Redigerer Lysaker Kemiske Fabrik (avsnitt)

== Begynnelsen ==
Wilhelm Mathias Sindings rolle var helt avgjørende. I 1845 hadde han ved hjelp av [[Røros Kobberverk|Røros kobberverk]] klart å utvikle en ekstraksjonsmetode for svovelutvinning av kismalm. Den tidligere verdiløse svovelkisen ble dermed en viktig råvare til svovelsyreproduksjon.

Advokatene Henrik og Jakob Homan forsto at Sinding var mannen som kunne  utvikle fabrikken på Lysaker og takket være nødvendig tilgang på kapital gjennom det etablerte interessentskapet, kom produksjonen i gang under navnet Lysaker Beenmølle og svovelsyrefabrikk. Sinding døde imidlertid i februar 1860 – bare 49 år gammel, like etter at man var kommet i gang på Lysaker.

Hele det opprinnelige anlegget var primitivt, og besto av to blykamre, inkludert to glassretorter, til produksjon og konsentrasjon av svovelsyre samt en benmølle.  Ved hjelp av svovelkis og ben – særlig gunstig var hvalben, kunne man produsere gjødsel som ville ha stor betydning for norsk landbruk. Produksjonen gikk ut på først å knuse bena ved hjelp av benknusevalser som veide 4,8 tonn. Deretter ble fettet trukket ut og massen behandlet med svovelsyre.

De første årene produserte man ca. 250 tonn svovelsyre og 500 tonn syrnet benmel. Direksjonen skjønte ganske raskt at man var avhengig av fagingeniører for å utvikle fabrikken videre. Den nødvendige kompetansen fant man ikke i Norge, og  i 1861 ble skotten John Cowan ansatt.  Etter fire år med ham som leder ble fabrikken et aksjeselskap.