for de athenske styrkene. Athens harde nederlag fikk også konsekvenser for de som var allierte eller sympatisk innstilt til bystaten, og i Thurioi ble Lysias og hans eldre bror Polemarkhos, med tre hundre andre, ble anklaget og fordrevet fra byen. De bosatte seg i Athen i 412 f.Kr.

Lysias var som Polemarkhos var rike etter å ha arvet eiendom fra deres far. Det faktum at de eide hus og eiendom viser at de ble klassifisert som ''isoteleis'' (ἰσοτελεῖς), det vil si at de ikke var borgere av Athen, men betalte samme skatt som borgere, og var unntatt fra den særlige skatt (μετοίκιον) som utenlandske bosatte betalte. Polemarkhos hadde et hus i selve Athen mens Lysias tok et i [[Piraeus]] som var nær deres skjoldfabrikk som sysselsatte 120 håndverkere (slaver).

I 404 f.Kr. ble [[de 30 tyranner]] etablert i Athen under beskyttelse av en garnison fra [[Sparta]]. Et av deres tidligste grep var angrep på rike bosatte utlendinger, ''métoikos'', [[metoik]]ere, som ble oppfattet som misfornøyde med det nye styre. Lysias og Polemarkhos var på en liste over ti stykker som var utpekt som de første ofrene. Polemarkhos ble arrestert og tvunget til å drikke gift fra [[selsnepe]]. Lysias lyktes så vidt å rømme ved hjelp av en stor bestikkelse. Han slapp ut bakdøren i det hus han ble holdt fanget og tok en båt til [[Megara]]. Det synes som ham ga store tjenester til andre flyktninger under diktaturet i Athen, og i 403 f.Kr. foreslo [[Thrasybulos]], [[athen]]sk [[strategos]], at disse tjeneste skulle bli anerkjent som overdragelse av borgerskap. Bulen (βουλή, ''bulḗ''), borgerrådet, var imidlertid ennå ikke opprettet, og forslaget kunne således ikke bli introdusert til [[Ekklesia (antikkens Hellas)|ekklesia]], den demokratiske folkeforsamlingen.

De politiske fraksjoner som sto mot hverandre i Athen kan beskrives som [[Oligarki|«oligarkiske»]] (tilhengere av fåmannsvelde) og [[Demokrati|«demokratiske»]] (tilhengere av folkestyre), og politikk beskrevet av Lysias mente at «intet menneskelige vesen er ved sin natur oligarkisk eller demokratisk, men hvilken enn konstitusjon som gir fordeler til enkeltindivid er det som han vil like å se etablert». Dette avsnittet antyder at uansett hvilken ideologi en person velger å støtte er den ikke basert på hans indre overbevisning eller prinsipper. To av hovedbegrepene i athensk politikk var folkelig deltagelse og kollektivt styre. Hver mannlig athensk borger, uansett fødsel, yrke, og med noen få unntak, økonomisk status, hadde rett til utøve makt som myndighetsperson eller rådsmedlem, og aktivt delta i beslutningsprosessene i rådet om han hadde eller ikke hadde noen offisiell posisjon. Valg var basert på likhetsprinsippet — «en mann, en stemme» — og ettersom athenerne var et direktedemokrati, var resultatet av valg uforutsigbart.<ref>Hermann, Gabriel (2006): ''Morality and Behaviour in Democratic Athens''. Cambridge University Press, s. 52</ref><ref>Flensted-Jensen, P., Nielsen, T.H. & Rubinstein, L. (2000): ''Polis and Politics:Studies in Ancient Greek History''. København: Museum Tusculanum Press</ref>

I løpet av hans senere år synes Lysias, antagelig relativt fattig grunnet tyrannenes griskhet og egen sjenerøsitet, å ha arbeidet hardt i en ny profesjon som logograf (taleskriver) som ble benyttet i rettssaker. Da han ikke var athensk medborger kunne han ikke selv delta i domstolen. Man antar at hans interesse for [[retorikk]] begynte via [[sofistene]] som besøkte hans fars hjem da han var tenåring. Gjennom hans studier av retorikk på Sicilia ble han selv en mester taleskriving, i henhold til Tisias.<ref name="Tisias"/> I Athen kunne hans oppdragsgivere variere, men først og fremst skrev han juridiske taler som senere ble framført for en domstol. 34 av hans taler er bevarte, men er likevel kun en liten andel. Tre av dem har blitt videreført av [[Dionysios fra Halikarnassos]].<ref>Jebb, R.C.; Esterling, P. E.; Edwards, M.J. (2000): ''Selections from the Attic Orators'', Judical Oratory, Bristol Phoenix Press</ref> Fra 403 og til 380 f.Kr. må han arbeidet ustoppelig. Hva som er kjent om hans personlig liv i disse årene er magert. I 403 f.Kr. kom han fram som anklager av Eratosthenes,<ref>Ikke den senere matematikeren og astronomen [[Eratosthenes]] i Alexandria av samme navn.</ref> den ene av de tretti tyrannene. Det var hans eneste direkte kontakt med politikken i Athen. Fortellingen at han skrev et forsvar for Sokrates som denne avslo å benytte, er antagelig oppstått fra en forveksling. Flere år etter Sokrates' død skrev sofisten [[Polykrates (sofist)|Polykrates]] (ca. 440-370 f.Kr.) et anklageskrift mot Sokrates som Lysias svarte på.<ref>Symonds, John Addington: [http://www.sacred-texts.com/lgbt/pge/pge14.htm ''A problem in Greek Ethics''], XII, s. 64</ref>

En mer autentisk tradisjon representerer Lysias for å ha talt i hans egen ''olympiakos'' <ref>olympiakos = panegyrisk lovprisningstale ved antikkens olympiske leker</ref> ved [[Antikkens olympiske leker|de olympiske leker]] i 388 f.Kr. som tyrannen [[Dionysios I av Syrakus]] hadde sent et storslått opplegg med telt dekorert med gull og tyrannens rikdom fargerikt vist fram ved antallet stridsvogner han stilte opp. Lysias løftet sin stemme for å fordømme Dionysios som, nest etter persiske Artaxerxes, som den verste fiende av Hellas.<ref>Lysias, Theodora.com</ref><ref>Dobson, J.F.: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0075%3Achapter%3D4%3Asection%3D1 ''The Greek Orators'']</ref> Det seneste arbeidet til Lysias som kan dateres, et fragment av talen ''For Ferenikos'', tilhører 381 eller 380 f.Kr. Han døde antagelig i eller kort etter 380 f.Kr.