Redigerer Lusitania (avsnitt)

==Historie==
{{sitat|Og dog landet nord for [[Tajo|Tagus]], Lusitania, er den største av de iberiske folkene, og er det folket som romerne drev krig mot lengst.|Strabon<ref>[[Strabon]]: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Strabo/3C*.html ''Geography'']. Penelope.uchicago.edu.</ref>}}

Lusitanerne nevnes første gang av [[Titus Livius]] i [[218 f.Kr.]], da som [[leiesoldat]]er som kjempet for [[Karthago]]. De skal også ha kjempet mot romerne i [[194 f.Kr.]], og var til tider alliert med [[keltiberere|keltibererne]].

I [[179 f.Kr.]] feiret [[praetor]]en [[Lucius Postumius Albinus]] en [[romersk triumf|triumf]] etter å ha seiret over lusitanerne. Senere, i [[155 f.Kr.]], ble de ledet av Punicus (navnet antyder at han var en karthagensk general) og deretter Cesarus, og nådde [[Gibraltar]] før praetoren [[Lucius Mummius]] klarte å stoppe dem.

[[Servius Sulpicius Galba]] inngikk en falsk våpenhvile med dem, og mens lusitanerne feiret dette gikk han til angrep. Mange ble massakrert, og de overlevende ble solgt som slaver. Dette førte til et nytt opprør, ledet av [[Viriathus]], som snart ble drept av forrædere i lusitanernes rekker.

[[Prokonsul]]en [[Decimus Junius Brutus]] og [[Gaius Marius|Marius]] seiret også over dem, men de fortsatte å gjøre motstand og brukte [[gerilja]]taktikk mot romerne. De allierte seg senere med styrkene til [[Sertorius]] (død [[72 f.Kr.]]), og først under [[keiser Augustus]] ble de pasifisert; antagelig ble de også praktisk talt utryddet.

Dermed var erobringen av [[Den iberiske halvøy]] komplett, og omorganiseringen begynte. Denne ble fullført i [[14 f.Kr.]], da [[Hispania]] ble delt i tre provinser: Lusitania, Hispania Tarraconensis og [[Hispania Baetica]].

Romerne mistet kontrollen over Lusitania på [[400-tallet]] da [[visigotere]] invaderte Hispania.