Redigerer Lynghei (avsnitt)

==Lyngheienes utbredelse==
[[Fil:Niederhaverbeck Heidesandweg.jpg|miniatyr|[[Lüneburger Heide]] i Nord-Tyskland ligger på sandgrunn]]
Lyngheilandskapet har gjennom flere tusen år preget vestkystene av Europa, bl.a. i Norge, Danmark, England, Skottland, Irland og Portugal. Lyngheilandskapet er et [[kulturlandskap]] som før var utbredt langs kyster fra Lofoten i nord til [[Portugal]] i sør. Dette er en strekning på 3600 km, hvorav 1200 km ligger som et smalt belte langs Norges kyst. I tillegg er det store lyngheiområder i Irland og Storbritannia. Lyngheilandskapet er en særpreget naturtype, et produksjonsområde for jordbruket, et viktig friluftsområde og del av vår felles europeiske kulturarv.<ref>[https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M23/M23.pdf  Kaland og Kvamme 2013]
</ref>

Lyngheilandskapet er basert på samspill mellom mennesker, dyr og planter. Et mildt kystklima gjorde det 
mulig å holde husdyr på beite gjennom hele året. Vintergrønn røsslyng utgjorde en viktig del av vinterfôret. I dag er lyngheiene viktige friluftsområder for millioner av europeere og et viktig bidrag til det biologiske mangfoldet i Vest-Europa.

Lyngheilandskapet hører til Vest-Europas eldste menneskeskapte landskap. Steinalderbøndene skapte lyngheier med øks, ild og ikke minst beitende husdyr på helårsbasis. Ryddingen begynte for omtrent 5000 år siden, men først i vikingtiden var hele Vest-Europas kyst omdannet til et åpent landskap. Prosessen tok mer enn 3000 år. 

Arealene med lyngheilandskap har på 1900-tallet stadig blitt redusert. Omlegging i landbruket og turisme med hyttebygging har gjort at det bare finnes små flekker igjen.<ref>[https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M23/M23.pdf  Kaland og Kvamme 2013 s.11] </ref>

Kystklimaet begrenser dybden av lyngheilandskapet innover i landet. Lyngheiene følger den lange vestkysten fra Agder til Lofoten og i tillegg på øyer lengst sør i Østfold. Klimaforskjellene fra vest mot øst, på tvers av kystlinjen, har ført til at lyngheibeltet aldri har vært mer enn 15-40 km bredt. ''Øst for denne grensa faller for mye av nedbøren vinterstid som snø slik at husdyra ikke finner nok fôr på beitet''. Derved har det vært mer lønnsomt for bøndene å fôre dyrene inne gjennom vinteren, og ha skog i utmarka. Til tross for den langstrakte utbredelsen er kystlyngheiene en relativt homogen vegetasjonstype. Men vegetasjonen i lyngheiene varierer avhengig av klima, eksposisjon, jordsmonnstype og høyde over havet.<ref>[https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M23/M23.pdf  Kaland og Kvamme 2013 s.28] </ref>
I Danmark brukes betegnelsen [[hede]] om et landskap som botanisk sett er svært likt lyngheiene i Norge. Samme landskapstypen går igjen i nordlige deler av Tyskland, samt andre steder i verden. Hedelandskapet er på utvasket morene, og den opprinnelige skogen er fjernet for å skaffe åker og beitemark. Etter noen tids drift som beitemark, eroderte regnvann humus og husdyrgjødsel så dypt, at nesten bare sand var igjen i topplaget og bare de mest hardføre planteslagene holdt seg. Videre gårdsdrift lot seg ikke vedlikeholde. Hedene (og de tyske «Heide»-ne) er i dag mest til friluftsbruk. 

I nasjonalparken i Hvaler i Østfold er det et areal med lynghei. Denne lokaliteten var nordligste del av den Sørskandinaviske lyngheisonen som fortsatte langs Bohuslãn og Halland. Aktiv skogplanting tidlig på 1900-tallet har nesten utslettet de svenske lyngheiene, men organisasjonen Västkust-stiftelsen har i de senere år restaurert lyngheier i Göteborgområdet.<ref>[https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M23/M23.pdf  Kaland og Kvamme 2013 s.45] </ref> 

I Europa tok den tradisjonelle bruken av lyngheiene slutt tidlig på 1900-tallet og bøndenes kunnskap om driftsformer knyttet til lynghei forsvant. I Norge derimot holdt disse tradisjonene seg til 1960-tallet. Eldre kystbønder hadde derfor fram mot vår tid kunnskap om den tradisjonelle driftsmåten. Slik var det ikke i Europa. Norge har derfor påtatt seg en forpliktelse til å forvalte lyngheiene og kunnskapen om dem som en europeisk kulturarv.<ref> [https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M23/M23.pdf  Kaland og Kvamme 2013 s.39]</ref> 

Regjeringen vedtok 7. mai 2015 at kystlynghei har status som ''utvald naturtype''. Vedtaket omfatter 388 viktige og 284 svært viktige lokaliteter med et samla areal på 834 km². 
{{sitat|Ein uerstatteleg del av det norske naturlandskapet kan gå tapt. Kystlyngheia får derfor eit stempel som sier at den er viktigare enn annen natur. |Klima- og miljøminister [[Tine Sundtoft]]<ref>https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/kystlynghei-har-blitt-utvald-naturtype/id2410254/ Nyheitsmelding fra Regjeringen 7.mai 2015</ref> }}